Klassekampen.no
Tirsdag 1. august 2017
Bombet: Saad Ziada på ruinene av familiehjemmet i 2014. Foto: Stein Gulbransen, Fagforbundet
En rettssak i Nederland gir folk på Gaza et ørlite håp.
Saads sak

I løpet av sommerferien har jeg pratet en del med Saad Ziada, en kamerat i Gaza. Saad er lokal leder i Union of Agricultural Work Committees, en av de eldste palestinske NGO’ene. De jobber med rettigheter og vilkår for palestinske bønder og fiskere.

Saads bror Ismail forsøker å få et sivilt søksmål prøvd for en nederlandsk domstol. Saken gjelder bombingen av Gaza sommeren 2014, der minst 70 familiehjem ble bombet. Ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem mistet til sammen 542 personer livet: 242 barn, 125 kvinner under 60 år, og 25 menn og kvinner over 60 år.

Alle familier på Gaza har mistet noen. Enten på grunn av krigshandlinger, som resultat av undertrykkelse og okkupasjon, eller som konsekvens av den brutale israelske blokaden. For Saad og hans familie ble Israels krigshandlinger i 2014 en tragedie uten sidestykke.

20. juli ble Ziada-familiens hus i flyktningleiren Al-Bureij på Gazastripen bombet av Israelske luftstyrker. Seks familiemedlemmer og en gjest døde i F16-angrepet: Saads mor, Muftiah Ziada på 70, hans brødre Jamil, Yousef og Omar, og svigerinnen Bayan og hennes 12 år gamle sønn, Shaban. En gjest i huset ble også drept i angrepet.

Saads bror Ismail er nederlandsk statsborger. Han er utestengt fra Israel og kan derfor ikke få en sak prøvd for en israelsk domstol. Nå har han derfor engasjert den kjente menneskerettighetsadvokaten Liesbeth Zegveld til å føre sin sak i Nederland, som et sivilt søksmål mot tidligere stabssjef for IDF Benny Gantz, og tidligere sjef for det israelske luftvåpenet, Amir Eshel.

Fordi saken skal opp i en sivil domstol må det fremmes krav om økonomisk kompensasjon, men målet for saken er å prøve rettslig om Ziada-familiens hjem var et legitimt militært mål, eller om massakren var en krigsforbrytelse. Det gjør så vidt jeg kan skjønne saken enestående.

Bombingen av Ziada-familiens hjem fikk oppmerksomhet i internasjonale medier i 2014, da nederlenderen Henk Zanoli, en slektning av Ismails nederlandske kone, som reaksjon på bombingen leverte tilbake medaljen sin til den israelske ambassaden. Zanoli og hans mor hadde mottatt æresmedaljen Righteous Among Nations medaljen for sin innsats under 2. verdenskrig, da de skjulte en 12 år gammel jødisk gutt, Elhanan Pinto, i hjemmet sitt, etter begge hans foreldre var sendt til konsentrasjonsleir.

I et brev til den israelske ambassaden skrev Zanoli: «For meg å holde fast ved en æresbevisning skjenket av den israelske staten under disse omstendigheter ville være både en fornærmelse mot minnet etter min tapre mor, som risikerte sitt eget og sine barns liv i kampen mot undertrykkelse og for å beskytte menneskeliv, og også en fornærmelse mot de i min egen familie, fire generasjoner senere, som har mistet intet mindre enn seks familiemedlemmer på Gaza, for den israelske statens hånd.»

Mellom vannkrise, elektrisitetskrise, ernæringskrise, arbeidsledighetskrise og boligkrise representerer saken et lite håp, ikke bare for Saad og hans familie, men for mange familier på Gaza.

post@fagforbundet-bergen.no

«Sommeren 2014 ble minst 70 familiehjem bombet på Gaza»

Artikkelen er oppdatert: 14. august 2017 kl. 13.07

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk