Torsdag 27. juli 2017
Vil ha internasjonale høyskoler: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener det er hårreisende at Senterpartiet åpner for at kvotering av utenlandske forskere kan bli nødvendig.Foto: Audun Braastad, NTB scanpix
Kvoteringsordninger i akademia bryter med prinsippet om akademisk frihet, mener kunnskapsministeren:
Vil ikke bygge murer
Undersak

– Det er viktig å være realistiske

Forskningspolitisk talsperson i Senterpartiet Anne Tingelstad Wøien reagerer på kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) påstander om at det å åpne for kvotering av utenlandske forskere er å ville bygge murer rundt norsk akademia.

– Jeg har aldri snakket om murer. Murene finnes i så fall i kunnskapsministerens hode når noen mener noe annet enn ham. Vi skal ikke sette noen grenser for akademias frihet, men man må kunne sette spørsmålstegn ved den utviklingen vi ser, sier Wøien til Klassekampen.

Hun understreker at eventuelle tiltak må utarbeides i den allerede tette dialogen som finnes mellom landets utdanningsinstitusjoner og myndighetene, og at kvotering bare er ment som en siste mulighet.

– Når det er vi som forsyner universitetene med penger, er det også et politisk ansvar å sikre at det ansettes nok forskere med tilstrekkelig norskferdigheter og kunnskap om det norske samfunnet, sier Wøien.

– Ifølge kunnskapsministeren bærer retorikken din preg av manglende ambisjoner. Er du ambisjonsløs på vegne av norsk akademia?

– Det er et latterlig utsagn. Vi mener det er viktig å være realistiske. Det er ikke det at vi ikke skal ha verdensledende forskning ved norske universiteter og høyskoler, men vi må også forstå, som i alle andre land, at flertallet av våre institusjoner og fagområder ikke kommer til å bli verdensledende. Det trenger vi ikke heller.

– Det er ikke slik at alle universiteter i Storbritannia eller USA er verdensledende, selv om de også har noen av verdens beste universiteter.

Kunnskapsministeren reagerer på at Senterpartiet åpner for å kvotere utenlandske forskere. – Berlinmurer rundt norske universiteter vil være det verste for vitenskapen, sier Torbjørn Røe Isaksen (H).

Quo vadis akademia

Debatten om den økende internasjonaliseringen av norsk akademia har versert i Klassekampen i sommer. Flere akademikere, blant dem statsviter Øyvind Østerud og professor Vigdis Ystad, er bekymret for at andelen utenlandske statsborgere er blitt for høy ved norske høyskoler og universiteter.

I fjor var andelen uten­landske statsborgere som tok doktorgrad i Norge på rekordhøye 38 prosent. Forskningsrådets tall viser at i perioden mellom 2007 og 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter.

Senterpartiets forskningspolitiske talsperson Anne Tingelstad Wøien uttalte til Klassekampen i forrige uke at debatten om internasjonalisering bør løftes opp på et politisk nivå. Hun åpnet blant annet for kvotering av norske ansatte i fagfelt som er dominert av utenlandske ansatte. Det får kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til å reagere.

– Kvoteringsforslagene fra Senterpartiet er hårreisende. Vitenskapens natur er internasjonal. Berlinmurer rundt norske universiteter vil derfor være det verste for norske universiteter og høgskoler, sier kunnskapsministeren til Klassekampen.

Fakta

Internasjonalisering:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på internasjonaliseringen av akademia.

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt en eneste norsk statsborger.

• Tidligere har vi snakket med Øyvind Østerud, Giuliano D’Amico, John Peter Collett, Kalle Moene, Vigdis Ystad, Dag Einar Thorsen og Mads Andenæs.

Bryter med prinsipper

Isaksen mener det er meningsløst å sette en grense for hvor mange utenlandske statsborgere som kan ansettes ved de enkelte fagene ved utdanningsinstitusjoner.

– For det første bryter et kvoteringsforslag norsk lov, men den loven kan jo selvfølgelig endres av oss politikere. Men dersom vi som politikere skal påføre utdanningsinstitusjonene en kvoteringsordning, bryter vi alle tanker og prinsipper om akademisk frihet. Jeg vil at norsk akademia fremdeles skal være åpent og internasjonalt, sier kunnskapsministeren.

Han er likevel enig med kritikerne i at akademia har et tydelig nasjonalt oppdrag.

– Det er ubestridelig at for eksempel språkfagene skal ha en funksjon inn mot det norske skolesystemet. Jeg ser også at det ved enkelte fagfelt kan se ut som det nasjonale oppdraget ikke eksisterer og at hensikten med forskningen bare er internasjonal, innrømmer Isaksen.

Han mener derfor at det er viktig å også være opptatt av å rekruttere nordmenn i akademia, men han tror rekrutteringsarbeidet gjøres best ved å jobbe for langsiktige forbedringer i norsk skole.

– Den viktigste måten å balansere dette på er å sørge for at det er en stor gruppe mennesker i Norge å rekruttere fra, sier Isaksen.

Kunnskapsministeren er spesielt bekymret for den svake rekrutteringen til realfag.

– Vi har slitt i Norge med realfag helt ned på barneskolenivå, og jeg blir bekymret når rekrutteringen til realfagene er så svak. Løsningen på dette er ikke å senke kravene for å komme inn, men å øke interessen for realfag tidlig i utdanningsløpet og oppmuntre norske studenter til satse på realfag på høyere nivå, sier Isaksen.

Mangel på ambisjoner

Kunnskapsministeren mener Senterpartiet, ved Anne Tingelstad Wøien, avslører sin mangel på ambisjoner for norsk akademia. I intervjuet med Klassekampen uttalte Wøien at målsettingen om å dyrke fram flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge lett kan føre norske universiteter inn på feil spor.

– Når Senterpartiets talsperson sier at vi aldri «kommer til å skape mange verdensledende fagmiljøer her i landet» så er dette rene ord for penga. Det er et uttrykk for det totale fraværet av ambisjon som også preget Arbeiderpartiet og Senterpartiet i den rødgrønne regjeringen, sier Isaksen.

– Å fjerne ambisjonene for forskning og høyere utdanning er jo stikk motsatt av det Norge trenger i tiårene som kommer.

torbjornn@klassekampen.no

Onsdag 18. juli 2018
Samlaget likte dårlig at bøkene om Lothepus ble solgt til halv pris av en liten nettbokhandler. Nå har innehaveren sendt brev til Finanstilsynet for å komme til bunns i om bokbransjen har rett til å stoppe ham.
Tirsdag 17. juli 2018
Utenriksreporter Kadafi Zaman er løslatt fra fengsel i Pakistan. – Pressekortet er ikke lenger et hvitt flagg, sier TV 2s klubb­leder.
Mandag 16. juli 2018
Omlegging av nytt frekvensbånd for trådløse mikrofoner kan føre til store utgifter for kulturaktører over hele landet.
Lørdag 14. juli 2018
Det privateide Astrup Fearnley Museet fikk sju millioner kroner i overskudd fra en lukket auksjonsmiddag for spesielt inviterte samlere og kunst-topper.
Fredag 13. juli 2018
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.
Torsdag 12. juli 2018
TV 2 er ikke for­pliktet til å sende kultur-, vitenskaps- og minoritetsprogrammer når kanalen blir allmennkringkaster igjen.
Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.
Tirsdag 10. juli 2018
Akademiske forlag tjener milliarder på at forskningsartikler forblir bak en betalingsmur. Nå jobber Norge for nye lisensavtaler.
Mandag 9. juli 2018
Norsk barnebok­institutt arbeider for å få på plass en masterutdanning innen skrivekunst.
Lørdag 7. juli 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, etter at Kulturrådet har avslått alle søknader om støtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk