Klassekampen.no
Egenmelding:

Tror på: Frihet.

Det verste du vet: Undertrykkere.

Lydspor: Miley Cyrus «Malibu».

Forbilde: Gjennom barndommen Kevin Costner i filmen «JFK». Han var en årsak til at jeg studerte juss og søkte sannhet.

Viktigste enkeltsak: Kampen for frihet.

Siste kulturopplevelse: Åge Aleksandersen i Møre og Romsdal. Men jeg hører ikke på så mye norsk musikk, det går mest i Bollywood.

Leser daglig: Nesten alle nettavisene, VG, Dagens Næringsliv, Dagbladet, Aftenposten, NRK.

Hva folk ikke vet om deg: Jeg er jævla god med ball, kan trikse til 100.

Det drypper trist fra tunge skyer på Hove i Arendal, der Unge Venstre har samlet seg på sommerleir. Lavtrykket er like mis­trøstig som de siste menings­målingene til moderpartiet. Skal det ende med plask, eller finnes det fortsatt et liv over sperregrensa?

Men der! Et lite glimt av sol? Nei, det er visst bare skinnet fra de gullblanke knappene i blazeren til stortingsrepresentant Abid Raja – fargeklatten, rabulisten og rabagasten som har skapt overskrifter siden han i studietida startet som talsmann for moskeen World Islamic Mission. Ifølge en meningsmåling i VG ligger han nå jevnt med partileder Trine Skei Grande som lederfavoritt i Venstre.

Hvilken arv har Raja tatt med seg dit han er i dag?

– Jeg tar med meg arven fra alle liberale, moderate krefter. Europa har polariserte partier, og vi må stå opp for visse minimumsverdier, sier Raja, stortingsmann for partiet som den siste fireårsperioden har garantert for Høyre og Fremskrittspartiet i regjering.

– Med de ekstremistiske strømningene mot minoriteter … hvis ikke engang liberalerne står opp, vil de mørkere kreftene vinne fram, formaner han.

Men før vi kommer så langt, skal 41-åringen tale på vekkelsesmøtet til 150 Unge Venstre-medlemmer. Han har hvit skjorte under blazeren («ikke dyr», forsikrer Raja, som har sagt at når du er oppvokst med å arve klær, velger du heller Ferner Jacobsen enn Dressmann).

Fakta:
Abid Q. Raja

Alder: 41 år.

Sivilstatus: Gift, tre biologiske barn, to fosterbarn.

Bakgrunn: Jurist, embetsmann, moskétalsmann og stortingsrepresentant.

Aktuell med: Skal prøve å få Venstre over sperregrensa til valget.

Han er veltrent av sykkelturer, jogging og skigåing, og han er karismatisk, gestikulerende og veltalende. Som en profet som har kommet til sine egne, får han gløden tilbake i øynene hos natteranglende leir­deltagere.

Intervjuet trenger maks en halvtime, har Abid Raja gjentatt flere ganger. Han mener nemlig at det famøse oksemelk-intervjuet i VG for noen uker siden, der han til allmenn forlystelse kom i skade for å si at han hadde drukket melk fra oksen under et gårdsbesøk, bare tok en halvtime. Etter hvert blir vi enige om at et oksemelkintervju er i en egen liga, og den i overkant travle stilen får vike for en drøy times oppmerksomhet til Klassekampens utsendte.

Det betyr ikke at turtallet går ned: Raja er både advokat og politiker, og talestrømmen er deretter. På politiske spørsmål svarer han på autopilot med ukontroversielle tirader. Bare én gang blir han stille, og det er når jeg spør ham om forholdet til Frp.

Hvordan kan liberaleren Raja, som kjemper mot barnefattigdom og for en liberal kriminalomsorg, som er forbilde for mange innvandrere og nestleder i et parti som setter klima og en raus flyktningpolitikk høyt på dagsorden, samarbeide med Frp?

Raja vrir seg, nøler, tar seg til ansiktet, venter litt til, skal til å si noe, men nøler ennå litt.

– Hvis jeg sier dette, blir jo det hovedsaken og overskriften, og så blir det drama, sier han.

– La meg formulere det sånn: Analysen min er at Venstre hadde vært tjent med å være i regjering de siste fire årene. I og med at vi ligger på målingene slik vi ligger, har vi ikke tjent oppslutningsmessig på dette politiske samarbeidet. Vi har hatt enorme politiske gjennomslag. Men ikke uttelling i form av oppslutning. Det andre ondet, å sitte i regjering med Frp, ville gitt oss større gjennomslag på de sakene vi hadde fått til. Og større eierskap til seirene vi hadde hatt. Det kunne redusert Frps inn­flytelse. Men vi står samlet når det gjelder beslutningene vi har tatt.

På scenen på Unge Venstres sommerleir er Raja standupkomiker og festfyrverkeri. Han etterligner gebrokkent norsk, shower og skaper liv.

– Faren min sier at du tok jo ikke skade av juling, du er stortings­representant: «Jeg skulle slått deg hardere, så hadde du blitt stats­minister», forteller Raja til skratt­latter og til rungende applaus fra salen.

Etterpå kommer ungdommene og griper tak i Raja, fortrolige og beundrende på samme tid. Fotballaget på leiren har fått navnet «Abids okser». Ihlan (18) har skulket jobben for å få med seg Rajas tale og vil ta bilde med ham.

– Abid har alltid vært et forbilde for meg. Han har innvandrerbakgrunn, mørk hud og er muslim, forteller Ihlan entusiastisk.

Selv har hun foreldre fra Somalia og bærer en fargerik hijab som matcher gløden i ansiktet. Hun har funnet gjenklang i Rajas historie og engasjement. Nå ber Ihlan ham om holde tommelen opp for bildet, men Raja unnskylder seg: Han har deformerte tomler som vender litt til siden.

Flere kommer bort for å høre om trainee-stillingene Raja har lyst ut. Nylig la Raja ut en Twitter-melding han fikk en solid dose pepper for: «Til ungdommen: Vil du ha erfaring med valgkamp? Jeg søker traineer. Du får lite betalt, men må jobbe mye.»

– Jeg er ikke så politisk korrekt, det ser dere kanskje på trainee-stillingene jeg lyste ut, sa Raja i salen, igjen til latterutbrudd.

Når Raja kommer med et utspill, blir det ofte rabalder. Derfor er det heller ikke få karakteristikker han har fått gjennom tidene. «Snakkistaneren» er en av dem. Men selvtilliten er dyrt tilkjempet etter en oppvekst som ikke var spesielt privilegert. Ett sted beskrives han som et «løvetannbarn», betegnelsen som brukes om unger som klarer seg godt til tross for at alt tilsier det motsatte.

Raja vokste opp i en kommunal bolig i Iladalen i et gammelt arbeiderstrøk i Oslo, med en far som jobbet på Spikerverket og en mor som var, og er, analfabet. Selv har han, som den første med innvandrerbakgrunn, fått det norske Oxford-stipendet og studert vitnepsykologi i den britiske universitetsbyen. 41-åringen har allerede skrevet selvbiografi og en dialogbok om vold, undertrykkelse og ekstremisme.

– Jeg lærte å lese urdu, og biblioteket hadde mange pakistanske bøker for barn. Sandaker-biblioteket hadde en avgjørende betydning for min lyst og mulighet for å ta utdanning, og ikke minst voksenkontakt, det å bli sett. Det var en bibliotekar der som spurte hva jeg syntes om bøkene, og hun anbefalte ofte en ny bok. Hvis jeg kom på biblioteket for å levere en bok og hun ikke var der, dro jeg hjem og leverte boka neste dag.

Rajas far har alltid stemt Arbeiderpartiet, men nå har Raja fått ham til å stemme Venstre. Hvordan ender man i et borgerlig parti med arbeider­klassebakgrunn?

– Jeg jobbet med pappa i noen sommerferier, og har en genuin respekt for LO og arbeidernes rettigheter. Men jeg ble tiltrukket av liberale ideer og tanker. Selvstendig næringsdrivende bør ha samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere har. LO støtter ikke opp under å likestille dette.

Han legger til at midlertidige stillinger er viktige i et minoritets­perspektiv og kan hjelpe innvandrere å gjøre en klassereise. Han synes det er synd at LO og Venstre står på hver sin side i dette.

Samtidig understreker han at hans egen klassereise ikke er uproblematisk for familien.

– De er stolte, men mitt liv er blitt annerledes enn storfamilien er vant til. Jeg har veldig mange minoritetsvenner, men også mange nordmenn-nordmenn. Familien min opplever nok at Abid er annerledes, sier han.

Raja er vokst opp med oppdragervold. På scenen litt tidligere lot han seg overraske over at også etniske nordmenn rakk opp hendene når de ble spurt om noen hadde fått juling hjemme.

– Men du er jo nordlending, det forklarer saken, sa han muntert til en ung gutt.

I foredraget har Raja snakket om oppdragervold, barnefattigdom og autoritær oppdragerstil som risiko­faktorer. Legger man til ubehandlede traumer hos foreldrene, blir belastningene store.

– Det skal egentlig gå dårlig med immigrantungdom, sier Raja.

På ungdomsskolen ble Abid Raja mobbet. Han var liten og svak og dårligst i gym.

– Jeg hadde hevntanker og lyst til å knocke ned en fyr i ungdomsårene, men siden har jeg skjønt at mobberne hadde det like ille selv. Jeg har ingen hevntanker nå lenger. Mobbingen satte begrensninger på min livsut­foldelse på ungdomsskolen. Det var tøft. Men nå er jeg 190 høy, løfter 90 kilo og veier 90, smiler Raja.

Da Raja begynte på raddisskolen Foss videregående skole i Oslo – «fordi jeg likte mursteinsbygget som jeg gikk forbi på vei til moskéen» – fortalte han ganske enkelt de som prøvde seg på mobbing, at han skulle mose trynet deres. Det viste seg å være effektivt.

Samtidig fikk han vite at det ikke var lov å slå barn i Norge. Da gikk Raja til læreren og sa fra at han ble slått hjemme. Barnevernet ble koblet på saken.

– Jeg var på fem forskjellige institusjoner på seks måneder, forteller Raja oppgitt.

– Jeg havnet på en institusjon for ungdom med atferdsproblemer.

– Du gikk fra svekling til kjeltring?

– Kjeltring er et sterkt ord. Men før det hadde jeg kanskje knust en rute i en nedlagt fabrikk og bøffa litt snop. Nå ble jeg plassert sammen med kriminell ungdom, barneranere. Da lærte jeg ting som jeg nå i ettertid synes det er greit at jeg lærte, at jeg har sett skyggesidene av samfunnet.Men det kunne gått jævlig ille med meg.

– Jeg var med og ranet andre barn, banket horekunder, vi holdt på å ta livet av en person, vi så narkotika, alkohol og alt som går an å se på nært hold. Politiet kom og vi havnet på glattcelle, så det var jo morsomt.

– Ja, jeg mener «morsomt» i anførselstegn, presiserer Raja.

Kjendislege og Twitter-person Wasim Zahid traff Abid Raja da de var aktive i Pakistansk studentforening. Han mener at villstyringen Raja har en følsom side som ikke kommer fram i mediene, og at kameraten er svært snill og blir lett rørt.

Han avslører dessuten stortings­representantens talent for Bollywood-sang og dans.

Raja ler hjertelig når jeg konfronterer han med fortida som Bollywood-sjarmør.

– Jeg synger i dusjen og for barna mine, og i begynnelsen av forholdet sang jeg for kona mi. For nordmenn blir det teit, men i Bollywood er det helt normalt!

Men det er ikke bare Bollywood-glitter Raja har med seg fra sin pakistanske oppvekst. Familien han vokste opp i, var en pietistisk muslimfamilie, og han gikk på koranskole. Der lærte han å resitere Koranen høyt på arabisk, men han forsto ingenting.

– Folk sier man blir hjernevasket av å gå på koranskole, men man blir jo ikke det når man ikke forstår hva man leser, sier Raja med sin smittende latter.

Han understreker at han har tatt et intellektuelt valg om at religion ikke skal definere politikken hans. For eksempel i saker om homofile og adopsjon og assistert befruktning.

– Jeg har tvilt og trodd om hverandre. Min tro ligger i tvilen. Jeg ber til Gud om tilgivelse og velvære for min familie. Jeg spør om Gud finnes, men finner ikke noe svar. Jeg har et balansert forhold til religion.

– Hva ber du om tilgivelse for?

– Alle kan gjøre feil, man kan være mindre gode foreldre, ektefeller og venner. Det er et sunnhetstegn å reflektere over sine feil.

I dag er Raja kjent for sine dialogmøter med radikale ungdommer, men på videregående trengte han selv noen dialogmøter for å bli den liberale muslimen han er i dag.

– Da jeg begynte på Foss skole, var jeg en erkekonservativ, religiøs pietist. Jentene i klassen, blant annet Marte Michelet (forfatter og journalist red.anm.), utfordret meg. Diskusjonene hadde ikke tålt dagslys. Jeg var oppdratt med at man ikke skulle ta på jenter. Raddisene sådde mange viktige frø, og seinere åpnet jussen og kriminologien øynene mine. Jeg er ikke født liberal, jeg er oppdratt til å skulle få mat fra en kone som går hjemme og helst er tildekket.

Møtene med de tøffe raddisjentene på Foss, og etter hvert den selvstendige kona Nadia, som han traff da han var 20, gjorde at Raja lenge trodde alle var likestilte. Så fikk han tvilling­jenter.

– Selv ble jeg opptatt av likestilling først da jeg fikk beskjed fra familien om at jeg ikke måtte miste motet da jeg fikk to døtre. Da tenkte jeg på hvilken verden jeg vil at ungene mine skal vokse opp i.

I tillegg til juss og vitnepsykologi har politikeren som i sin tid ble frarådet å ta allmennfag av lærerne på ungdomsskolen, studert kriminologi. Ikke minst ble Nils Christie en viktig samtalepartner. Siden har Raja lyktes med dialogmøter, blant annet med ungdommene som tydde til vold under demonstrasjon mot Gaza-krigen i 2009. I 2010 fikk han Fritt Ords Pris for disse møtene.

Fra scenen på Unge Venstres sommerleir siterer Abid Raja skryt fra avisene med dårlig skjult stolthet. Han mener bakgrunnen hans gjør at han lettere enn mange andre ser hva kriminell ungdom har vært igjennom.

– De forstår fort at jeg skjønner dem. Jeg vil vie mitt liv til at de unge som vokser opp, nå skal få et godt liv. Jeg tenker at jeg kunne godt blitt en av dem sjøl, sier han.

mariaf@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 24. august 2017 kl. 10.55

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk