Mandag 31. juli 2017
Savner språk: Leder i Norsk Oversetterforening, Ika Kaminka, mener engelsk er overrepresentert i oversatt litteratur på norsk. Hun savner spesielt oversatt litteratur fra språkene til norsk innvandrerbefolkning. Foto: Tom Henning Bratlie
Oversetterforeningen savner oversettelser av litteratur på de største innvandrerspråkene i Norge:
De oversette språkene
Engelsk dominerer oversatt litteratur i Norge. Hvor blir det av urdu, hindi, soma­lisk og vietnamesisk litteratur på norsk? – Viktige språk mangler, sier Ika Kaminka i Norsk oversetterforening.

BØKER

Foreløpige høstlister for skjønnlitteratur fra norske forlag viser at gamle oversettertrender holder fram: Oversatte bøker fra det angloamerikanske språkområdet dominerer fortsatt. Tendensen bekreftes også av Oversetterforeningens tall for 2016, som viser en overvekt av bøker oversatt fra engelsk. Av 309 innrapporterte bøker fra Oversetterforeningens medlemmer er 155 amerikanske og engelske titler. Nedover på lista finner vi svenske bøker på andreplass med 54 titler, deretter fransk (20 titler), tysk (12) og italiensk (10). Andre store verdensspråk er ikke i oversikten.

– At engelsk er overrepresentert blant språkene det oversettes fra, hersker det ingen tvil om, sier leder i Oversetterforeningen Ika Kaminka på e-post fra Australia.

Fakta

Oversatt litteratur:

• Engelsk språk dominerer oversettelser til norsk.

• Oversetterforeningens tall fra 2016 viser at 155 av 309 innrapporterte oversettelser er fra det angloamerikanske språkområdet. Svensk er på andre plass med 54 oversettelser.

• Oversetterforeningen ønsker spesielt flere oversatte bøker fra de største innvandrerspråkene i Norge.

• Den engelske dominansen er et globalt problem, påpeker Jon Fosse-agent Gina Winje.

– Hvor blir det av urdu?

Kaminka, som selv oversetter blant annet japanske Haruki Murakami, mener det er flere grunner til å gjøre mangfoldet større i oversatt litteratur.

– Den viktigste mangelen er litteratur fra språkene de største innvandrergruppene kommer fra. Med unntak av Sverige, Tyskland, Danmark og Russland, er det svært lite litteratur å finne fra disse landene, sier hun.

Bortsett fra en liten vekst i polsk og at den første oversatte boka fra litauisk siden 1991 kommer i år, er det mangel på norske oversettelser fra norske minoritetsland.

I fjor døde den pakistanske forfatterlegenden Intizar Hussain 92 år gammel. Han regnes som en av historiens største forfattere som skriver på urdu, men heller ikke han er utgitt på norsk.

– Vi i oversetterforeningen har noen prosjekter rundt oversettelse av poesi og noen oversetterildsjeler får utgitt bøker på blant annet persisk, men hvor blir det av urdu, hindi, punjabi, somali, eritreisk, tagalog, thai og vietnamesisk? spør Kaminka.

– Hva er det som gjør at det ikke mangfoldet av oversettelser er større?

– Det er flere grunner til dette. Men én del av problemet her at det ikke finnes oversettere. Kulturrådet satte i sin tid i gang et prosjektet som hadde som mål å få oversatt litteratur fra det som da var det største innvandrerspråkene, men det ga relativt få resultater. Tiden var nok ennå ikke moden, sier hun.

Flaue statsbesøk

Forlagssjef Gunnar R. Totland i Bokvennen forklarer at forlaget alltid har hatt som mål å oversette, utgi og få folk til å lese litteratur fra andre land og språkområder.

– Vi har alltid ønsket å utgi bøker som viser mangfold både i tid og geografi, sier Totland.

Til høsten gir de ut bøker oversatt fra blant annet koreansk, persisk, tsjekkisk og bosnisk. Men Totland er likevel enig med Ika Kaminka i at språk fra innvandrergrupper i Norge bør oversettes mer. Forlaget har gitt ut den såkalte urduklassikeren «Kurtisanen fra Lucknow» i 2009, men forlagssjefen innrømmer at det bør finnes mer oversatt litteratur tilgjengelig i Norge fra et så stort innvandrerspråk som urdu.

– Dette er et stort behov og kan være viktig for å bygge ned den angsten som finnes i samfunnet mot enkelte kulturer. Det å få inn andre perspektiver gjennom litteratur gjør at leserne kan få andre erfaringer enn de ellers ville fått, sier han.

Totland ønsker seg også flere oversettelser av litteratur fra europeiske land som Ungarn, Romania og Bulgaria.

– Får Norge statsbesøk fra et land og det viser seg at vi ikke har oversatt en eneste bok fra landet er det litt flaut og viser at vi kanskje ikke er så interessert i kulturen fra det landet. Litteratur vil jeg si er et lands viktigste kulturuttrykk, sier Totland.

Engelsk dominans

Tidligere Norla-sjef Gina Winje er internasjonal agent for blant annet Jon Fosse, og jobber med å få norsk litteratur oversatt til andre språk.

– Oversettelse begge veier betyr mye for litteraturen, sier Winje, som vokste opp i et hjem hvor faren, Trond Winje, oversatte tysk litteratur til norsk.

– Å lese bredt og vidt er viktig langt utover at det danner og utdanner oss, det er med på å åpne helt nye rom og gjøre oss i stand til å forstå mer av verden. Kunnskap om språk og oversettelser sier noe om hvordan verden ser ut og lar seg lese, sier Winje.

Winje forteller at tematikken har vært gjenstand for internasjonal litteraturdebatt. I rapporten «To be translated – or not to be» fra forfatterforeningen International PEN, utgitt i 2007, ble første gang det angloamerikanske språkområdets dominans dokumentert.

– Tre prosent er det reelle anslaget for hvor lite som faktisk oversettes til engelsk fra alle andre språk i verden og inkluderer alle typer utgivelser fra alle språk. Dette er fortsatt status quo, sier Winje.

Bøker som ikke skrives

Også Kaminka i Oversetterforeningen ser utfordringen ved den angloamerikanske dominansen. Hun påpeker at problemet kanskje er mer fundamentalt enn vi tenker.

– Jeg tror man kan påstå at mye av det som oversettes til engelsk tilhører en slags litterær mainstream, det man kaller «a good read». Selv om det selvsagt finnes en masse hederlige unntak, som gjerne utkommer på små idealistiske forlag, utelukkes i noen grad litteratur som bryter med engelske og amerikanske litterære og estetiske konvensjoner, og i den grad slik litteratur oversettes, blir den ofte gjenstand for en viss tilpasning, mener Kaminka.

Hun frykter at det fører til at forfattere som skriver på andre språk har oversettelsen til engelsk i tankene når de skriver, og blir villige til å gå på akkord med egne litterære idealer for å «tekkes» et internasjonalt marked.

– Man kan si at de amerikanske og engelske konvensjonene preger litteraturen allerede før den er oversatt, eller endatil før den er skrevet.

– Hva er den beste måten å komme utenom denne tendensen?

– Jeg tror én måte er å skape sterke lokale språk- og oversettermiljøer. Russisk litteratur har for eksempel alltid hatt en sterk posisjon, ikke minst takket være en rekke gode oversettere, og sterke fagmiljøer ved universitetene, sier Kaminka.

Hun tror en engasjert krets av litteraturinteresserte og oversettere gjør at man kan fange opp bøker som ikke har vært gjennom «den engelske kvernen».

torbjørnt@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk