Mandag 7. august 2017
HOLDER STAND: Nordkoreanske marinegaster foran en rakett som kan skytes ut fra undervannsbåt under en militærparade i Pyongyang. Nord-Koreas atomprogram skremmer og provoserer. 8Foto: Wong Maye-E, AP/NTB scanpix
• FNs sikkerhetsråd skjerpet sanksjonene • Nord-Korea gir neppe opp sine atomvåpen
Frykter å bli et nytt Libya
ATOMVÅPEN: FN skjerpet lørdag sanksjonene mot Nord-Korea. Asia-eksperter tviler på effekten, siden regimet ser atomvåpen som avgjørende for å beholde makta i landet.

Nord-Korea

FNs sikkerhetsråd vedtok lørdag enstemmig å skjerpe sanksjonene mot Nord-Korea.

– Dette er den strengeste pakken med sanksjoner mot noe land på en generasjon, sa USAs FN-ambassadør Nikki Haley til Sikkerhetsrådet.

Det er beregnet at Nord-Korea som følge av de nye sanksjonene vil tape én milliard dollar årlig i eksportinntekter. Omtrent 90 prosent av Nord-Koreas eksport går til Kina, som i går varslet at de stopper store deler av importen fra nabolandet.

Fakta

Sikkerhetsrådets sanksjoner mot Nord-Korea:

• FNs sikkerhetsråd skjerpet lørdag sanksjonene mot Nord-Korea.

• Resolusjonen, som ble enstemmig vedtatt, forbyr all nordkoreansk eksport av kull, jern og bly, samt fisk og annen sjømat.

• Det er beregnet at Nord-Korea som følge av de nye sanksjonene vil miste én milliard dollar årlig i eksportinntekter, nærmere åtte milliarder norske kroner. Det tilsvarer en tredel av landets samlede, årlige eksportinntekter, som antas å være tre milliarder dollar.

• Sanksjonene kommer etter at Nord-Korea gjennomførte to vellykkede oppskytninger av interkontinentale missiler i juli.

Tror ikke på endring

De nye sanksjonene er en reaksjon på at Nord-Korea i juli gjennomførte to vellykkede oppskytninger at interkontinentale raketter.

– Jeg tror ikke sanksjonene vil ha noen effekt på Nord-Koreas atompolitikk, sier Paul Midford, professor i statsvitenskap ved NTNU.

Han får støtte i dette fra Vladimir Tikhonov, professor ved Universitetet i Oslo og selv fra Sør-Korea.

– Det er vanskelig å se at denne skjerpingen kan føre til politikkendring. Det spørs også hvor mye den vil bli håndhevet. Man kan jo ikke ha FN-kontrollører langs hele den lange grensen mot Kina, sier Tikhonov, som i går kom tilbake fra besøk i Sør-Korea.

– I sørkoreanske nyheter var ikke sanksjonene noen stor sak, og det var liten interesse for det blant folk.

– Vil sanksjonene ramme folk flest? Vil det bli sult?

– Nord-Korea er et fattig land, men mye har endret seg siden den nye lederen innførte en slags statskontrollert kapitalisme. Avlingene har vært ganske gode de siste årene. Jeg tror ikke det vil bli sult, som på 1990-tallet.

Både Midford og Tikhonov mener herskerne i Nord-Korea ser det å beholde og utvikle sitt atomvåpenprogram som avgjørende for å sikre regimets overlevelse.

– Nord-Korea ønsker ikke å starte atomkrig. Regimet er jo ikke selvmordskandidater. Men de ønsker å avskrekke andre land, særlig USA. De ser jo hva som skjedde med Irak og Libya og ser atomvåpen som et redskap for å hindre at det samme skjer med dem. Sammenlignet med faren for regimeskifte ser de trusselen om sanksjoner og økonomisk pining som plagsomt, men underordnet.

Symbolpolitikk

Tikhonov trekker også fram erfaringene fra Irak og Libya og viser til at Nord-Korea hadde nære forbindelser både med Iraks Saddam Hussein og Libyas Muammar al-Gaddafi. Han ser en tett sammenheng mellom Nord-Koreas atomvåpenpolitikk og de vestlige intervensjonene i Irak og Libya.

– De så at Gaddafi droppet atomforskningen, og han ble drept. De ønsker ikke å gjøre samme feil. De kan gå med på å fryse programmet mot militær nedtrapping fra USA og Sør-Korea, men de vil aldri kvitte seg med atomvåpenpolitikken, som til og med er grunnlovsfestet.

Midford tror Sikkerhetsrådet sanksjoner langt på vei er symbolpolitikk.

– Noen tror kanskje at det er mulig å få Nord-Korea til å endre kurs. Jeg tror de undervurderer hvor mye regimet er villige til å ofre for atomprogrammet.

– Vedtaket er først og fremst propaganda. USA ønsker å vise verden at de har kontroll og handlingskraft. Men de har ganske liten kontroll, sier Tikhonov.

Ønsker ikke kollaps

Midford er overrasket over at både Kina og Russland stemte for sanksjonene. Samtidig tror han ikke at verken Kina eller Russland ønsker å ta tiltak som fundamentalt kan destabilisere Nord-Korea.

– Kina hadde nok gjerne sett en mer pro-kinesisk ledelse i Nord-Korea, men de ønsker ikke at landet skal kollapse, sier Midford.

– Kina vil gjerne ha et mer lydig Nord-Korea, men de ønsker ikke sammenbrudd, sier Tikhonov.

– Beijing vet at det ikke finnes noen politiske alternativer til det nåværende regimet. Et sammenbrudd vil bety kaos, med millioner av desperate koreanere som flykter til Kina.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Lørdag 19. august 2017
DILEMMA: Den islamistiske terroren skader europeiske samfunn hardt, sier forsker Petter Nesser. Han mener strenge mottiltak vil presse seg fram, som mer overvåking av internett.
Fredag 18. august 2017
BRÅK: Donald Trump sanket støtte i valgkampen på løfter om å skape jobber. Nå trekker stadig flere seg fra rådet som skal få dette til.
Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.
Onsdag 9. august 2017
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk