Klassekampen.no
Mandag 7. august 2017
En kultursensitiv tilnærming

Barnevern

Geir Kjell Andersland fylkesnemndsleder i sitt svar-innlegg 22.07.17 vil vite hva jeg mener med at oppdragervold blir «gjerne praktisert likevel fordi myndighetene ikke gjør noe med det» eller at innvandrerforeldre har fått store økonomiske og personlige problemer med norske myndigheter på grunn av oppdragervold.

Mange innvandrere i Norge kommer fra land hvor man fortsatt praktiserer ulike grader av oppdragervold.

Myndighetene i Kongo tar ikke barn fra foreldre slik vi gjør i Norge på bakgrunn av oppdragervold. Det gjør ikke myndighetene i Eritrea heller. Jeg ønsker ikke å gå i en kamp om fakta med Geir Kjell, men setter pris på hans presiseringer.

Vi er begge enige i at barns universelle rettigheter, som vern mot vold, må være overordnet. Det finnes ingen fordeler med oppdragervold. Likevel er det nyttig at argumentasjonen kommer frem, slik at den kan imøtegås med kunnskapsbasert veiledning som kan påvirke foreldrenes holdninger.

Som leder for Linkarbeider-prosjektet, et tiltak for foreldre som ble fratatt omsorgen for sine barn, ble jeg vitne til mange familietragedier som rammet barna hardest pga. oppdragervold. Mange barn ble plassert i fosterhjem, mens foreldrene ble stafett med fengselsstraff. Mange av foreldrene som ble rammet, manglet ofte grunnleggende kunnskap om skadevirkningen av oppdragervold. Mange kommer fra land som ikke har hatt det massive folkeopplysningsarbeidet mot bruk av vold i barneoppdragelsen.

Det er viktig å opplyse og motivere flerkulturelle familier til å slutte med oppdragervold – gjennom målrettet informasjonssarbeid, tilpasset foreldreveiledning og ikke minst bruk av foreldre som selv har utøvd oppdragervold, men som nå har endret sine holdninger.

Det er også skam og sorg knyttet til å erkjenne at de har utsatt barna sine for noe de kanskje angrer på og vårt samfunn fordømmer.

Arbeidet mot oppdragervold bør ta i bruk kultursensitiv tilnærming til temaet med etniske minoritetsfamilier uten at de opplever å tape ansikt eller bli krenket. Øke grunnleggende forståelse for hvorfor vold er skadelig for barn og konsekvensene vold har for barn kan utløse endringer, selv om vold ikke er erkjent.

Flerkulturelle familier som barnevernet kommer i kontakt med, er en gruppe som erfaringsmessig har stor forekomst av praktiserende oppdragervold. En del av disse sakene utvikler seg fint ved at barnevernet og familien samarbeider godt og finner gode løsninger som begge parter er fornøyd med – til barnas beste. Men i en god del tilfeller vil ikke dialogen utvikle seg som ønskelig – samtidig som denne gruppen er i risikosonen for både dårlige holdninger i forhold til oppdragervold (og mer alvorlig vold), samt manglende kunnskap om hvordan barn opplever å være offer for vold, eller vitne til vold.

For myndighetene kan det være vanskelig å komme «innpå» denne gruppen av flerkulturelle familier som i utgangspunktet ikke er positivt innstilt til dialog med barnevernet – eller føler seg urettmessig mistenkeliggjort for noe de selv mener er helt greit. Fylkesnemnda i slike tilfeller kan pålegge partene mer samtaleprosess gjennom familieråd, slik at barna får hjelp i familien og unngår omsorgsovertakelse.

acanorway@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 8. august 2017 kl. 16.56

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk