Mandag 7. august 2017
BRUKTE NORRØNE SYMBOLER: Landsforeningen mot rasisme anmeldte nynazistene som demonstrerte forrige lørdag for bruk av tyr-runen, og sidestilte symbolet med hakekorset. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix
• Antirasister anmelder bruk av tyr-runen • Den har ikke en utelukkende nazistisk funksjon, sier religionsviter
Vil ta symbolet tilbake
Undersak

– Undervurderer symbolverdien

– Det er ikke mye folk synes man får lov til å gjøre for å hindre nazister i å marsjere i gatene våre, må jeg si. Jeg tilhører den leiren som mener vi må gjøre flere ting for å begrense dem, sier leder av Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, om organisasjonsens planer om å anmelde Den nordiske motstandsbevegelsen for bruk av tyr-runen.

– Jeg tror folk undervurderer symbolverdien i denne marsjen. De marsjerer fordi de vet at det virker. Det tiltrekker noen. Noen som ikke leser kritiske aviskronikker.

Steen understreker at anmeldelsen av Den nordiske motstandsbevegelsens symbolbruk er det ett av flere tiltak for å stagge rekrutteringen. Men det er en viktig offensiv, mener han:

– Skulle de bli dømt for dette, vil de miste kjennetegnet sitt. Det vil komplisere en del ting for dem. De vil ikke kunne bruke runen på faner og nettsider.

Han mener de som er kritiske til anmeldelsen misforstår intensjonen bak.

– Nazistene har symbolet fordi det ble brukt under Det tredje riket. De doble S-ene som SS brukte er også runer (sigrunen, journ.anm.), men alle forbinder dem jo med Nazi-Tyskland, sier Steen.

Leder i Landsforeningen mot rasisme, Mori Diakite, legger seg på samme linje.

– Det er en forskjell mellom å ta et oppgjør med tyr-runens symbolikk innenfor en nynazistisk ideologi, og det å redusere runens symbolikk til nynazistisk ideologi. Vi verken fornekter eller utelukker at tyr-runen kan ha en annen betydning i andre kontekster, men det er ingen tvil om at i denne konteksten har symbolet rasistisk meningsinnhold, sier Diakite.

Det er et tegn på manglende kunnskap om norrøn kultur og mytologi når tyr-runen bare blir forbundet med nazisme, mener professor i religionsvitenskap.

mytologi

Torsdag forrige uke skrev Klassekampen at Antirasistisk Senter og Landsforeningen mot rasisme anmelder nynazister i Den nordiske motstandsbevegelsen for bruk av tyr-runen. Lederen i Landsforeningen mot rasisme, Mori Diakite, sidestilte symbolet med hakekorset.

Flere reagerer nå på at tyr-runen utelukkende blir et symbol på nynazisme og høyreekstremisme.

«Ja, nazistene kidnappet mye av vår flotte norrøne tradisjon, men nazistene EIER IKKE de norrøne symbolene» skrev forfatter og idéhistoriker Morten Strøksnes på sin egen Facebook-side, og oppfordrer til å «ta den norrøne arven tilbake».

Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Anne Kalvig, er enig. Når tyr-runen blir forbundet med nazisme er det tegn på manglende kunnskap om norrøn kultur og mytologi, mener hun:

– Dersom bare karikaturer av det norrøne står igjen er vi på vei til å tape medeierskapet til symbolene og den norrøne mytologien.

Lørdag skrev Klassekampen at blant andre nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre er bekymret for framtida til våre norrønkunnskaper. Selv om stadig flere vil studere norrønt på universitet stiller læreplanen få konkrete krav til undervisningen i norrønt på grunnskolen.

Fakta

Tyr-runen:

• Tyr-runen er en bokstav i runealfabetet, futharken.

• Den er forbundet med Tyr, en krigsgud i den norrøne gudeverden.

• SS-divisjonen «30. januar» tok i bruk symbolet.

• Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) brukte runen på flaggene sine forrige lørdag.

• Antirasistisk Senter og Landsforeningen mot rasisme vil anmelde Den norske motstandsbevegelsen for brudd på straffeloven paragraf 185 som sier at fremming av hatefulle og rasistiske ytringer også innebærer «bruk av symboler».

Skriftspråk og magi

Den pilformede tyr-runen er en bokstav i runealfabetet, futharken, og forbindes med krigsguden Tyr i den norrøne mytologien.

– Som bokstav er det selvsagt absurd om den skulle tillegges hatefulle betydninger på grunn av høyreekstrem og nazistisk bruk, mener Kalvig.

Runene hadde i tillegg til å være et skrifttegn, magiske betydninger, og inngikk i ulike rituelle sammenhenger.

– De er viktige i norrøn mytologi, men i og med at det dreier seg om dels varierende bruk er det vanskelig å si at runene «egentlig» betydde det ene eller det andre, forteller Kalvig, og forteller at runene inngår i kulturelle og spirituelle sammenhenger også i dag.

– Den har en positiv funksjon for åsatroende, paganister og andre som aktivt forholder seg til førkristne tradisjoner, sier hun.

Spirituell funksjon

Kalvig påpeker at det finnes en levende viking- og middelalderorientert kultur som gjenskaper og nyskaper gamle tradisjoner på vikingmarkeder og andre festivaler, i Norge og utlandet.

– Det er langt flere som aktivt forholder seg til norrøne symboler og kulturarv på denne måten enn hatefullt i en nazistisk kontekst. I disse miljøene har man tatt aktivt avstand fra høyreekstremisme, også på nett, forteller hun.

Kalvig vektlegger at symbolet får sin betydning etter hva brukerne mener de betyr.

– Svastika eller solkors er ødelagt som symbol på grunn av nazistenes massive annektering av det i vår del av verden. I Asia er det et symbol for helligdommer den dag i dag.

Kalvig sier at det i KRLE-faget i skolen ikke inngår norrøn religion og livsverden og at faget rommer en foreldet tenkning om spiritualitet.

– Den greier ikke fange opp folks levende og gjerne «multireligiøse» hverdag, sier hun.

En del av verdens kulturarv

Komiker, samfunnsdebattant og skribent Shabana Rehman Gaarder støtter også forfatter Morten Strøksnes’ oppfordring til å ta den norrøne arven tilbake. For tida skriver hun en bok om barndommen sin og læreren hun hadde på Nordstrand skole. Hun forteller at norrøn mytologi var viktig for henne på barneskolen og at kunnskap om det norrøne knyttet henne til verdens kulturarv.

Det er svært synd om barn ikke lærer nok om mytologiene, mener Gaarder:

– Alle mytologiene knytter menneskene sammen, og vi finner flere likheter mellom dem. Jeg synes det er viktig ikke å la hatideologier kuppe dem, men da må vi som globale bærere av verdens kulturarv fortelle hvorfor ingen har eierskap til dette.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 21. oktober 2017
Seksuell trakassering er ofte tydelig i bransjer med skeiv maktfordeling, sier Åse Kleveland. Nå vil filmprodusenter og politikere ha inn flere kvinner bak kamera.
Fredag 20. oktober 2017
Skuespillere opp­lever mer enn dobbelt så mye seksuell trakassering på jobb som andre arbeidstakere. Men ingen av de største teatrene i Norge satte i gang tiltak etter at tallene ble kjent i 2010.
Torsdag 19. oktober 2017
Fire av de sju arkitektgruppene som deltok i konkurransen om å tegne nytt regjeringskvartal har klaget på Statsbygg. De mener gruppen som vant anbudet fikk vinneroppskriften allerede i 2015.
Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk