Lørdag 29. juli 2017
FRA Libya: Migranter venter på å gå i land på Sicilia. Italia har tatt imot 85.000 av de 100.000 migrantene som har ankommet Europa i år. FOTO: Giovanni Isolino, AFP/NTB scanpix
Et desperat Europa forsøker å begrense flyktningtilstrømningen:
Strander i Libya
Maria Gabrielsen Jumbert
SVAKT: Europas flyktningpolitikk stenger dørene for folk som har krav på beskyttelse, sier migrasjonsforskere. Det vil også Macrons nylige foreslåtte asylsentre i Libya bidra til, mener de.

EU

Frankrikes president Emmanuel Macron har de siste dagene ført en aktiv Libya-politikk. To dager etter at den franske hovedstaden var vertskap for fredssamtaler for å få på plass en våpenhvile i Libya, annonserte Macron sine planer om å sette opp asylsentre eller «hot spots» i Libya.

Ideen med sjekkpostene er å hindre at folk tar farlige sjanser dersom de ikke kvalifiserer til asyl. Macron var under valgkampen kjent for sin liberale flyktningpolitikk, og sa han at han ville åpne for å ta inn flere flyktninger allerede i sommer.

Like etter annonserte en talsperson for franske myndigheter at planene er satt på vent på grunn av den prekære sikkerhetssituasjonen i Libya.

Fakta

Flyktningkrise:

• I juli avviste EU Italias bønn om å ta en større del av ansvaret i håndteringen av flyktningtilstrømningen til Europa.

• EU har isteden ønsker å styrke den libyske kystvakten.

• Frankrikes president Macron annonserte denne uka planer om å etablere asylsentre i Libya for å kontrollere flyktning­tilstrømningen. Forslaget er foreløpig satt på vent på grunn av den kritiske sikkerhets­situasjonen i Libya.

Desperat Europa

Talspersonen for de franske myndighetene sa likevel at planene bare er utsatt, og forslaget om asylsentre ligger nå på bordet inntil en eventuell forbedring av sikkerhetssituasjonen i Libya.

Macrons snuoperasjonen skjer i konteksten av et hardt presset Europa som desperat forsøker å finne nye tiltak som begrenser migrasjonen til kontinentet. 2016 var det dødeligste året hittil for migranter og flyktninger som har forsøkt å ta seg til Europa, men 2017 ligger an til å bli enda verre.

Avtalen mellom EU og Tyrkia fra 2016 stanset de fleste flyktningene over Middelhavet fra å ankomme Hellas. I stedet har Italia blitt den viktigste inngangsdøren til Europa for migranter uten godkjente reisepapirer.

Landet har tatt imot rundt 85.000 av de 100.000 migrantene som har ankommet Europa i år, og har tryglet andre EU-land om å ta sin del av ansvaret.

Denne bønnen ble imidlertid avvist da EU-landenes innenriksministre møttes i Tallinn tidligere i juli, som heller ønsket å satse på å styrke kapasiteten til den libyske kystvakten.

Motvillig

Migrasjonsforsker ved Prio Jørgen Carling tror at Macrons forslag om asylsentre uansett vil havarere i en intern EU-strid. Selv om kun en liten andel av migrantene som kommer til Libya har krav på asyl i Europa, vil antallet likevel være så stort at Europa kommer til å sette ned foten, mener han.

– Hele politikken til nå har dreid seg om å holde folk unna uansett om de har et beskyttelsesbehov eller ikke.

Forskerkollega ved Prio Maria Gabrielsen Jumbert tror ikke nødvendigvis at EU vil sette seg på bakbeina. Derimot mener hun at EU vil kunne gå med på forslaget fordi asylsentrene kan bidra til å stoppe flyktningstrømmen til Europa.

Hun peker på at det i EU er en oppfatning av at de fleste migrantene som kommer fra Afrika til Libya, er arbeidsmigranter, som ikke vil ha krav på beskyttelse. Slik kan asylsentrene skape en enda mer utrygg situasjon for migrantene som reiser om Libya.

– Macron legger vekt på at man vil finne en måte å hindre migranter i å ta den farefulle veien over Middelhavet. Men mange vil ikke få opphold i Europa, og vil strande i en helt uholdbar sikkerhetssituasjon i Libya, sier hun.

Jumbert påpeker at «hot spots» i Hellas og Italia har ført en svært streng utsilingslinje.

– Målet har vært å kunne behandle det store antallet asylsøkere som kommer, men resultatet er også at det blir veldig forhastede prosesser hvor målet er å sile ut flest mulig.

Lite humanitært

Den siste måneden har EU presentert en rekke ulike tiltak som skal begrense flyktningtilstrømningen. En av dem er å forby eksport av gummibåter til Libya. Forslagene har blitt sterkt kritisert i fagmiljøet, som hevder at tiltakene ikke bidrar til å forbedre det humanitære aspektet ved krisa. Carling og Jumbert mener at en mer helhetlig, humanitær satsing må til.

– Det krever definitivt en mer omfattende respons enn å forby eksport av gummibåter. Men det store spørsmålet er hvordan en slik operasjon vil se ut, sier Jumbert.

Carling påpeker at EU satser voldsomt på informasjonskampanjer i afrikanske land, men at de kun sender ut signalet om at reisen over havet er farlig og at de kanskje ikke får asyl.

– Det er tross alt mange som har behov for beskyttelse og kommer til å få det hvis de klarer å nå Europa, men det er en del av virkeligheten som systematisk undertrykkes i den informasjonen, sier Carling.

benedictes@klassekampen.no

Fredag 22. juni 2018
SPILL: USA har lagt an en hardere tone overfor Russland i Syria, rettet mot president Bashar al-Assad.
Torsdag 21. juni 2018
SNUR: I månedsvis har hele Sverige snakket om innvandringen. Stefan ­Löfven også. Men nå vil statsministeren vinne valget ved å love folk jobb, hjem og velferd.
Onsdag 20. juni 2018
URO: Uenighet om flyktningpolitikken truer Angela Merkels regjeringssamarbeid, mens Italia stadig strammer inn.
Tirsdag 19. juni 2018
BARNEROV: Barack Obama var USAs «deporter in chief». Men Donald Trump tar USAs behandling av asyl­søkere til et nytt nivå.
Mandag 18. juni 2018
HÅP: Trass i at selvmordsbombere drepte 46 mennesker, var årets id-feiring den fredeligste for afghanerne på 17 år. Men ved midnatt avsluttet Taliban sin våpenhvile.
Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.
Tirsdag 12. juni 2018
DØMT: Syriske militssoldater trent av Norge skøyt og drepte en mann og hans 17 år gamle sønn etter en feide i en flyktningleir. Det bekrefter en rekke kilder – inkludert en soldat som ble dømt for drapene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk