Klassekampen.no
Torsdag 10. august 2017
SAMLER MAKT: Regjeringen i Venezuela setter den oppoissjonskontrollerte nasjonalforsamlingen ut av spill. Bildet er fra en protest mot regjeringen forrige søndag. FOTO: Wil Riera, AP/NTB SCANPIX
Maduro samler makt og gjør kløftene i regionen dypere:
Deler nabolaget
ALLIANSE: 17 land fordømmer Nicolas Maduro. FOTO: AP/NTB SCANPIX
SPLID: Nicolas Maduros nye grunnlovsforsamling øker de regionale spenningene i Latin-Amerika.

Venezuela

Venezuelas nye og regjeringslojale grunnlovsforsamling erklærte natt til i går at den er landets øverste maktorgan. Dermed fratar president Nicolas Maduro landets nasjonalforsamling, som siden 2015 har blitt kontrollert av opposisjonen, makt til å stanse lover grunnlovsforsamlingen vil gjennomføre.

Maduro, som vant valget etter Hugo Chavez sin død i 2013, har beskyldt opposisjonen i nasjonalforsamlingen for å sabotere tiltak som skal bøte på den økonomiske krisa Venezuela står i.

Opposisjonen, som boikottet valget til grunnlovsforsamlingen, mener Maduro nå tar nok et «diktatorisk» grep for å beskytte sin stadig mer upopulære regjering. Samtidig får Maduro og regjeringen hard kritikk av FN for måten den opererer på for å beholde makten i møte med store protester.

Fakta:

Krise i Venezuela:

• En kombinasjon av lave oljepriser, feilslått politikk, korrupsjon og økonomisk sabotasje fra regjeringsmotstandere har skapt en økonomisk, sosial og politisk krise i Venezuela.

• President Nicolás Maduro har blitt stadig mer upopulær. Opposisjonen ønsker å avsette ham, blant annet ved hjelp av både fredelige og voldelige protester.

• Maduro har svart på presset blant annet med å tilsidesette den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen.

To blokker krangler

Venezuela sørger nå for stadig større splid mellom to regionale blokker med ulike interesser og virkelighetsbeskrivelse.

På den ene sida står land som Brasil, Argentina, Colombia, Chile, Peru, Mexico, Paraguay, Uruguay og Costa Rica.

Disse landene, som i hovedsak styres av høyreregjeringer, møttes tirsdag i Lima, Peru. Der ble de enige om en felles fordømmelse av Venezuelas nye grunnlovsforsamling.

Til sammen ble 17 land på møtet i Peru enige om å bruke merkelappen «diktator» på Maduro.

– Vi er kronjuvelen

Samtidig, i Caracas, møttes representanter for den regionale samarbeidsorganisasjonen Alba, som ble opprettet i 2004 på initiativ fra Venezuelas president Hugo Chavez.

Alba består av Venezuela, Bolivia, Ecuador, Nicaragua og Cuba, samt en rekke mindre øystater, og ser seg som et venstrealternativ som skal styrke latinamerikansk uavhengighet.

Alba-møtet fordømte sanksjoner mot Venezuela og en «uakseptabel intervensjonistisk implementering hvis eneste mål er å ødelegge for regjeringen i Venezuela, for å sørge for regimeskifte».

I møte med kritikk fra både høyre og venstre, innenfra og utenfra, rettferdiggjør Maduro sine handlinger med advarsler om at USA forsøker å velte chavismen for å få kontroll over landets store, men nasjonaliserte, oljeressurser.

– Venezuela er den store premien, kronjuvelen, det er det de sier i gangene i Washington, sa Maduro på møtet i Caracas.

Anklagene fikk drahjelp da CIA-sjef Mike Pompeo i juli sa at USA ønsker et regimeskifte i Venezuela, og samarbeider med Mexico og Colombia for å sikre «et bedre resultat».

Mishandlingsmønster

En rapport fra FNs menneskerettighetskontor OHCHR kritiserer Venezuela for «utbredt og systematisk bruk av overdreven makt og vilkårlige anholdelser av demonstranter». FN beskriver et «mønster av andre menneskerettighetsbrudd, inkludert voldelige husraid, tortur og mishandling av de arresterte». Siden har 5051 mennesker blitt vilkårlig anholdt. Over 1000 skal fortsatt være arrestert.

FN sier venezuelanske myndigheter ikke svarte på etterforskernes henvendelser om å få komme til Venezuela, og at etterforskningen derfor har blitt gjort «på avstand», «inkludert fra Panama».

Rapporten baserer seg på 135 intervjuer med ofre og deres familier, vitner, sivilsamfunnsorganisasjoner, journalister, advokater, leger og utrykningspersonell.

FN har også vært i kontakt med riksadvokatens kontor, der riksadvokat Luisa Ortega, tidligere regnet som regjeringstilhenger, i helga ble avsatt etter å ha kritisert Maduro.

Tilbake i husarrest

Ifølge FN har også grupper knyttet til opposisjonen har under protestene «tydd til vold, med angrep rapportert mot sikkerhetsstyrker».

«Åtte tjenestemenn har blitt drept i sammenheng med demonstrasjonene», heter det i FN-rapporten, som oppfordrer «alle parter til å jobbe for en løsning» og «avstå fra vold og ta skritt mot meningsfull politisk dialog».

Opposisjonsledere som Leopoldo Lopez har oppfordret til voldelige protester, og bedt om at landets militære kaster Maduro. Lopez og Antonia Ledesma ble fredag sluppet ut etter noen dager i fengsel og på nytt plassert i husarrest.

I helga angrep opposisjonstilhengere en militærbase og stjal våpen. Lederen for angrepet skal være den tidligere offiseren og avhopperen Juan Carlos Caguaripano Scott. Han skal ha oppholdt seg i utlandet siden 2014, og i en video erklærer han opprør mot regjeringen.

Det er fortsatt uklart hvilken støtte denne regjeringsmotstanden har i landets væpnede styrker, som under chavismen har fått en stadig mer sentral rolle i statsapparatet.

eirikgs@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. august 2017 kl. 14.12

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk