Klassekampen.no
Torsdag 10. august 2017
I’m sorry, dave: Tenkende roboter som HAL i filmen «2001: En romodyssé» er langt unna. Men vi gir maskinene for mye av våre oppgaver, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Filmweb
Maskinen sier at du tar feil
Den største trusselen fra kunstig intelligens er ikke onde roboter, men at vår menneskelighet utarmes.

kommentar

Dataprogrammer som «korrigerer» rettskriving er ikke noe nytt i norsk presse. Det er cirka femten år siden Bergens Tidende kunne melde i spalten for fødselsdager at «E-posten har bursdag i dag. Vi gratulerer!». En litt underlig melding, og det viste seg at det ikke hadde noe med viktige datoer i informasjonsteknologiens historie å gjøre. Det var en jente ved navn (eller kallenavn) Mailen som fylte år. Dette kunne ikke retteprogrammet godta, og reagerte med å «korrigere» det.

At dataprogrammer ikke kan tenke, er imidlertid ikke noe problem for norsk presse, som i dag til og med bruker dem til å språkvaske kronikker. I forrige uke gikk det riktig galt da en professor, en meget skrivefør norskfilolog, for første gang var blitt spurt om å skrive en kronikk for VG. Da han så kronikken på trykk, fikk han seg noen overraskelser. Blant annet var ordet «tilgjeving» rettet til «tilgrising». Ikke helt det samme. Programmet forsto tydeligvis ikke nynorsk – og fant et annet ord som begynte på «tilg».

Professoren reagerte, og ba sporenstreks VG om å trykke den riktige versjonen av kronikken. Først nektet avisen det, de sa de ikke hadde plass. Men etter massiv oppmerksomhet i sosiale medier skjønte de at dette kunne være ødeleggende for deres omdømme – og for tilgang på gratis kronikker fra akademikere. Men ville de snudd om forfatteren ikke hadde vært en anerkjent professor?

Eksemplet viser hvordan vi lar dataprogrammer overta oppgaver som vanligvis krever menneskelig kompetanse (i dette tilfelle språkvask), og synes dette er OK, selv om vi vet at kvaliteten forringes. Det blir jo billigere, og kanskje også fordi den menneskelige kompetansen på visse felter er nedadgående, lar man dette skje.

Det er dette som er den mest nærliggende trusselen fra kunstig intelligens. Ikke at tenkende roboter ala HAL (fra filmen 2001: En romodyssé) tar over styringen – det vil ikke skje på lenge. Men at vi av bekvemmelighet og økonomiske hensyn lar «tenkende» maskiner ta over mer og mer av våre gjøremål. Og at vi etter hvert venner oss til dette og synes det er en grei pris å betale, som mange faktisk syntes å gjøre i den nevnte saken. Selv om det gradvis utarmer vår menneskelighet.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. august 2017 kl. 14.10

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk