Klassekampen.no
Torsdag 3. august 2017
Tusenkunstner: Benjamin Franklin var både vitenskapsmann, forfatter, oppfinner og politiker. Maleri: Benjamin West (1816)
Uten strategi blir det bare rot
Hvorfor ble lynsmarte Benjamin Franklin aldri mer enn en middelmådig sjakkspiller?

historie

Benjamin Franklin er et historisk eksempel på hva forskjellen på et godt og et dårlig treningsopplegg kan utrette. Franklin var et multigeni: en banebrytende vitenskapsmann (spesielt på studier om elektrisitet), en oppfinner (med lynavlederen og en ovn oppkalt etter seg), en kjent og viktig diplomat i turbulente tider (da det nye USA måtte søke internasjonal hjelp, ikke minst fra Frankrike), en av USAs founding fathers, og en av USAs mest kjente forfattere. Men hans store lidenskap i livet var noe helt annet: sjakk.

Ingen forbedring

Franklin var en av de første sjakkspillerne i USA, og spilte sjakk i over femti år. Han pleide ofte å spille helt til soloppgang. Men han ble aldri en spesielt dyktig sjakkspiller. På tross av all tiden han brukte på spillet, greide han ikke å forbedre seg.

En ulempe var nok at han ikke hadde noen gode eksempler å lære av – det fantes verken sjakklitteratur eller gode spillere i Amerika da. Men han hadde heller ingen strategi for å forbedre seg. Han bare spilte, og hadde langt mer enn 10.000 timer bak seg – uten at det hjalp.

Artikler på vers

Strategi hadde han derimot når det gjaldt skriving. Her brukte han artikler fra det engelske bladet The Spectator som forbilde. Franklin hadde en fast rutine på å forsøke å skrive egne versjoner av disse artiklene, og sammenliknet etterpå sine egne versjoner med originalene. Dette var altså en egen form for feedback (i mangel på veileder), etter å ha startet med et forbilde og gått veien om en mental representasjon. Han hadde dessuten en egen teknikk for å trene opp ordforrådet – ved å skrive versjoner av artiklene på vers. Hans treningsopplegg for skriving var som tatt ut av Ericssons bok. Og det virket: Han ble etter hvert en av det nye Amerikas mest anerkjente skribenter, både som journalist og som forfatter. Hans selvbiografi og «Poor Richard’s Almanac» er klassikere i amerikansk litteratur.

Når det gjaldt sjakk derimot, forble han middelmådig. Neppe fordi han manglet «talent» eller intellektuell kapasitet, det hadde han jo til overmål på andre felter. Men heller fordi han ikke hadde noen effektiv treningsmetode på dette feltet – slik han hadde for skrivingen.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 16. august 2017 kl. 11.08

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk