Onsdag 9. august 2017
TRER AV? Sjef for Heimevernet Tor Rune Raabye åpner for å gå av om Heimevernet kuttes uforsvalig. Her er han på et amerikansk marinefartøy til kai i Tromsø i mai i år. Foto: Hans Kristian Bergan, Forsvaret
Sjefen for Heimevernet sier han må vurdere om de planlagte kuttene «er noe jeg kan leve med»:
HV-sjefen kan gå av i protest
KUTT: HV-sjef Tor Rune Raabye vil vurdere å trekke seg i protest om planene for kutt i Heimevernet blir stående.

BEREDSKAP

Heimevernet går en usikker framtid i møte: I den allerede vedtatte langtidsplanen for Forsvaret legges det opp til at Heimevernet skal kuttes fra 45.000 til 38.000 soldater. I tillegg skal Sjøheimevernet bort.

En endelig avgjørelse vil likevel ikke tas før høstens statsbudsjett, etter at regjeringen har mottatt en anbefaling om Heimevernets størrelse fra det såkalte landmaktsutvalget.

HV-sjef Tor Rune Raabye er klar på at han trenger 45.000 soldater og et sjøheimevern for å løse de oppgavene han i dag har fått tildelt. Han har ikke gitt opp håpet om at kuttene kan reverseres.

– Jeg er betalt for å fortelle hva konsekvensene er av å gjøre det og det grepet med min del av Forsvaret. Så er det til sist det tunge loddet til Forsvarssjefen, innenfor en økonomisk ramme, å ta de helhetlige valgene. Da har jeg to valg som sjef HV: Jeg kan enten akseptere at «sånn er det», eller jeg kan gå av, sier Raabye til Klassekampen.

Fakta

Heimevernet:

• I langtidsplanen for Forsvaret, som ble vedtatt av regjeringspartiene og Ap, er HV foreslått redusert fra 45.000 til 38.000 soldater. I tillegg skal sjøheimevernet kuttes.

• Som en del av langtidsplanen, ba regjeringen om en egen gjennomgang av Hæren og HV i den såkalte landmaktstudien.

• Landmaktstudien gir sin endelige anbefaling til regjeringen i forbindelse med høstens statsbudsjett.

Vil vurdere å trekke seg

I november blir HV-sjef Raabye 60 år. Det betyr at han etter Forsvarets pensjonsregler går av med pensjon 30. november. Likevel åpner Raabye for å gå av i protest mot regjeringens politikk før den tid kommer.

– Du går jo av uansett?

– Ja, og derfor kan jeg si at jeg ikke gråter for min syke mor når jeg legger fram hva som er rett og galt. Men jeg hadde sagt akkurat det samme om jeg hadde et år igjen.

– Kunne du fortsatt med et Heimevern på 38.000 soldater, slik regjeringen legger opp til?

– Da må jeg gjøre et valg om dette er noe jeg kan leve med og om dette er noe det er mulig å gjøre noe fornuftig ut av militært.

– Men du må ha tenkt de tankene?

– Ja, de tankene har jeg tenkt.

– Og hva landet du på da?

– Hvis beslutningen kommer om at det blir sånn som langtidsplanen legger opp til, så kommer jeg til å ta en beslutning der og da.

– Det vil si at du kan rekke å gå av i oktober, når statsbudsjettet kommer?

– Hvis tidsløpet for Stortingsbehandlingen holder, så stemmer det jo godt med timingen. Men det er helt tilfeldig.

Strid om antallet soldater

På papiret består Heimevernet i dag av 45.000 soldater, hvor 3000 mann utgjør Heimevernets innsatsstyrke. I praksis er likevel ikke alle stillingene besatt, og forslaget om å kutte Heimevernet ned til 38.000 soldater innebærer ikke at 7000 mann må ut.

Hvor stort dette kuttet blir, avhenger derfor av hvor stort Heimevernet egentlig er. Og her opererer HV-sjefen og statsråden med helt ulike tall.

Heimevernet oppgir selv at de per i dag har 40.583 mann. 3000 av disse er i innsatsstyrken. Dermed må 2583 HV-soldater levere inn våpen og utstyr for å nå målet om 38.000 soldater.

Men forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har gjentatte ganger hevdet at målet om 38.000 soldater ikke innebærer et kutt. Hun har i stedet argumentert med at dette bare vil være en tilpasning til Heimevernets reelle størrelse.

I et brev til Stortinget skriver hun at Heimevernet ved utgangen av 2016 bestod av 34.546 soldater – et tall som ikke tar høyde for innsatsstyrken på 3000 mann.

«Reell samlet bemanning av områdestrukturen skal således ikke reduseres iht. den bemanningen som er rapportert fra forsvarssjefen», skriver Søreide i brevet.

Tidligere i sommer opplyste Forsvarsdepartementets presseavdeling at det samlede tallet, inkludert innsatsstyrkene, var på 37.823 soldater per 31. mai i år.

Forberedt på kutt

Tor Rune Raabye er imidlertid klokkelar: Regjeringens plan innebærer et kutt i antall soldater.

– Hvis 38.000 soldater blir det endelige tallet, så er det soldater som må levere tilbake utstyret sitt.

– Så det er et kutt?

– Ja, reelt sett så er det det. Det er ingen grunn til å legge skjul på det. Det er fakta basert på tallene.

– Statsråden har stått på talerstolen og oppgitt et helt annet tall på antallet soldater enn deg. Hva tenker du om det?

– Det tenker jeg ingenting om. Det ville være usedvanlig lite klokt av meg å mene noe om det.

– Men du står fast på at tallet dere oppgir, er det riktige tallet?

– Det er det tallet jeg som HV-sjef forholder meg til. Hvis det blir krise eller krig, så er det det antallet soldater jeg har tilgjengelig.

– Det er vanskelig å føre en saklig debatt om Heimevernets framtid uten å vite hvor stort Heimevernet egentlig er?

– Jeg vil si litt spøkefullt: Den forrige langtidsplanen la opp til at vi egentlig skulle være 45.000 soldater. Jeg trodde kanskje at det ville være positivt om vi var nærmere 45.000 enn 38.000 soldater.

Stanset kutt

Like før jul mottok de lokale HV-distriktene detaljerte ordre om hvor mange soldater som måtte ut. I disse planene lå Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt (HV 08) an til å bli den store taperen, og hele 40 prosent av de samlede kuttene skulle tas fra dette området.

Men i vår gjorde forsvarsdepartementet helomvending, og ba om en midlertidig stans av kuttene.

– Vi fikk en stoppordre for disse kuttene. Det er jo litt rart at vi skulle få en ordre om å stoppe å redusere HV, hvis vi egentlig ikke skulle ha noe å redusere, sier HV-sjef Raabye.

Stoppordren har likevel ikke reddet sjøheimevernet styrke på 1700 mann.

– Hadde dere startet nedleggelsene da stoppordren kom?

– Ja. Vi har lagt ned nesten hele sjøheimevernet. Vi hadde også begynt å legge ned noe av den store strukturen på land, men mesteparten var planer om nedleggelser. Det har nå blitt satt på hold.

Ser tegn til bedring

I juli omtalte Klassekampen en gradert rapport der forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ga sin oppsummering av Forsvarets tilstand ved utgangen av 2016. Her får Heimevernets operative evne strykkarakteren «ikke tilfredsstillende».

Tor Rune Raabye vil ikke kommentere graderte dokumenter og mener lekkasjer av sensitivt informasjon er svært beklagelig og ødeleggende for Forsvaret. Han er likevel tydelig på at situasjonen i Heimevernet er langt bedre i 2017 enn i de foregående årene.

– 2017 er et godt år for Heimevernet, heldigvis. Det har ikke vært gode år i 2016 og 2015. Grunnen til at det går bedre er at vi har fått 190 millioner kroner ekstra for å få orden på logistikksystemet vårt. Vår evne blir nå ganske kraftig forbedret fra 2016. Så håper jeg at dette ikke bare blir et engangstilfelle, men en situasjon der vi kan fortsette å holde materiell og utstyr ved like.

siment@klassekampen.no

Tallene blir forskjellige

Tallene departementet og statsråden viser til baserer seg på Forsvarssjefens innrapportering, som igjen kommer fra Forsvarsstaben. Disse rapportene leveres tre ganger i året.

Til tross for at tallene er hentet ut fra det samme datasystemet som Heimevernet bruker, finnes det ulike måter å beregne antallet soldater på. Pressetalsmann i forsvarssjefens stab Sven Harald Halvorsen viser til at det kan være flere grunner til at tallene blir forskjellige.

«At tallene kan bli forskjellige skyldes forhold som tidspunktet dataene blir tatt ut på, hvilken struktur man benytter (totalstruktur, områdestruktur eller innsatstyrkestruktur) og om man bruker antall stillinger som er besatt i strukturen eller antall personer HV har til disposisjon for å fylle stillingene i strukturen», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Forsvarsstaben var i går ikke i stand til å oppgi det nyeste tallet for hvor mange soldater det er i Heimevernet.

Mandag 11. desember 2017
JA OG NEI: Halvparten av ordførarane til Venstre seier ja til regjering. Fleire meiner det er ein myte at Distrikts-Venstre er regjeringsmotstandarar.
Lørdag 9. desember 2017
VI SEI NEI, NEI, NEI: Sp er heilt imot å opne den raudgrøne alliansen for Raudt og MDG. Torbjørn Røe Isaksen meiner Aps MDG-flørt gjer jobben lettare for Høgre.
Fredag 8. desember 2017
ALLIANSE: Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta Rødt og MDG og bygge en ny allianse, mener Raymond Johansen. Han ønsker Martin Kolbergs oppgjør med partiet velkommen.
Torsdag 7. desember 2017
NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader.
Onsdag 6. desember 2017
GENTABBE: Oslo universitetssykehus får refs for gentesting i en ekstern rapport. Samtidig viser det seg at flere enn 21 kvinner er rammet av skandalen.
Tirsdag 5. desember 2017
VIKTIG VEKE: Denne veka landar Venstre på om dei skal gå i regjeringsforhandlingar. Ingen av fylkesleiarane seier nei til å gå vidare med regjerings­praten.
Mandag 4. desember 2017
ULIKHET: Klasseskiller henger sammen med hva du bekymrer deg for, og hvor mye. Arbeiderklassen er de som har flest bekymringer.
Lørdag 2. desember 2017
PRESS: Sykehuslegene har ikke tid til å spise eller gå på do og føler ofte de skulle vært flere steder på en gang. Dette kommer fram i en ny stor undersøkelse.
Fredag 1. desember 2017
LEX HAGEN: Frp vil besvare «Lex Hagen» med et forslag myntet på tidligere Ap-leder Thorbjørn Jaglands dobbeltrolle i Nobelkomiteen.
Torsdag 30. november 2017
DIALOG: Tirsdag møter Jonas Gahr Støre Labour- leder Jeremy Corbyn for første gang. På agendaen står brexit og Labours suksess.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk