Torsdag 3. august 2017
IKKE TIL LÅNS: – Vi får mange spørsmål fra unge og nye lånere om digitale lydbøker, sier bibliotekar Ranveig Stende Johnsen. Her sammen med avdelingsleder på Deichmanske bibliotek, Tøyen i Oslo, Reinert Mithassel.
• Svenske og danske bibliotek tilbyr utlån av e-lydbøker • Tjenesten vil trolig ikke bli tilgjengelig i Norge med det første
Uteblir fra strømmefest
Salget av e-lydbøker økte med hele 77 prosent i fjor. Men for norske bibliotek er den digitale lydbok-boomen foreløpig en bomtur.

Bøker

Hvorfor sette deg ned, finne fram eseløret og lese romanen fra perm til perm når du like gjerne kan få Karl Ove Knausgård, Helene Uri, Jo Nesbø og Vigdis Hjorth direkte inn i øret mens du løper, klipper gresset eller tar oppvasken?

Lydbøker som kan lastes ned eller strømmes via abonnementstjenester som Storytel og Fabel har fått mye oppmerksomhet i mediene i det siste. Med god grunn, for mens salget av e-bøker avtar, og salget av fysiske lydbøker sank med 15 prosent fra 2015 til 2016, skyter digitale lydbøker i været.

Mens totalomsetningen i det norske bokmarkedet steg med beskjedne 0,4 prosent fra 2015 til 2016, hadde salget av e-lydbøker en økning på hele 77 prosent.

Fakta

E-lydbøker:

• Omsetningen av digitale lydbøker økte fra 25,7 til 48,8 millioner kroner fra 2015 til 2016 (77 prosent vekst).

• Digitale lydbøker kan kjøpes som nedlastbare filer eller strømmes via abonnementstjenester.

• De to store konkurrerende bok-strømmetjenestene i Norge er Storytel og fabel.no. Cappelen Damm eier 50 prosent av Storytel, og Aschehoug og Gyldendal eier 50 prosent hver av Lydbokforlaget, som har appen fabel.no.

Ingen boom på biblioteket

Men norske bibliotek får ikke være med på lydbok-boomen.

Når du spør din lokale bibliotekar om du kan låne Åsne Seierstads «To søstre» eller Vigdis Hjorths «Arv og miljø» som e-lydbok, får du nei til svar. «To søstre» kan kun strømmes via fabel.no, og «Arv og miljø» kan bare lyttes til via konkurrenten Storytel. De to tjenestene eies av henholdsvis Cappelen Damm (eier 50 prosent av svenske Storytel), og Gyldendal og Aschehoug (eier 50 prosent hver av Fagbokforlaget som har appen fabel.no). Til sammen kontrollerer de cirka 95 prosent av lydbok-markedet i Norge.

– Tilbudet bibliotekene kan gi sine lånere er dårlig. Det er kun forlagene Kabb og Vega som har vært villig å selge et begrenset antall e-lydbøker til bibliotekene, sier Jannicke Røgler.

Hun er rådgiver ved Buskerud bibliotek og sitter i Norsk Bibliotekforeningens utvalg for e-bøker. I den seneste utgaven av tidsskriftet Bok og Bibliotek initierte hun debatten om utlån av e-lydbøker via norske bibliotek.

– Det haster å gjøre noe med situasjonen. Det kan ikke være slik at alle bortsett fra bibliotekene kan skaffe seg e-lydbøker, mener hun.

Røgler er bekymret for at bibliotekene gjør seg irrelevante ved å ikke kunne tilby lånerne det litteraturformatet som vokser mest i popularitet. Røgler mener det er bekymringsverdig at Nasjonalbibliotekets anbefaling til e-bokmodell, som for kort tida kom på plass etter forhandlinger med Forleggerforeningen, ikke omfatter de populære e-lydbøkene.

– For første gange gang ser vi et litterært format som kanskje ikke vil bli tilgjengelig i folkebibliotekene. Hvorfor er ikke det formatet som opplever sterkest vekst, lydbøkene, en del av avtalen, spør hun.

– Ikke et snev av interesse

Avdelingsdirektør for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket, Svein Arne Tinnesand, mener forlagene har mye av ansvaret for at bibliotekene står uten e-lydbøker.

– Det er rett og slett ikke et snev av interesse om å snakke om dette fra forlagenes side, sier Tinnesand.

Han mener det handler om penger og konkurransen i et kokende marked.

– Til syvende og sist, når man får til en dialog om dette, handler det om hva man er villig til å betale, sier han.

Tinnesand mener norske bibliotek i dag stenges ute fra den store strømmefesten som pågår, og han «ser ingen løsning i sikte».

– Vi må få et forsterket politisk mandat for å komme videre i denne saken, sier Tinnesand.

Et spørsmål om penger

Administrerende direktør i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, vet ikke av noen dialog mellom forlag og bibliotek om å gjøre e-lydbøker tilgjengelig i bibliotekene.

– Men her er det ingen som boikotter bibliotekene, tror jeg. Saken er at dette er et fritt marked, og spørsmålet er om bibliotekene er villige til å betale det som er nødvendig for å kjøpe rettighetene til å låne ut digitale lydbøker, sier Einarsson.

Direktøren støttes av Ann-Kristin Vasseljen, forlagssjef i Lydbokforlaget som har utviklet strømme-appen fabel.no.

– Dette er et kommersielt marked. Om alle lydbøker skulle blitt tilgjengelig gjennom en biblioteks-app, ville det åpenbart påvirke markedet enormt mye, sier hun.

Vasseljen understreker at Lydbokforlaget ikke avviser dialog med bibliotekene, men at dette ikke har vært prioritert fordi fokuset har vært å stable sin egen lydbok-abonnementstjeneste på beina i et bokmarked i rask endring.

– Vi vil selvfølgelig at lydbøkene skal nå bredt ut til flest mulig. Og vi har forståelse for at bibliotekene ønsker å være med på den digitale fornyingen. Men vi må ivareta interessene til forfatterne og sikre bærekraftig modeller for lydbokforleggere i framtida, sier hun og peker på ekstrakostnadene en lydbok fører med seg.

I tidsskriftet Bok og Bibliotek anslår forlagssjef i Cappelen Damm, som styrer fabel.no sin største konkurrent, Storytel, at prislappen for å få en skuespiller til å spille inn en lydbok ligger mellom 20.000-100.000 kroner. Cappelen Damm produserer nå 700 lydbøker i året.

Ser til Danmark og Sverige

Jannike Røgler i Norsk bibliotekforening mener på sin side at floken er mulig å løse. Det er bare å se til våre to Skandinaviske naboland, mener hun.

– Utlån av e-lydbøker i danske og svenske bibliotek er kjempepopulært og benyttes av svært mange. Siden bibliotekene har begrenset med midler til innkjøp av medier må lånerne stå på venteliste for de mest populære titlene. Dette er noe alle lånere er vant med, sier hun.

Røgler viser til Danmark, hvor man kan strømme lydbøker via biblioteks-appen eReolen, og til Sverige, hvor omsetningen av digitale lydbøker nå vokser parallelt med at bibliotekene låner ut e-lydbøker gratis. I Sverige solgte forlagene e-lydbøker for 322 millioner svenske kroner via abonnement-tjenester i fjor, stilsvarende en årlig økning på drøye 50 prosent fra året før.

– Forlagene har en angst for at folk vil slutte å abonnere på strømmetjenestene deres fordi man kan få det gratis på biblioteket. Men bibliotekene vil aldri ha penger nok til å ta over markedet og imøtegå folks etterspørsel, mener Røgler.

Einarsson i Forleggerforeningen mener på sin side at Norsk bibliotekforenings bekymring er «krisemaksimering og déjà vu».

– Fra bibliotekhold kom de samme bekymringene om e-boka i 2010. E-boka kom til å ta over all lesning, engelske bøker kommer til å overkjøre all norsk litteratur og norske bibliotek kom til å bli gjort irrelevante. Men så brukte vi litt tid på å finne en god løsning for e-bøker i bibliotek. Jeg tror det er klokt å bruke nødvendig tid på å utvikle en løsning for e-lydbøker også, sier Einarsson.

yngvildt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 7. august 2017 kl. 10.30
Torsdag 22. februar 2018
Munchmuseet frykter at det vil gå glipp av utstillinger med verdenskjente kunstnere hvis ikke den statlige forsikringsordningen for museer blir bedre.
Onsdag 21. februar 2018
Det finnes knapt digitale lydbøker på norske biblioteker i dag. Det vil kulturminister Trine Skei Grande (V) gjøre noe med.
Tirsdag 20. februar 2018
Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer. Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet stiller spørsmål ved jobben DNF gjør.
Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.
Mandag 12. februar 2018
– Det ekstreme viser oss det vi er blinde for i kvardagskulturen, seier stjernefotograf Laureen Greenfield, som no opnar utstilling på Nobels Fredssenter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk