Klassekampen.no
Onsdag 26. juli 2017
8Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Det var ikke en usynlig hånd som laget maten til Adam Smith.
Når kvinner teller

Da økonomene først satte seg ned for å måle hvor mye verdier som blir produsert i et land, valgte de å overse all den verdiskapingen som skjer i hjemmet. All den omsorg, matlaging og rengjøring som skal til for at innbyggere kan vokse opp og være sunne og mette nok til å gå på jobb. Katrine Marçal stiller det åpenbare spørsmålet i sin bok «Hvem laget middagen til Adam Smith?». Smith lot seg fascinere av hvordan slakteren og bakeren sikret mat på bordet hans, ikke ut av godhet, men ut ifra egeninteresse. Men minst halvparten av tidsbruken som gikk med til å produsere middagen til Adam Smith hver dag, passer ikke inn i den analysen.

Det er lett å avfeie denne kritikken med at det kun er verdier som kjøpes og selges i et marked som bør inkluderes i BNP. Men hvorfor bruker da verdens statistikkbyråer så mye energi på å regne på verdien av produserte jordbruksvarer som aldri blir solgt på et marked?

Charlotte Koren ga i 2012 ut boken «Kvinnenes rolle i norsk økonomi», der hun oppsummerer kvinners rolle i overgangen fra husholdsøkonomi til markedsøkonomi. Hun påpeker at en del av det vi har regnet som økonomisk vekst egentlig bare er at produksjonen i husholdningene er flyttet til markedet. Hvis Adam Smith hadde ansatt en kokk, eller spist på restaurant, ville middagen hans blitt sett på som produksjon.

Når omsorg for barn og eldre flyttes fra hjemmet til barnehager og institusjoner, fører det til vekst i BNP. Hvor mye av den sterke økonomiske veksten i etterkrigstiden var i realiteten kun at omsorg først begynte å telle når den flyttet ut av hjemmet? I dag fortviler politikere og økonomer over at den økonomiske veksten har stagnert. Dersom alle skaffet seg vaskehjelp, vil politikerne kunne skryte av økt vekst. Eventuelt kan de begynne å telle husarbeid som en del av BNP.

Det er mange økonomer som har prøvd å inkludere kvinner i sine økonomiske teorier. Men det gjør dem ikke nødvendigvis til feministiske økonomer. Gary Becker med flere ved universitetet i Chicago startet en trend ved å bruke økonomiske metoder på alle deler av menneskelig adferd.

De viste hvordan både ekteskap, skilsmisse, husarbeid og lavere lønnsnivå for kvinner kunne forklares ved hjelp av spillteori og nyttemaksimering. I boken «Spousonomics. Using Economics to Master Love, Marriage, and Dirty Dishes», viser forfatterne hvordan du kan få mannen din til å oppføre seg bedre gjennom et insentivsystem basert på tilgang til sex.

Chicago-økonomene prøvde å presse de eksisterende kjønnsrollene inn i sine modeller for rasjonell adferd. Utgangspunktet var at folk er nyttemaksimerende, rasjonelle individer, og forskningen handlet lenge om å presse all adferd inn i den boksen. Nå har forskningen utviklet seg, og dagens adferdsøkonomi handler gjerne om å bevise at mennesker ikke passer i boksen. Men er ikke det ganske åpenbart – i hvert fall for alle som ikke har studert økonomi? Kan vi ikke heller starte med hva vi faktisk vet om menneskelig adferd, og bygge modeller ut ifra det?

Økonomen Marilyn Power har oppsummert kjennetegnene ved feministisk økonomisk teori. Istedenfor å starte analyser ved å ta utgangspunkt i et nyttemaksimerende individ – ofte illustrert ved Robinson Crusoe – tar feministiske økonomer utgangspunkt i at folk er avhengige av, og knyttet til, menneskene rundt seg. Omsorgs- og husarbeid inkluderes som sentrale deler av det økonomiske systemet fra starten av, sammen med en forståelse av maktstrukturer og aktive etiske vurderinger. Ikke minst må velferd være målet på økonomisk suksess, ikke økonomisk vekst i seg selv.

Feministisk økonomisk teori tar utgangspunkt i at økonomisk aktivitet grunnleggende handler om ulike måter mennesker organiserer seg kollektivt på for å skape gode liv. Dette kunne vært det første som møter økonomistudenter. Istedenfor bruker man de første årene på studiet å bygge opp modeller med utgangspunkt i den nyttemaksimerende og rasjonelle «economic man». Det former hvordan økonomer ser sin egen rolle i samfunnet, og hva som anses som verdifullt i økonomien.

Det var ikke en usynlig hånd som laget maten til Adam Smith. Det var moren hans. Hun flyttet inn for å ta vare på han mens han skrev boken «The Wealth of Nations», og ble senere med til London.

eaboye@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Camilla Øvald, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk