Fredag 4. august 2017
MER VARIASJON: Oversetter Mohammad M. Izad skulle ønske at flere bøker på urdu, somali og vietnamesisk ble oversatt til norsk.
Fravær av språkkompetanse forklarer ikke det manglende språkmangfoldet i oversatt litteratur, mener oversetter:
– Vi trenger rause forlag
Jan Kløvstad
Svein Mønnesland
Oversettere mener forlagene selv sitter på nøkkelen til mer mangfold i oversatt litteratur. – Vil man ha en større flora, kan man ikke bare tenke salgstall, sier oversetter Mohammad M. Izadi.

bøker

– Boka åpner et vindu til Iran som kan skape helt andre forståelser av landet enn det som kommer fram i media.

Det sier oversetter Mohammad M. Izad som sitter med de siste 30 sidene av storverket som på norsk muligens får navnet «Kjære Onkel Napoleon» fra 1973 av den iranske forfatteren Iraj Pezeshkzad.

Klassekampen har denne uka skrevet om mangelen på språklig mangfold i oversatt litteratur. 155 av 309 oversatte titler kom fra det angloamerikanske språkområdet i 2016 viser tall fra oversetter­foreningen. 54 av de resterende titlene ble oversatt fra svensk.

Resten av titlene er hovedsakelig fra de store europeiske språkene. Litteratur på de store innvandrerspråkene som urdu, somali og vietnamesisk oversettes nesten ikke til norsk.

Fakta

Oversatt litteratur:

• Tall fra Oversetterforeningen viser at av 309 oversatte titler i 2016 var 155 oversatt fra engelsk. 54 titler er oversatt fra svensk.

• Svært få bøker blir oversatt fra ikke-europeiske språk, men også mindre europeiske språk blir oversett. Litteratur på de store innvandrerspråkene som urdu, somali og thai blir sjelden oversatt til norsk.

– Ikke bare tenk på salg

I onsdagens Klassekampen pekte flere forlagsredaktører på at det manglende mang­foldet kan skyldes fravær av gode oversettere og ned­bygging av språkmiljøer. Oversetter Mohammad M. Izad spiller ballen tilbake til forlagene.

– Vil man ha en stor flora av oversatt litteratur, kan man ikke bare tenke salgstall. Om boka ikke selger nevneverdig, er underordnet. Å gi publikum muligheten til å skaffe seg større innsikt er viktig nok i seg selv. En kan oppdage viktige nyanser av et fremmed samfunn gjennom litteratur hvis variasjonsbredden er til stede, sier Izad.

Han mener også at gode språkmiljøer på universitetene er svært viktig.

– Jeg hadde stort utbytte av å studere persisk ved Universitetet i Oslo, men faget ble dessverre nedprioritert.

Den ordinære grunnundervisningen i persisk på Universitetet i Oslo ble lagt ned i 2012. I dag er faget lagt innunder bredere områdestudier.

Balkan-problemet

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo Svein Mønnesland er en av få som har oversatt fra det balkanske språkområdet. Han har tidligere oversatt bøker fra blant annet serbokroatisk og makedonsk. Mønnesland mener det først og fremst er forlagenes blikk mot verden som må endres for å få til et større mangfold blant litteraturen som oversettes til norsk.

– Her på Balkan er bokbransjen frustrert over hvor vanskelig det er å komme inn på det norske markedet, sier Mønnesland til Klassekampen på telefon fra Kroatia.

Han mener grunnen er at norske forlag er for opptatt av hva som skjer i det engelskspråklige markedet.

– Balkansk litteratur har tradisjonelt ikke blitt mye oversatt til engelsk, men har hatt det tyske markedet som innfallsport til verden.

– Problemet ligger i at norske forlag lener seg for mye mot engelske bokagenter og sjelden gir ut litteratur som ikke har vært oversatt til engelsk eller solgt godt i det engelske eller amerikanske markedet. Oversetter Mohammad Izadi mener gode støtteordninger er det viktigste for å få større mangfold i oversettelsene.

– Det er mange ledd som må klaffe for å få til gode oversettelser til norsk. Oversetteren bør ha en solid språkutdannelse og brenne for litteraturen. Forlagene må på sin side være rause og muliggjøre at oversetteren får utviklet seg. Men boka jeg jobber med nå hadde til syvende og sist aldri blitt utgitt uten støtte fra Kulturrådet, sier han.

– Det trengs støtteordninger for smalere litteratur, som også tilgjengeliggjør verkene i bibliotekene, sier Izad.

– Interessen mangler

Også arabiskoversetter Kjersti Enger Jensen, som nylig har oversatt «Slik natten er. Fortellinger fra Aleppo» av den syriske forfatteren Niroz Malek, mener det er forlagenes engelske blikk som gjør at mye arabisk litteratur aldri finner veien til norske bok­hyller.

– Det finnes mange litterære perler der ute som kunne vært oversatt, men fordi de ikke foreligger på engelsk, og muligens fransk, plukkes de ikke opp av norske forlag. Jeg skjønner at de ikke tør å ta sjansen, men det føles også som interessen mangler litt, sier Jensen.

Hun mener det ikke handler om at arabisk litteratur generelt kan være vanskelig tilgjengelig.

– Det er riktig at romanen som sjanger ikke har like historiske røtter i arabisk litteratur. Men samtidig har vi oversatt «1001 Natt» til alle tider. Jeg tror derfor også norske lesere kan lese bøker som går utenfor strenge sjangerkrav.

Når det gjelder arabisk, mener hun det heller ikke handler om mangel på oversettere.

Ensidig utveksling

Bokbyen Forlag i Tvedestrand har som ambisjon å oversette og gi ut bøker fra små europeiske språk. De har merket hvor vanskelig det er å finne gode oversettere og kompetente språkmiljøer.

– I jakten på oversettere fra baltiske språk har det vært vanskelig. Jeg jobber også med å få tak i en passende oversetter fra slovensk, blant annet fordi Slovenia skal være hovedland på bokmessen i Frankfurt, men det har jeg gitt opp, forteller forlagsredaktør Jan Kløvstad.

Bokbyen ga i fjor ut historiens første latviske bok på norsk – svartmetall-romanen «Fordømte ’94» av Jãnis Jonevs.

– Siden Ludvig Holberg har det blitt oversatt over hundre norske forfattere med over 300 titler til latvisk. Det forteller mye at vi ikke oversatte motsatt vei før i 2016.

Han forteller at lignende situasjon for Litauen – hvor Bokbyen nylig oversatte den første boka siden 1991 fra litauisk til norsk.

– Det er fantastisk litteratur rett i nærområdet vårt. Det finnes mye ukjent av god kvalitet og viktig å vise kulturen til de mange innvandrerne som har beriket landet vårt.

torbjornn@klassekampen.no

Lørdag 19. august 2017
Sommerens store kulturdebatt har handlet om brunost og bunad. Idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen håper en ny bokserie om samtidsfilosofi kan løfte identitets­debatten. Fredrik Wilhelmsen, idéhistoriker
Fredag 18. august 2017
SV og Ap mener NRKs utfrysing av fagorganiserte regissører er uholdbar og i strid med Stortingets krav.
Torsdag 17. august 2017
NRK sier opp tariffavtale med regissører og nekter å ansette fagorganiserte i Norsk sceneinstruktørforening. – NRK bedriver fagforenings­knusing, tordner fagforeningene.
Onsdag 16. august 2017
Arbeiderpartiet vil gjenoppta arbeidet med den skrotede bokloven dersom det blir regjeringsskifte. – Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 15. august 2017
I dag stiller Linda Hofstad Helleland (H) til kulturdebatt under Arendalsuka. Ap og KrF på Stortinget mener kulturministeren må ta noe av skylden for at kulturpolitikken havner i bakevja.
Mandag 14. august 2017
Til forskjell fra nordmenn kan dansker og svensker lytte til tusenvis av e-lydbøker gratis via biblioteket. Men praksisen provoserer forlag og kommersielle strømmetjenester.
Lørdag 12. august 2017
Forskere på Veterinærhøgskolen slåss for å få eget kontor i de nye lokalene som skal bygges på Ås.
Fredag 11. august 2017
Seniorkurator Ellen Lerberg fortviler over at de ansatte på Nasjonalmuseset ikke får eget kontor i det nye museet. – Respektløst, mener hun.
Torsdag 10. august 2017
Helga Hjorths roman svekker den såkalte virkelighetslitteraturens krav på å bli lest som ren fiksjon, hevder litteratur­eksperter.
Onsdag 9. august 2017
Romanen «Fri vilje» skal være et oppgjør med den familiehistorien søsteren skildrer i romanen «Arv og miljø».

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk