Onsdag 2. august 2017
OMTALE: Mediene har et veldig amerikansk fokus og omtaler i liten grad bøker fra andre språk, mener Janicken von der Fehr, redaktør for oversatt litteratur i Pax Forlag.
• Engelskspråklige bøker dominerer oversatt litteratur • Nedbygging av språkfag kan hindre større mangfold
Savner språkekspertise
Undersak

Vil relansere prosjekt

– Engelskdominansen er noe vi ser som en utfordring, sier seksjonsleder for litteratur i Kulturrådet Arne Vestbø.

Han forteller at Kulturrådet har prøvd incentivordninger for å snu trenden uten å lykkes. Blant annet ved å prioritere små språk under det såkalte Mosaikk-programmet, som ble lagt ned i fjor.

– Det er ulike aktører som må dele ansvaret. Det handler om underliggende strukturer og alt fra hva forlagene prioriterer, via hvilket fokus humanistiske fag får i skolen, til medienes manglende oppmerksomhet rundt oversatte bøker. Vi kan også ta med tallene på hvor størstedelen av filmene og tv-seriene vi ser på kommer fra.

Vestbø forklarer at et eget oversetterprosjekt med minoritetsspråk på 2000-tallet heller ikke ga resultater. Prosjektet Flerstemt ble utført av Norsk Oversetterforening med støtte fra Kulturrådet.

– Det var et kjempebra prosjekt hvor tospråklige fikk ordentlig skolering i oversettelse. Men vi må huske at oversettelse er et fag, og at det ikke bare handler om å kunne to språk. Muligens var dette litt forut for sin tid, slik at vi nå ti år etter kan prøve dette prosjektet på nytt. Samfunnet har utviklet seg raskt og vi har en ny flerspråklig generasjon der ute.

– Hva tenker du om universitetenes rolle?

– Den manglende satsingen på mindre språk er helt klart en del av dette. Kulturrådet kan ikke gi penger til å opprettholde fag, men kan snakke om hvor viktig det er at vi har mennesker som behersker andre språk enn engelsk, synliggjøre at også oversettelser er en del av den norske litteraturen og oppfordre de forskjellige aktørene til å dra i flokk.

Manglende språkkunnskap, nedbygging av språkmiljøer og lite medieomtale. Det manglende mangfoldet i norsk oversettelse har mange forklaringer, mener forlagsredaktører.

bøker

– Vi i bransjen leser nok mest på engelsk, dansk og svensk, og lite ellers. Dermed blir vi avhengige av det som kommer ut og omtales i det angloamerikanske markedet, samt eksterne konsulenter. Det er nok med på å styre oppmerksomheten til forlagene, sier Janicken von der Fehr, redaktør for oversatt litteratur i Pax Forlag.

Mandag skrev Klassekampen om manglende mangfold i oversatt litteratur på norsk. Tall fra Oversetterforeningen viser at av 309 registrerte oversatte skjønnlitterære bøker i 2016, var 155 fra det angloamerikanske språkområdet. Svenske bøker er nest mest oversatt med 54 titler.

Dermed er de mest oversatte bøkene til norsk på språk mange norske lesere behersker. Samtidig er mange store verdensspråk ikke representert, i likhet med litteratur på språk som blir snakket av de største norske innvandrergruppene, som urdu og somali.

Fakta

Oversatt litteratur:

• Engelsk språk dominerer oversettelser til norsk.

• Oversetterforeningens tall fra 2016 viser at 155 av 309 oversettelser var fra det angloamerikanske språkområdet.

• Oversettelse fra svensk er på andre plass med 54 titler.

• Norske forlag mener det blant annet skyldes nedbygging av språkmiljøer, manglende språkkunnskap og lite medieomtale.

Mangler språk

Von der Fehr mener at forlagsbransjens egen språkkompetanse også påvirker hva som utgis. Hun understreker at språkkompetansen i norske forlag er god, og at den speiler språkkunnskapen i det norske samfunnet.

– Hovedproblemet ligger i at informasjonen vi får i all hovedsak går gjennom det sterkt engelskdominerte internasjonale forlags- og agenturvesenet. Disse styrer i stor grad hvilke forfattere som blir representert internasjonalt, sier hun.

Pax-redaktøren savner bredere språkmiljøer på norske universiteter.

– Som forlag trenger vi noen ganger å spørre språkmiljøene til råds, men det er jo klart at når språkfagene legges ned bredt over, både i Norge og globalt, blir dette vanskelig. Vi har erfaring med at til og med ekspertise på språk fra nære land som Island og Finland er vanskelig å oppdrive, forteller von der Fehr.

Underrepresenterte språk

Forlagsredaktør i Gyldendal Cathrine Bakke Bolin mener engelskdominansen er viktig å utfordre. I likhet med Pax gir Gyldendal ut bøker oversatt fra en rekke land. De fleste av dem har vært snakket om i møter med utenlandske forleggere eller andre litteraturformidlere.

– I disse miljøene vil enkelte språkområder være sterkere representert enn andre. Og det er også en forutsetning at vi har en kvalifisert oversetter, og at forlaget kan gi den redaksjonelle bistanden oversetteren trenger. Dette er krevende innenfor språkområder vi ikke behersker.

– Mangel på oversettere og kompetansemiljøer ved universitetene har vært nevnt som en utfordring. Er det noe dere også merker?

– Absolutt. Kunnskapen fra oversettermiljøet om hvilke bøker vi bør oversette, er avgjørende. Manglende kompetansemiljøer kan stå i veien for kvalifisert vurderinger og redusere kvaliteten på bistanden forlaget skal gi oversetter.

Vil lese boka

Også redaktør for oversatt litteratur i Aschehoug Asbjørn Øverås kjenner godt til problematikken. Han mener også det mangler språkkunnskap i forlagene, men at det er begrenset hvilke krav man kan stille.

– Dette er små redaksjoner og om man behersker tysk, fransk og engelsk, og kanskje spansk, så vet jeg ikke hvor mye mer en kan forlange, sier Øverås.

– Som redaktør syns jeg det er viktig å kunne stå bak boka når den kommer ut. Da er det ikke alltid like enkelt å basere antakelser på konsulentuttalelser. Da er håpet å finne litteratur fra for eksempel urdu på et språk man behersker.

For Øverås’ del har derfor franskkunnskaper gjort at han har klart å få et mer mangfoldig blikk på litteraturen utenfor det engelske språkområdet.

– Franskmennene leser og oversetter mye litteratur fra helt andre språkområder. Jeg har gitt ut kinesiske og iranske bøker som jeg først møtte på fransk, forteller han.

Omtalesvikt

Mangelen på mangfold i oversettelser henger, ifølge Øverås, også sammen med hvor avhengig forlagene er av å få omtalt bøkene de gir ut.

– Jeg har gitt ut fire bøker av somaliske Nuruddin Farah. På de to siste bøkene fikk vi knapt en omtale.

Øverås får støtte av Pax-redaktør Janicken von der Fehr. Hun mener også at den engelske dominansen ikke bare skyldes mangel på oversettere.

– Som redaktør er jeg selvfølgelig delvis styrt av egne interesser og prioriteringer. Salgstall og forventet omtale av boka er også med i vurderingen, som for alle andre redaktører. Det handler i større og større grad om oppmerksomhet – hver enkelt bok som gis ut, trenger å ha noe spesielt ved seg, som kan fange medienes og lesernes interesse.

Hun mener derfor mediene også har et ansvar.

– At forlagsfolk er oppgitt over mediene, er jo vanlig. Men også mediene lar seg styre og inspirere av det som blir oversatt og omtalt i Storbritannia og USA. Det er et påtakelig amerikansk mediefokus. Er det ikke engelsk, svensk eller dansk litteratur, blir det vanskelig. Vi har blant annet gitt ut en god del nederlandskspråklig litteratur som det har vært forbausende vanskelig å få omtalt, sier von der Fehr.

– Hvis vi ønsker et større mangfold, har alle et ansvar – forlag, medier, bokhandlere, og lesere, sier Øverås.

torbjornn@klassekampen.no

Lørdag 21. oktober 2017
Seksuell trakassering er ofte tydelig i bransjer med skeiv maktfordeling, sier Åse Kleveland. Nå vil filmprodusenter og politikere ha inn flere kvinner bak kamera.
Fredag 20. oktober 2017
Skuespillere opp­lever mer enn dobbelt så mye seksuell trakassering på jobb som andre arbeidstakere. Men ingen av de største teatrene i Norge satte i gang tiltak etter at tallene ble kjent i 2010.
Torsdag 19. oktober 2017
Fire av de sju arkitektgruppene som deltok i konkurransen om å tegne nytt regjeringskvartal har klaget på Statsbygg. De mener gruppen som vant anbudet fikk vinneroppskriften allerede i 2015.
Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk