Onsdag 9. august 2017
VIND I SEGLENE: Emmanuel Macron har foreløpig hatt stor framgang i det som ennå er en kort politisk karriere. Nå vinner han støtte i flere av de andre store euro-landene om en plan for tettere økonomisk samarbeid. Foto: Petr David Josek, AP/NTB Scanpix
Voksende støtte til Emmanuel Macrons forlag om felles statsbudsjett for euro-landene:
Macrons plan får støtte
Angela Merkel
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.

EU

Britenes farvel til EU, Russlands autoritære vending, en høyrepopulistisk president i USA, og svakere bånd over Atlanteren. En lang rekke kriser har preget europeisk politikk de siste årene. Etter finanskrisa i 2008 og gjeldskrisa i 2010 har EU-samarbeidet møtt store problemer.

I første omgang av det franske presidentvalget, 23. april i år, stemte 40 prosent av velgerne på kandidater som ville snu utviklingen, stanse integrasjonen i EU, og vende tilbake til nasjonalstatene.

Likevel er det den nyvalgte franske presidenten Emmanuel Macron som nå leder an i et initiativ for et langt tettere økonomisk samarbeid mellom euro-landene, og en storstilt overføring av økonomisk makt til Brussel.

Fakta

Macrons plan:

• Emmanuel Macron ble valgt til president i Frankrike 7. mai i år, på et økonomisk og sosialt liberalt program. En måned seinere vant hans politiske bevegelse En Marche flertall i det franske parlamentet.

• Macron har fremmet ideen om en langt tettere økonomisk integrasjon i euro-sonen.

• Planen innebærer blant annet felles budsjettrammer for euro-landene, i tillegg til et samlet, felles budsjett, styrt av en felles finansminister. Planens første steg er harmonisering av skattenivået mellom landene, i første omgang mellom Tyskland og Frankrike.

Harmoniserer skattene

I et intervju med nyhetsbyrået Bloomberg mandag denne uka sa den franske finansministeren Bruno Le Maire at den franske regjeringen nå legger nytt trykk på europeisk integrasjon – og er villig til å gå langt for å få det til.

I intervjuet utdyper Le Maire politikken som den franske presidenten Emmanuel Macron fremmet i presidentvalgkampen tidligere i år.

– Vi har 19 land i eurosonen, derfor har vi 19 ulike skattenivåer, og vi har 19 ulike økonomiske politikker. Vi kan ikke fortsette på denne måten. Derfor driver vi kampanje for skatteharmonisering. Det første steget vil være skatteharmonisering mellom Frankrike og Tyskland. Jeg er overbevist om at vi, ikke seinere enn 2018, vil være i stand til å ha en felles selskapsskatt med Tyskland, sa Le Maire.

Det felles skattenivået mellom Tyskland og Frankrike skal ifølge finansministeren legge grunnlaget for en felles selskapsskatt i hele eurosonen, altså fra Hellas til Finland, Spania og Irland.

– På det grunnlaget kan vi så begynne å se for oss en felles økonomisk politikk, la han til.

Den franske regjeringen har planer om å senke selskapsskatten kraftig, fra 33 til 25 prosent.

Støtte fra Spania

Euro-tilhengeren Emmanuel Macron har i tillegg gått inn for en felles finansminister i euro-landene. Det vil i så fall bety et langt større felles budsjett og felles skattenivå, men også felles rammer for de nasjonale statsbudsjettene.

Dagens konstruksjon, med felles valuta, men uten en felles økonomisk politikk, fikk mye av skylda for at finanskrisa ble til en langvarig gjeldskrise i Europa. Macron har siden starten av valgkampen hevdet at tettere økonomisk integrasjon er nøkkelen til å løse EUs økonomiske problemer, og han åpnet presidentvalgkampen på symboltungt vis i Berlin.

Planen fikk i går støtte fra den spanske konservative statsministeren Mariano Rajoy, som sa at han støtter ideen om en felles økonomisk politikk blant landene som har euro som valuta.

Rajoy la til at han ønsker seg såkalte euro-obligasjoner, altså at euro-landene låner penger sammen, og derfor også betaler samme rente.

Kravet om euro-obligasjoner har stått sterkt i de gjeldsrammede søreuropeiske landene, men Tyskland er sterkt kritisk til ideen om et felles ansvar for hverandres statslån.

I juli uttalte likevel den tyske kansleren Angela Merkel seg positivt til Macrons forlag om en felles finans­minister og felles økonomisk politikk i eurosonen.

– Selvfølgelig kan man se for seg en felles finansminister, hvis betingelsene er riktige, sa Merkel, ifølge nettmagasinet Politicos Brussel-redaksjon.

Merkel signaliserer aksept

Den tyske kansleren, som står til gjenvalg 24. september i år, må imidlertid ta hensyn til en betydelig motstand i eget parti, spesielt når det kommer til solidaritet mellom landene. Likevel støttet hun ideen om et felles budsjett for eurosonelandene, «så lenge det styrker strukturene og gjør meningsfulle ting».

Planene om tettere integrasjon mellom euro-landene skal i første omgang opp til diskusjon på et møte mellom statslederne i Tyskland, Italia, Frankrike og Spania 28. august.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 24. februar 2018
BOIKOTT: LO-kongressen vedtok i fjor boikott av Israel. Nå krever Israels ambassadør at LO endrer sin «avskyelige politikk» for at LO-tillitsvalgte skal få slippe inn i Israel.
Fredag 23. februar 2018
NON-STOP: – Ingen har en strategisk visjon om framtidas Syria. Blodbadet vil fortsette i lang tid, sier egyptisk professor.
Torsdag 22. februar 2018
KLASSEKNIPE: Brexit-motstandere i Labour øker presset mot partilederen. Men blant velgere i lave sosiale sjikt står brexit-støtten sterkt.
Onsdag 21. februar 2018
HØYREMARSJ: Matteo Salvini angriper innvandrere, EU, sosialdemokrater og Amazon. – Med meg som Italias statsminister vil Europa endre seg totalt, hevder høyrepopulisten.
Tirsdag 20. februar 2018
ANGRER IKKE: Storbritannias fremste ekspert på folkeopinion avviser at britene angrer på brexit. Det er ønsketenkning fra EU-henførte medier, mener professor John Curtice.
Mandag 19. februar 2018
TORTUR: USA og deres allierte kommer i søkelyset om krigsforbrytelser i Afghanistan granskes. – Nordmenn kan i teorien måtte møte i krigsforbryterdomstolen, sier jussnestor William Schabas til Klassekampen.
Lørdag 17. februar 2018
FRA HAV TIL FJELL: De har overlevd tortur i Libya og ­dødsferden over Middelhavet. Nå flykter Ousman (21) og Lamine (25) fra italienske fascister over snødekte alpetopper.
Fredag 16. februar 2018
NY KOST: Sør-Afrikas nye president Cyril Ramaphosa er enda en veteran fra anti-apartheidkampen. Han får nok å ta fatt i.
Torsdag 15. februar 2018
FRITT FALL: Oppslutningen til Tysklands regjeringsklare sosialdemokrater er den verste på 131 år. Nå tas de snart igjen av høyrepopulistene i AfD.
Onsdag 14. februar 2018
VIL IKKE: Sør-Afrikas regjeringsparti ANC vedtok i går at de ønsker å sparke Jacob Zuma som president. Zuma nekter å gå av. Neste skritt kan bli mistillitsforlag i parlamentet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk