Torsdag 10. august 2017
Fra søsterens ståsted: Denne uka debuterte Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngre søster, med romanen «Fri vilje», som er et oppgjør med storesøsterens skildring av familiehistorien i romanen «Arv og miljø».
Helga Hjorths roman kaster nytt lys over debatten om virkelighetslitteraturen, mener kulturdebattanter:
Gir fiksjonen et spark
Undersak

Vil ha debatt om levende modeller

Helga Hjorth håper at romanen hennes vil avføde en debatt om bruk av levende modeller i litteraturen, som også har med seg de levende modellenes perspektiv.

«Jeg fulgte debatten med interesse i fjor høst og så at dette perspektivet var ganske fraværende», skriver hun på e-post til Klassekampen.

Hjorth skriver at hun i romanen har forsøkt å vise hvordan det kan oppleves å bli brukt som levende modell.

«Å få alt sitt aller mest private detaljert eksponert i litteratur – uten at man selv har ønsket det. Uten at noen har bedt om tillatelse til det. Hva det gjør med en selv og hva gjør det med omgivelsene», legger hun til.

– Man kan si at romanene står i fare for å reduseres til et spørsmål om sannhet og framstilling av virkeligheten. Hva tenker du om det?

«Jeg er ikke ute etter å redusere «Arv og miljøs» verdi som litteratur. Det jeg ønsker å belyse er at det kan ha en stor omkostning for levende mennesker å bli utlevert i romanform, spesielt av personer som står dem nær, og at denne måten å bli utlevert på gjør det umulig å forsvare seg. Det er et perspektiv jeg mener noen forfattere i sterkere grad bør ta innover seg», svarer Hjorth.

Hjorth bedyrer at hun ikke er ute etter å overføre tilfellet hun har opplevd til en generell formel for hvordan litteratur skal leses og diskuteres.

«Romaner forholder seg til virkeligheten i helt ulik grad, men det finnes tilfeller der man er mye tettere på virkeligheten enn andre. Jeg har belyst et tilfelle der konkrete hendelser og mennesker ble beskrevet i en roman, og forsøkt å si noe om hvordan det oppleves fra den andre siden,» skriver hun.

Helga Hjorths roman svekker den såkalte virkelighetslitteraturens krav på å bli lest som ren fiksjon, hevder litteratur­eksperter.

bøker

I går kom det som ligger an til å bli blant høstens største litterære overraskelser: Helga Hjorth, forfatter Vigdis Hjorths yngre søster, gir ut roman for å ta et oppgjør med skildringen av familiehistorien i søsterens roman «Arv og miljø».

Dermed kan det være duket for nok en runde med debatt om hvor nært opp til virkeligheten forfattere bør skrive. Debattanter Klassekampen har snakket med, som riktignok ikke har rukket å lese romanen ennå, mener utgivelsen kaster nytt lys over debatten om den såkalte virkelighetslitteraturen.

– Det at du får en roman som imøtegår en annen roman, det er svært uvanlig. Jeg må jo si at det er originalt, sier Jakob Lothe.

Fakta

Ny Hjorth-roman:

• Helga Hjort, Vigdis Hjorths yngre søster, debuterer denne uka med romanen «Fri vilje».

• Boka er et oppgjør med søsterens roman «Arv og miljø», som utkom i fjor høst.

• I «Arv og miljø» skildrer Vigdis Hjorth en kvinne som i forbindelse med et arveoppgjør konfronterer familien med at hun har blitt utsatt for incest i barndommen.

• I «Fri vilje» skildrer Helga Hjorth liknende hendelser, men fra en yngre søsters perspektiv.

Et paradoks

Litteraturprofessoren og forfatteren av boka «Etikk i litteratur og film» (2016) var blant dem som mente det var problematisk når forfattere skriver fiksjon som ligger tett på virkeligheten, slik mange antar at Vigdis Hjorth gjorde i «Arv og miljø». Han ønsker Helga Hjorths roman velkommen.

– Jeg tror den kan lære oss noe om effektene virkelighetslitteraturen kan ha. Dette er et etisk minefelt. Her har du en person som føler seg krenket eller såret av en roman, og som slår kraftig tilbake, sier han.

Lothe syns det er et paradoks at Helga Hjorth har valgt å bruke samme sjanger som sin søster til å gi sin versjon av familiehistorien.

– På en måte leser hun den fiktive teksten som noe annet enn en roman, samtidig som hun velger å bruke romanens form selv, sier han.

I «Fri vilje» har Helga Hjorth skildret mange av de samme hendelsene som Vigdis Hjorth forteller om i «Arv og miljø»: farens død, arveoppgjøret og konflikten mellom søsknene, men fra den yngste søsterens perspektiv.

– Gjør hennes bok det vanskeligere å lese «Arv og miljø» som en fiktiv roman?

– Ja, ved å gi ut «Fri vilje», så reduserer hun fiksjonens virkefelt, sier Lothe.

Uærlige redaktører

Dramatiker Finn Iunker mener utgivelsen av Helga Hjorths roman gjør det vanskeligere å forsvare det standpunktet mange forsvarte i fjor høst: at «Arv og miljø» kan leses på sine helt egne premisser.

– Det kan stå roman på forsiden av en bok, men det betyr ikke at folk vil lese på en annen måte, sier Iunker.

Han kaller det «autonomi­estetikk», forestillingen om at kunsten er autonom og må forstås på egne premisser, uavhengig av hvilke etiske problemstillinger den reiser.

– Vi er vant med at alle som kommer med en moralsk pekefinger er nødt til å tape diskusjonen, uansett om det gjelder Muhammed, Jesus eller farge-tv, sier han.

Iunker ser moralisme og autonomiestetikk som to ytterpunkter, der vi bør prøve å forstå mellompunktet.

– Det er der alle de interessante spørsmålene befinner seg. Selvfølgelig skal vi ha fri kunst, men selvfølgelig reagerer vi ikke bare estetisk på kunstverk, sier han.

Forenklet etikkdebatt

Solveig Østrem er professor i pedagogikk og har selv blitt brukt som levende modell i en roman av Hanne Ørstavik. I fjor skrev hun et innlegg i Morgenbladet der hun argumenterte for at det kunne være både litterære og moralske grunner for å skrive virkelighetsnært.

– Problemet ble presentert som om det er uetisk å utlevere, ferdig med det, og så blir det for og imot. Det som opptar meg er de store dilemmaene knyttet til det å skrive, sier hun.

Disse dilemmaene handler både om hensynet til modellene som blir utlevert, og om hvorvidt tematikken rettferdiggjør utleveringen, mener hun.

Østrem forstår at Helga Hjorth nå kommer med sin versjon. Sett sammen belyser de to romanene overgrepsproblematikken på en interessant måte, mener hun.

– Vi leser Vigdis med en opplevelse av at her er det noe som faktisk har skjedd, og som det er viktig at det blir satt søkelys på. Samtidig vet jo ikke vi lesere hva som har skjedd. Den type erfaringer setter spor i menneskers liv.

ingridga@klassekampen.no

Lørdag 23. september 2017
Opposisjonen på Stortinget er urolige for at et nytt EU-direktiv vil få store konsekvenser for rettighetene i norsk musikk­bransje. I går ble det likevel banket gjennom i Brussel.
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk