Klassekampen.no
Mandag 31. juli 2017
KONGE: Olav forbereder seg til slaget på Stiklestad.
Da helgener var heltene
Legendene om hellige var både oppbyggelig litteratur og spennende eventyrfortellinger.

litteratur

Passio Olavi, Olavs lidelseshistorie og mirakler, tilhører sjangeren helgenlegender. Dette var en svært produktiv og populær sjanger i middelalderen. Legendene ble skrevet ned for å leses opp på helgenens festdag, og fortalte om helgenens liv, død og mirakler de utrettet. Den største samlingen fra middelalderen er Legenda Aurea hvor en rekke legender om ulike helgener foruten apokryfe evangelier var samlet.

Helter og forbilder

Legendenes religiøse funksjon var forkynnelse av troen, samt å gi folk eksempler på fromhet og moralsk oppførsel. Men til forskjell fra rent oppbyggelige sjangre som bønner og prekener, hadde fortellingene innslag fra sjangre som sagn, eventyr, krøniker og den muntlige folketradisjon. Historiske fakta ble tilpasset legendens overordnede religiøse formål, og derfor var ikke skillet mellom fakta og fiksjon i morderne betydning relevant. Helgenene var datidens helter og forbilder, og legendene kan sammenlignes med dagens populærkulturelle sjangre.

Legendene fulgte faste mønster. I martyrlegender kom først vita, livshistorien, deretter selve martyriet, så inventio, beretninger om hvordan martyrens kropp eller relikvier ble funnet, deretter translatio, hvordan levningene ble oppdaget og overført til ei kirke, så mirakelberetninger. Et karakteristisk trekk ved martyrlegender er at martyrens liv og død blir skildret som en gjentakelse av Kristi liv og død. Dette gjelder i høyeste grad Passio Olavi. I tillegg har Olavs livshistorie trekk av en apostellegende, hvor Olav blir Guds apostel sendt for å omvende hedningene i den nordligste del av verden.

Mer konge enn martyr

Passio Olavi er eldre enn sagaene om Olav, men den latinske og norrøne legendetradisjon om helgenkongen løper parallelt. Flere skaldedikt fra 1000–1100-tallet har referanser til olavsmirakler, men legger mer vekt på å hylle Olav som konge enn som martyr.

I skaldediktet Glælogns-kvida fra 1031 fortelles det om hår og negler som vokser på den døde helgenkongen, men ikke noe om biskopens klipping som Snorre forteller. I Heimskringla er olavs-mirakler redusert og tilpasset en historisk framstilling av Olavs liv. Den legendariske saga avsluttes med en samling mirakelberetninger som stor sett samsvarer med Passio Olavi, og er slik sett en hybrid mellom en historisk kongesaga og en martyrlegende. Forholdet mellom den latinske og den norrøne legendetradisjon om Olav er kompleks, og ennå ikke utforsket nok.

Artikkelen er oppdatert: 14. august 2017 kl. 12.54

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk