Klassekampen.no
Fredag 28. juli 2017
Helt naturlig: Carl Larssons maleri «Modell skriver postkort» fra 1906.
Naturalisme
Tilbake til naturen
Nakenhet: Naturistmagasiner som Sunshine and Health utfordret den amerikanske sensuren i midten av forrige århundre.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Vi kom alle til jorda uten klær. Er naturismen motreaksjonen i et ­samfunn ­preget av kroppspress og ­forbruksjag?

Tidligere i sommer ringte VG til leder i Oslo naturist­forening, Helle Linné Eriksen. Avisa ville høre om det var økt aktivitet på Oslos naturist­strender, og Eriksen kunne fortelle at ja, det var det. Og om man mener noe om kroppspress og naturlig nakenhet, så får man vel stå for det og, tenkte hun, og kastet klærne for VGs fotograf.

– Det er tøft av en videregående­lærer å stille opp naken i VG!

– Hehe. Ja. Men tilbakemeldingene er positive, til og med noen «likes» fra elever.

– Hvorfor bader du naken?

– For meg er dette både personlig og politisk. Det er for det første en deilig frihets­følelse å bade naken, for idet du bader naken slipper du å forholde deg til årets bikinimote, hva som holder puppene oppe og om striper er slankende. Du kan ikke gå på en nakenstrand og holde inn magen hele dagen!

Så til det politiske:

– De eneste nakne kroppene man ser i dag – og vi har aldri hatt så stor tilgang på nakne kropper som nå, de er bare to tastetrykk unna – er enten seksualiserte eller photoshoppet og faretruende like. På sosiale medier ser man bare slike såkalt perfekte kropper. Så da er det fint å kunne bidra med å vise fram helt vanlige mennesker.

Fakta:

• Naturisme, eller nudisme, er en bevegelse som søker å fremme en måte å leve på som er i harmoni med naturen, ved felles nakenhet når det er naturlig.

• Naturistbevegelsen startet rundt 1900 i Tyskland og Sveits og spredte seg rundt den første verdenskrig til andre land.

• I Norge finnes flere tilrettelagte områder for folk som vil sole seg og bade uten klær.

Kilde: Store norske leksikon

Modernismens problemer

Naturistbevegelsen startet rundt 1900 i Tyskland og Sveits og spredte seg rundt første verdenskrig til andre land. Tanken var at man skulle fremme det naturlige, deriblant felles nakenhet der det var naturlig, som ved bading.

En av de tidlige pionerene, tyske Heinrich Pudor, publiserte rundt århundreskiftet bøker om viktig­heten av nakenhet, som han mente ville fremme folkehelsen. Klær skjulte svakhet og sykdom, og nudisme gjorde det mulig å få fram bedre gener, rett og slett. Dessverre ble Pudors etter hvert en stadig mer aktiv antisemitt. Til slutt ble han fengslet, blant annet fordi han kritiserte ledende nazister for å ta for lett på jødespørsmålet.

Denne tidlige, tyske nudismen var ettertrykkelig høyreradikal, og ble aldri stor, skriver John Alexander Williams i boka «Turning to Nature i Germany» (2007). Derimot skulle ideene om viktigheten av nakenhet fra den andre siden av det politiske landskapet få stor oppslutning. For under Weimarrepublikken (1918–1933) var det blant annet sosialistene som videreførte tankene om nakenhet som en vei tilbake til naturen. Naturisme ble fremmet som et botemiddel for alle problemene i den moderne verden, med industrialisering, fremmedgjøring og med stadig voksende byer. Nå skulle menneskene finne tilbake til det opprinnelige: naturen. Og hva var da bedre enn å gjøre det i Adam og Evas drakt?

Også i Sovjet kastet unge radikalere klærne i protest mot den borgerlige seksualmoralen. En ny tid var i emning, og den nye verden skulle forkaste skam og konvensjoner. I flere sovjetiske byer gikk unge russere nakne under bannere med «Ned med skammen» i 1922.

Kroppsfrykt

Den nye naturistbevegelsen tiltrakk seg tusenvis av tilhengere. Særlig i Øst-Europa ble det i tiårene etter andre verdenskrig vanlig med nakenstrender og -leire. Også i USA vokste bevegelsen. Bladene til den amerikanske naturistbevegelsen, som Sunshine and Health, utfordret lovverket som var utformet for å hindre spredning av pornografi og obskøne bilder.

Men da sensuren til slutt falt, var det ikke den naturlige nakenheten som vant fram. I stedet ble det starten på en offentlighet preget av kommersiell og ofte seksualisert nakenhet. Og kanskje en ny blu­ferdighet.

I dag forteller svømmehaller at stadig færre dusjer nakne før svømming, med det resultat at badevannet må klores mer for å holde bakterier under kontroll.

Naturist Helle Linné Eriksen tror vi rett og slett har blitt redde for kroppene våre.

– Tror du det vil komme en mot­reaksjon, slik at det naturlige igjen kan bli godt nok?

– Ja, det tror jeg. Idet pendelen svinger så langt ut som den har gjort i vårt hysteriske perfeksjons­samfunn, vil det komme en mot­reaksjon. Og det ser vi nå.

– Hvordan vil motreaksjonen se ut?

– Motreaksjoner tar mange former. I dag ser vi at noen ungdommer melder seg ut av sosiale medier, og så er det også noen som oppsøker naturiststrendene.

Fettprosent på Facebook

Eriksen forteller at hun stadig ser nye folk på Huk, Oslos mest kjente nakenstrand. Flere er unge.

– For det er ikke til å legge skjul på at mange i vår forening er over­vintrede naturister fra 1970-tallet. Men nå ser vi også at barnefamilier kommer. På det vi kaller en tekstilstrand, har det i dag blitt vanlig å se treåringer i todelt bikini. Og når treåringer ser andre har det, syns de det er flaut å være naken. Det er det mange foreldre som reagerer på og som i stedet legger badet til Huk.

– Hva skal vi gjøre med dagens kroppspress da?

– Det er populært å legge skylda på foreldrene, men jeg har lyst til å gjøre det likevel. Det er ungdommenes foreldre som hele tida er perfekte på sosiale medier. Det fins tenåringsmødre som oppdaterer Facebook-statusen med fettprosenten sin.

Naturisme kan være en motvekt. Det mener i hvert fall lederen i Oslo naturistforening.

– Det kan være fint for unge jenter å slippe blikkene de får på en tekstilstrand om de velger å gå toppløse.

– Ja, er det bedre kultur hos dere da?

– Ja! Vi er et avslappet miljø med kropper i alle aldre og former. Dessuten er naturistsvømmehaller fine for alle med flytende kjønns­identitet, for vi har ingen jente- og guttedører. Bader du naken, er det ikke noe poeng å dele opp badstue og dusj.

En biskop på laget

– Kan en bevegelse som naturismen påvirke samfunnet tror du?

– Ja, det tror jeg. Bare at vi eksisterer og er tydelige og synlige. Og viser at det er mulig å ta et annet valg, det er viktig. Men det er varierende aksept for naturisme ulike steder i landet, og så har vi så klart utfordringen forskjellige religioner og kulturer kan bringe med seg.

– I kristne miljøer fikk dere kanskje litt godvilje da biskop Per Lønning var en aktiv naturist?

– Ja, det hjalp nok! Dessuten dukker det opp noen med ikke-vestlig bakgrunn i naturistmiljøet også, selv om de er få. Og det er positivt.

maris@klassekampen.no

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk