Lørdag 5. august 2017
Historien marginaliseres: Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre frykter at vi mister kunnskapen til vår norrøne historie og dermed blir prisgitt andres versjoner av den. Foto: Christopher Olssøn
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre frykter at vi blir prisgitt andres tolkninger av vår egen historie:
Bekymret for norrønt
Undersak

Mangler kompetanse

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 ga en åpnere og vagere læreplan i norskfaget. Den gir dermed liten generell sikring om at folk flest kjenner til sentrale litterære verk og språk, og en lærer kan teoretisk sett unngå å presentere elevene sine for Henrik Ibsen.

Det har også innvirkning på hvor stor del av norskundervisningen i grunnskolen som vies det norrøne språket og litteraturen, mener professor i norsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Bernt Øyvind Thorvaldsen.

Han tror den manglende norrønundervisningen på lærerutdanningene kan gi negative utslag.

– Ser vi på lærerutdanningen har norrønt språk og litteratur nesten falt helt ut herfra også. Når læreplanen er vag blir spørsmålet hvorvidt læreren velger å undervise det hun kjenner godt til eller ikke, sier Thorvaldsen.

– Ofte velger lærere å prioritere emnet de kjenner godt. Det blir en selvforsterkende tendens, hvor mindre norrønt på lærerutdanningene fører til mindre undervisning for elevene.

Flere vil studere norrønt, samtidig som grunnskolen stiller få konkrete krav til undervisning i norrøn historie. – Vi trenger fortsatt dannelsesinstitusjoner som ivaretar og formidler arven, sier nasjonal­bibliotekar.

språk

I fjor skrev Klassekampen om hvordan stadig flere studenter ønsker å studere norrønt på universitetet. Opptakstallene for 2017 viser at interessen er like stor i år. Historikere, arkeologer og nordister tar grunnkurs og innførings­emner i norrønt språk – og også runologi har blitt mer populært de siste årene.

– Det ligger vel i tida at studenter ønsker basiskunnskaper om det norrøne språket, forteller professor i norrønt språk på Universitetet i Oslo, Jon Gunnar Jørgensen – og sikter til vikingene som har invadert populærkulturen de siste årene, spesielt etter serier som «Vikings» og «Game of Thrones».

Men samtidig som norrøne studier øker i popularitet på universitetsnivå, har mengden obligatorisk undervisning i norrønt språk blitt redusert i grunnskolen de siste tiårene.

Tidligere læreplaner krevde at elevene kunne oversette norrøne tekster og å lære seg bøyningsformer, mens de siste læreplanene for 2006 sier at elever skal kunne gjøre greie for «noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne språk».

Fakta

Norrønt språk:

• Moderne norsk, islandsk og færøysk stammer fra norrønt.

• Norrønt ble brukt i vikingtida og middelalderen.

• Vi kjenner norsk språk i vikingtida fra innskrifter med den yngre runerekke på 16 tegn.

• I Norge er det sannsynligvis skrevet på norsk med det latinske alfabetet, som kom fra England, allerede på 1000-tallet. De eldste bevarte håndskriftene på norsk (håndskrevne skinnbøker) er fragmenter fra tida 1150–1200.

Prisgitt andres tolkning

– Å lære norrøn grammatikk, slik det var krav om i den videregående skolen for et par generasjoner siden, er for lengst ute av læreplanene. Det er heller ikke tid til noen grundig innføring i norrøn kultur, sier Jørgensen.

– Det kan derfor lett bli til at morsomme eller overraskende scener eller sitater får all oppmerksomheten. Dermed blir det norrøne mer en kuriositet enn egentlig lærestoff.

Flere er bekymret for våre norrønkunnskapers framtid. Blant dem er direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre.

– Norrønt språk og middelalderhistorie har vært ekstremt viktig i hele den norske nasjonsbyggingshistorien, fra slutten av 1700-tallet og langt inn i etterkrigstida. Nå er nasjonalisme blitt et banneord, og den eldste delen av vår skriftlige historie marginaliseres i både historie og norskfaget, sier Myhre.

Han mener at et folk som ikke kjenner sin egen historie blir prisgitt andres tolkning av den. Ideen om vikingene som plyndrere og barbarer som angriper uskyldige munker og røver kvinner og barn, er den kontinentale kristne framstillingen av en stor politisk og religiøs konflikt.

– Alle fortellinger har minst to sider, og det er ikke gitt at vår versjon er riktig. Men om vi ikke kjenner vår norrøne historie er vi prisgitt andres helt og fullt, sier han.

Unik tilgang

De siste fem årene har en rekke sentrale norrøne verk blitt gjenutgitt i ny oversettelse på norsk eller oversatt for første gang, blant annet Heimskringla, Eddadiktene, Flatøyboka og islendingesagaene. Myhre mener de får historiene fram i lyset og gjør dem aktuelle igjen.

– Jeg leste islendingesagaene i fjor og klarte ikke legge dem fra meg. De nye oversettelsene fikk fram historiene fra Vestlandet og Island på 800-900-tallet på ny. Det er en litterær arv, men også et unikt innblikk i samfunnet i Norge og på Island for tusen år siden, sier nasjonalbibliotekaren.

Han sier det er et privilegium å kunne kjenne seg igjen i kultur og landskap for over 30 generasjoner siden. Andre steder i verden, nesten hele Afrika sør for Sahara og Latin-Amerika, har ikke tilgang til sin før­koloniale historie fordi de ikke har bevarte skriftlige kilder.

Når et stadig større utvalg av originalkilder og gamle historieverk blir oversatt og tilgjengeliggjort i sin fulle bredde på moderne norsk, gir det oss en unik tilgang til materialet, mener Myhre.

– Jeg tror interessen for dette fortsatt er stor blant folk, men vi trenger fortsatt dannelsesinstitusjoner som ivaretar og formidler arven.

Et sivilforsvar

Forfatter Knut Ødegård står blant annet bak det omfattende moderniseringsarbeidet med Eddadiktene som ble gitt ut på Cappelen Damm i perioden 2013–2016. Han er bekymret for at flere rasistiske grupper tar i bruk norrøne symboler i demonstrasjoner og dermed mistolker den eldre historien. Vi så seinest et eksempel på dette da Den nordiske motstandsbevegelsen brukte Tyr-runen på flaggene sine forrige helg.

– Det er påfallende at vi er i ferd med å miste kunnskapene om det norrøne språket og samfunnet, slik det er formidlet i overlevert litteratur, samtidig som det har grodd fram rasistiske og fremmedfiendtlige grupper som nå marsjerer rundt i gatene og sprer sitt hat mot innvandrere.

Han mener disse gruppene avslører manglende kunnskap og trekker fram budskapet i «Håvamål» om å ta vel imot den fremmede, samt at den norrøne guden Odin var en innvandrer fra Midtøsten.

– Kunnskap om den norrøne arven er et sivilforsvar mot feiltolkningene av den, og det er skoleverket sin oppgave å gi elevene denne kunnskapen, sier han og legger til at et historieløst folk har liten sjanse for å bygge en fri framtid.

– Ved å kjenne sin egen historie grunnfester vi vår identitet og står sterkere i møte med billige tilbud – materielle eller ideologiske, sier Ødegård.

marialokna@klassekampen.no

Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?
Fredag 1. desember 2017
Norske elever lærer om samhold og rosetog når 22. juli er tema. Lise Granlund mener skolen også må undervise i Anders Behring Breiviks radikalisering.
Torsdag 30. november 2017
Kulturinstitusjoner som har kommuner eller fylker som eiere, er mer utsatt for kunstnerisk innblanding og usikker finansiering, viser ny rapport. Tidligere teatersjef Catrine Telle kjenner seg igjen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk