Tirsdag 8. august 2017
MESSER IKKE MED MERKEL: Forbundskansler Angela Merkel under et besøk på IAA, verdens største bilmesse som arrangeres annethvert år i Frankfurt, i 2013.FOTO: Christopher Olssøn
Lydige tyskere har kjøpt en falsk fortelling om årsakene bak lave lønninger, mener økonom:
Skyggesiden av suksessen
BAK MEDALJEN: Tysklands økonomiske suksesshistorie bygger på dyp urettferdighet og grov utbytting, mener professor Christoph Butterwegge.

TYSKLAND

Det var en gang et stort land som ble kalt Europas syke mann. Etter gjenforeningen med et enda sykere land var det preget av høy gjeld og enda høyere arbeidsløshet.

Men i den stadig hardere globale konkurransen kunne sosialdemokraten Gerhard Schröder gjennomføre Agenda 2010-reformene av pensjonssystemet, skattesystemet og ikke minst arbeidsmarkedet. Dagpengeperioden ble redusert, vikararbeid ble liberalisert, og man kunne plutselig ansette folk på deltid til beskjedne summer.

Trylleformularet virket: Den syke mannen ble forvandlet til Europas sterke kvinne, som til sine dagers ende vil leve lykkelig med enorme eksportoverskudd, milliardoverskudd på statsbudsjettet og historisk lav arbeidsløshet.

Fakta

Christoph Butterwegge:

• Statsviter, professor emeritus ved Universitetet i Köln. Han er Tysklands mest prominente fattigdomsforsker, og har skrevet «Kritikk av nyliberalismen», «Fattigdom i et rikt land» og «Hartz IV og dens følger».

• Meldte seg inn i sosialdemokratiske SPD i 1970. Han var seinere en sterk kritiker av kansler Gerhard Schröders politikk og gikk ut av partiet etter SPDs regjeringsdannelse med CDU/CSU under Angela Merkel i 2005.

• Siden da har Butterwegge vært partiløs. I februar 2017 var han Die Linkes motkandidat til utenriksminister Frank-Walter Steinmeier til posten som forbundspresident.

Suksess for noen

Christopher Butterwegge gir sin karikerte versjon av Tysklands nye historie, men det er ikke noe å le av, understreker den tyske statsviteren og fattigdomsforskeren som er professor emeritus ved Universitetet i Köln. For mange millioner lavtlønnete tyskere tror selv på historien.

– Jeg er lei av å høre om tysk suksess mens den tyske lavlønnssektoren er den største i hele Vest-Europa, sier Butterwegge til Information.

– Det er millioner av tyskere som lever fra hånd til munn. De er bare én oppsigelse fra å ende i fattigdom. Nesten en fjerdedel av de tyske arbeidstakerne tjener omkring ti euro i timen, så for dem er Tysklands suksess lite å skryte av.

Man kan være uenig med Butterwegge – og det er mange tyske økonomer – men forargelsen er ikke grepet ut av lufta. Gjennom flere tiår har han forsket på fattigdom på Tyskland, og han har utgitt flere bøker om Hartz-reformene av arbeidsmarkedet under Gerhard Schröder og om lavlønnssektorens innvirkning på landets økonomi.

Alt dette henger sammen, mener Butterwegge.

– Reformene endret Tyskland. Dagpengene ble kuttet, og sosialhjelpssystemet umyndiggjorde folk ved hjelp av kontroll og sanksjoner. Det oppløste den sosiale solidariteten i landet. Samtidig ble Tysklands mange prekære ansettelsesformer som minijobber, vikararbeid og tidsbegrensede stillinger markant utvidet, sier han.

– For fagforeninger var det et damoklessverd: Du må finne deg i en elendig lønn. Alternativet er å havne på Hartz-IV (sosialhjelp, red. anm.). Man skal ikke undervurdere hva det presset gjør ved folk – også med «arbeidende fattige» som burde gjøre opprør mot disse vilkårene.

Halvparten eier 1 prosent

I tillegg til den store klassen av lavtlønte kommer en skjev fordeling av formuer i Tyskland. Som den tyske regjeringens «Fattigdomsberetning» fra april 2017 viser, eier de rikeste 10 prosentene av befolkningen over halvparten av landets nettoformue, mens de nederste 50 prosentene eier omkring 1 prosent.

– 1 prosent. Halvparten sitter på 1 prosent. Dessuten er de store tyske formuene konsentrert på veldig få hender. De betegnes som familiebedrifter – noe som skal beskyttes. Hvis det var i Russland, ville vi kalt dem oligarker, sier Butterwegge.

– Ta Susanne Klatten og Stefan Quandt (arvinger til BMW-imperiet, red. anm.), som i vår har hevet omkring én milliard euro i utbytte fra aksjene sine. Samtidig har vi i Tyskland fattige dobbeltjobbere og 600.000 enslige mødre på Hartz IV som ikke aner hvordan de skal få varm mat på bordet.

– Men er ikke den lave arbeidsløsheten, omkring 5 prosent, fortsatt et godt argument for den nåværende tyske modellen?

– Det får vi høre. Historien om Tyskland som «Europas syke mann» før reformene er overdrevet. Ja, de offisielle arbeidsløshetstallene var høyere den gangen, men mye av det skyldes nye måter å telle på. Dessuten var Tyskland allerede den gangen i verdenseliten for eksport. Og ja, det er større overskudd på statsbudsjettet nå. Men Tyskland har opplevd en boom de siste fem årene, og det gir et forvrengt bilde å sammenlikne en tid der økonomien var svakere.

Demontering

Derfor tviler han på at Agenda 2010 har bidratt til landets økonomiske suksess. Innføringen av euroen, Tysklands eksportorienterte industri, outsourcingstrategier og de globale konjunkturene har vært viktigere.

– Likevel kjøper de fleste historien om at alt sammen skyldes Agenda 2010, og at vi fra nå og i all evighet skal avfinne oss med demonteringen av sosialstaten, sier Butterwegge.

– Hvordan kan en fortelling være så sterk hvis det ikke stemmer at reformene har løftet hele Tyskland?

– Fordi nyliberalismen er skamløs i bruken sin av skremmefortellinger. Her er det tre avgjørende narrativer. For det første demografien: Du blir fattig som gammel fordi tyskerne får så få barn, og vi snart er et ekstremt gammelt samfunn. For det andre globaliseringen: Vi er sjanseløse hvis vi vurderer å innføre nasjonale skatter eller omfordeling over gjennomsnittet. Og for det tredje digitaliseringen: Robotene kommer og spiser jobbene våre. Derfor er vi tvunget til å skjære sosialstaten til beinet.

– Angsten pisker oss til lydighet, både fordi kritikken handler om deg personlig, og fordi utviklingen – som Angela Merkel ville si – er uten alternativ: Det er ytre omstendigheter som tvinger oss til denne politikken, og det er nærmest mot naturlovene å innrette samfunnet annerledes og mer solidarisk.

Kvelende konsensus

Christoph Butterwegge tar den første pausen i talestrømmen.

– Vi må ikke slutte å påpeke at den nyliberale logikken som Tyskland lever på, er løgn, sier han.

I den tyske valgkampen er det ifølge statsviteren bare venstrepartiet Die Linke som tør ta opp denne kampen mot den «kvelende konsensusen i sentrum av tysk politikk. Selv høyrepopulistiske Alternative für Deutschland (AfD) vil gi privilegier til den høyere middelklassen og oppover, mener Butterwegge.

– Det tyske systemet har angst for sosial forstyrrelse. Det driver mange fra middelklassen mot AfD, selv om det ikke er økonomisk rasjonelt. Det skjer fordi AfD utnytter denne angsten, sier Butterwegge.

Og sosialdemokratiske SPD bærer en stor del av ansvaret, mener han.

– Den første hypen om SPD-lederen Martin Schulz oppsto blant annet fordi han ga millioner av mennesker et håp om at SPD ville ta avstand fra Hartz-reformene og faktisk skape mer rettferdighet, som han sa. I stedet har han valgt å gå i retning av kristendemokratiske CDU og Gerhard Schröders linje. Selv SPD, arbeidernes parti, lukker øynene for at landet holder på å falle fra hverandre økonomisk og sosialt. Det er pinlig, sier Butterwegge, som våren 2017 var Die Linkes kandidat som tysk forbundspresident.

– Hvis Die Linke er det eneste sosiale partiet, hvorfor har de bare 8–9 prosent på meningsmålingene?

– I Frankrike er den politiske kulturen mer rebelsk, mens tyskerne heller tier. Det heter seg at tyskerne ville stille seg i kø og kjøpe billett før en revolusjon på jernbanestasjonen. Derfor blir Die Linke oppfattet som farlige, mener han.

– Dessuten er det fortsatt en sterk antikommunistisk impuls i Tyskland. Selv unge partiaktive som aldri har hatt berøring med DDR, blir spurt hvordan de vil forsvare Stasi og diktaturet i DDR. Bare fordi de går inn for mer omfordeling.

Og den nyliberale ideologien har gjort reint bort i Tyskland, mener Butterwegge.

– Rikdom og fattigdom er alltid selvforskyldt. De fattige er latsabber, mens de rike er flittige og dyktige. Men det er bare tre måter å bli veldig rik på: arv, spekulasjon eller nådeløs utbytting. Selvfølgelig fikk familien Albrecht (bak Aldi-kjeden, red. anm.) en gang en god idé, men den absurde formuen på omkring 30 milliarder euro (om lag 280 milliarder kroner) stammer fra arbeidet til titusener av kassadamer og lagerarbeidere med elendige lønninger.

Europeisk problem

Den nyliberale konsensusen har dessuten kvalt en fornuftig skattedebatt i Tyskland, mener Butterwegge. Det gjelder for eksempel oppstandelsen over SPDs forslag om å heve toppskatten fra 42 til 45 prosent og den såkalte millionærskatten fra 45 til 48 prosent – en kritikk som han kaller både «historieløs» og «latterlig».

– Under CDU-kansleren Helmut Kohl hadde vi en toppskatt på 53 prosent, og Kohl var virkelig ikke kommunist, sier statsviteren som med lynets hastighet gjennomgår de tyske skattesatsene og kuttene siden slutten av 1990-tallet – både under Kohl, Schröder og Merkel.

Selskapskattene har falt markant, skatter på renter og aksjeutbytte er mer enn halvert, mens formuesskatten er fjernet.

– Når det handler om toppskatt og rettferdig fordeling, går de nyliberale argumentene straks i gang. Da blir tyskerne redde for titusenvis av arbeidsplasser som angivelig skulle komme i fare, og da resignerer de og velger det sikre kortet: Angela Merkel. Det har vært med på å skape den store konsensusmaskinen i sentrum av tysk politikk.

– Det er farlig fordi det bedøver demokratiet. Valgdeltakelsen faller hele tida, særlig de lavtlønte mister troen på at de kan ha noen innflytelse, og det er dalende tiltro til det representative demokratiet.

Langt fram

Allerede ved tiltredelsen som SPD-formann ble Martin Schulz regnet for å tilhøre høyrefløyen i partiet. Han ble heller aldri den tyske Bernie Sanders eller Jeremy Corbyn, som mange – særlig unge velgere – håpet på, mener den tyske statsviteren.

– Samtidig kjemper han mot Merkel, som sikrer kontinuitet og er en erfaren verdenspolitiker. Innenrikspolitisk er hun pragmatisk – hun er med på det meste hvis det er opportunt, så det er ikke så mye å frykte for de mer liberalt innstilte. Men når alt kommer til alt, har hun og CDU valgt en nyliberal politikk som hun bare har klart å gi et menneskelig ansikt, mener Butterwegge.

– I lengden splitter det Tyskland. Men det splitter også Europa. Tysklands arbeidsmarkedspolitikk har ført til en konkurranse som har skapt kaos i Sør-Europa. De brukte den sterke euroen til å importere mer fra blant annet Tyskland – finansiert av gjeld. I virkeligheten var det jo en krise Tyskland har bidratt til.

– Hvis vi slutter å bukke og skrape for en nyliberalisme som vil fjerne alle begrensninger på kapitalismen, så finnes det faktisk et sosialt alternativ. Men det er langt fram dit.

utenriks@klassekampen.no

© Information

Oversatt av Lars Nygaard

Lørdag 21. oktober 2017
KRISE: Spanias regjering har mistet tålmodigheten med katalanske separatister. Sosialdemokratene støtter høyreregjeringens plan om å oppløse selvstyret og tvinge gjennom nyvalg i Catalonia.
Fredag 20. oktober 2017
RIK: Andrej Babis kalles Tsjekkias Trump. Landets nest rikeste mann og protestpartiet hans vil vinne helgas valg, men forskere mener det er feil å gi ham et Trump-stempel.
Torsdag 19. oktober 2017
LAST CALL: Konflikten mellom Spania og Catalonia eskalerer. Spanias statsminister truer nå for alvor med å bruke grunnlovsparagrafen som fratar Catalonia selvstyremyndigheten.
Onsdag 18. oktober 2017
KRISETID: Omgitt av ofre for USAs narkotikaepidemi, prøver Suzanne Valle å få livet til å gå opp. Hun mener Donald Trump gjør en god jobb.
Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk