Klassekampen.no
Lørdag 5. august 2017
Mer enn diktning

Historie

Nok en gang maner Mai Berg til kamp mot forskere som finner myter i den norrøne eddadiktningen, til det trenger hun mange anførselstegn (Klassekampen 1. august). Eddadiktet Skirnesmål som forteller om opptakten til det erotiske forholdet mellom guden Frøy og jotunkvinnen Gerd, er i Bergs verden kun et kjærlighetsdikt, poesi og ikke «myte».

Så endimensjonalt må Berg få lov å arbeide. Hun må imidlertid la andre få stille bredere spørsmål til middelalderlitteraturen. Når middelalderen frembrakte en hel serie historieverk på latin og norrønt mål, var det en intellektuell bragd som reflekterer den norrøne kulturens behov for å skrive sin førkristne historie inn i den felles kristen-europeiske.

Til dette formålet øste historieskriverne av hjemlige og fremmede tradisjoner, muntlige og skriftlige. De europeiske forbildene ble nylig brakt inn i den løpende debatten om stammor Snøfrid av Peter S. Lunga (31. juli.).

Det er internasjonal interesse for de norrøne middelalderhistorikernes arbeidsmetoder, man er ute etter å kikke dem i kortene, forstå datidens arbeidsmåter og kildebruk. Det dreier seg om ideologisk historieskriving, konstruksjoner av maktelitens genealogier og om skapelse av opphavsmyter, som fortellingen om en stammor Snøfrid er et eksempel på. Her er det noe essensielt som Berg ikke har fattet.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når Berg med en av sine mange anførselstegn kan avsløre at Stensland (sic) har hentet en «opplysning» fra Snorres Ynginga saga (sic) som ikke foreligger i eddadiktet Skirnesmål.

Ja, men det er jo hele vitsen, nemlig å undersøke hvordan middelalderhistorikeren anvender kilder. Snorre har i Ynglingesaga i Heimskringla anvendt erosmotivet i Skirnesmål som opphavsmyte for ynglingeætten. Det er hele vitsen i denne sammenhengen. Hvis Berg hadde brukt noe tid på å lese nyere forskning på feltet, ville hun kanskje forstått hva det dreier seg om. Hun kan hjelpes med litteraturhenvisninger. Så hører det med at all forskning er underveis og hypoteser som utprøves.

gro.steinsland@iln.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 15. august 2017 kl. 16.26

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk