Tirsdag 8. august 2017
FAST LÅNER: På Deichmanske bibliotek finner Mikael Holdhus Sjursen (5) fram til seks ulike bøker om dinosaurer, fisk og biler. Ifølge forfatter Cecilie Winger er norske faktabøker for barn og unge en utrydningstruet sjanger.
Tjue år etter innkjøpsordningen ble oppettet, har ikke vilkårene for barnesakprosaen endret seg vesentlig:
Faktabøkene forsvinner
Undersak

– Må finne en balanse

Seksjonsleder Arne Vestbø i Norsk kulturråd er enig i at det er for få og gode nok sakprosabøker for barn, men er ikke sikker på om innkjøpsordningen alene kan løse problemet.

– Det handler om å finne et balansepunkt mellom bredde og kvalitet, og vi spør hvordan vi kan bidra til å forbedre begge deler. Spørsmålet er om svaret er å kjøpe inn så godt som alt, slik vi gjør med skjønnlitteratur, eller se på andre løsninger.

De siste årene har Kulturrådet gått gjennom alle innkjøpsordningene. Sakprosa for barn og unge har vært mye diskutert.

– Fordi vi fortsatt ønsket å satse på sjangeren, flyttet vi noen midler fra innkjøpsordningen til produksjonsstøtte, slik at forlagene kan søke tidligere i prosessen.

I tillegg har Kulturrådet støttet et skrivekurs i sakprosa for barn og ungdom i regi av blant annet Barnebokinstituttet. Vestbø legger til at produksjonskostnadene til disse bøkene ofte er høye, og at det må flere aktører til for å endre situasjonen.

– Kulturrådet og innkjøpsordningen spiller en viktig rolle, men samtidig er det et komplisert samspill mellom bibliotek, bokhandlere, media, sier han.

Bare hver fjerde sakprosabok for barn ble kjøpt inn av Kulturrådet i fjor. Sjangeren har gjennomgått en litterær massakre, mener forfatter Cecilie Winger, som nå gir ut sin siste sakprosabok.

bøker

– Denne også, mamma!

Mikael Holdhus Sjursen (5) drar ut en svær bok fra faglitteraturhylla på Hovedbiblioteket til Deichmanske i Oslo: «Fantastiske dinosaurer» skal helt klart bli med ham hjem, sammen med «Hallo havet» og en bok om dyr.

– Men hvor er bilbøkene?

Ifølge forfatter Cecilie Winger blir det stadig lengre mellom faktabøkene skrevet av norske forfattere i bibliotekenes hyller.

I 2016 kom det ut omtrent 80 nye, norske sakprosatitler for barn og unge. Bare 22 ble kjøpt inn til innkjøpsordningen, som sørger for at bøkene blir distribuert til bibliotekene.

– Denne litterære sjangeren har i løpet av de siste få årene gjennomgått en langsom massakre, forteller forfatter Cecilie Winger.

I et innlegg i Aftenposten sist søndag forklarte forfatteren hvorfor hun nå gir ut sin syvende og siste sakprosabok for barn og unge. Nå er denne sjangeren utryddingstruet, sier forfatteren.

– Jeg hører stadig flere kolleger gi uttrykk for bekymring og frustrasjon over vilkårene til forfattere som skriver sakprosa for barn.

Fakta

Innkjøpsordningen for sakprosa:

• På 1970-tallet traff en bølge av masseproduserte, oversatte sakprosabøker det norske markedet.

• I 1996 ble innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for barn og unge etablert.

• Det gis ut cirka 1200 nye titler for barn og unge årlig, om lag 20 prosent er sakprosa.

Langsom bok-massakre

Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for barn og unge ble opprettet i 1996, med formål om å styrke den nye norske sakprosaen for målgruppa. Bakgrunnen var at feltet var dominert av masseproduserte, kommersielle oversettelser.

Tjue år senere ser «alle» ut til å være enige om at det gis ut for lite god, norsk sakprosa for barn og unge. Men utgivelsesbildet ser påfallende likt ut og vilkårene fortsatt dårlige ut for forfatterne.

Innkjøpsordningen sikrer ikke bare økonomien til et forlag, det sørger også for at bøkene blir spredt i 1550 eksemplarer til landets biblioteker og dermed gjort tilgjengelig for leserne.

Når innkjøpspotten har vært såpass liten, har forlagene vært redde for å melde inn bøker, siden risikoen for at de skal gå med underskudd har vært svært høy. Resultatet har derfor vært at forlagene utgir og melder inn stadig færre sakprosabøker til Kulturrådets innkjøpsordning, forteller Cecilie Winger.

– I tillegg er det langt billigere å oversette dinosaurbøker, og derfor utgis det stadig færre sakprosabøker skrevet på norsk, for norske barn og om norske emner, sier hun.

Går særlig ut over guttene

På Deichmanske bibliotek i Oslo manøvrerer Mikael seg stødig og i raskt tempo langs bokhyllene, med ett mål for øye: faktabøker med fine bilder av biler, motorsykler, gravemaskiner og lastebiler.

– Fantastiske biler! Ja! Den skal vi ha, stråler Mikael.

Seks bøker får bli med ham og mamma Elisabeth Holdhus Sjursen til kassa, alle sammen faktabøker om ting og tang og om hvordan verden henger sammen. Dét er god fangst i en hverdag hvor skjermen er i kontinuerlig konkurranse med bøker, forteller mamma Elisabeth Holdhus Sjursen.

Forfatter Cecilie Winger mener det er særlig guttene som taper på utviklingen, fordi de ofte foretrekker bøker fra virkeligheten.

Winger har alltid hatt det som sin hjertesak å få gutter i alderen åtte til tolv år gladere i å lese.

– Jeg mener sakprosa for barn sannsynligvis er den viktigste litterære sjangeren når det gjelder å utvikle gutters leseferdigheter, sier hun.

Formidler og spesialistbibliotekar Korana Kurtovic ved Hovedbiblioteket til Deichmanske i Oslo, bifaller.

– Det er særlig gutter som spør oss om faktabøker, i alle fall de rundt seks-åtte år som lar seg fascinere av fine bilder. Når de blir ti år gamle og eldre, foretrekker de gjerne Google for å lære om virkeligheten, sier Kurtovic.

Savner virkelighetsbøker

Magasinet Faktafyk var et prosjekt for ungdom, opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2012. Da Hilde Slåtto tok over redaktørstillingen, var det få boktitler å skrive om.

– I tillegg omfattet sjangerbegrepet til forlagene alle barn i alderen 10 til 16 år. Dette er en variert målgruppe, både når det gjelder interesser og leseferdigheter.

De tre første numrene av Faktafyk hadde et opplag på 125.000, men etter hvert som den økonomiske støtten ble redusert, har opplaget falt drastisk. Siste utgave ble gitt ut i januar i år, med 30.000 i opplag.

– Vi hadde mange engasjerte lesere, som skrev inn til oss og fortalte hva de likte å lese. Hungeren etter bøker om virkeligheten var så tydelig, forteller Slåtto.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 8. august 2017 kl. 11.04
Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.
Lørdag 7. oktober 2017
Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk