Klassekampen.no
Fredag 21. juli 2017
Sjarlatan: Skuespilleren Gwyneth Paltrow tjener fett på trenden der velstående, moderne mennesker elsker alt som kalles «naturlig», skriver Marit Simonsen. Foto: Farrukh, Flickr
Skal det være et vagina-egg? Eller olje laget av trær geiter har klatret i?
Naturtilstanden

Kvinner legger som kjent ikke egg, men det er enkelte som synes at vi burde det. Velkommen til et moderne samfunn der vi ikke trenger å gå ut av døra for å få tak i mat, vi har mer datakraft i lomma enn månelandingen trengte – og alt som klinger ‘naturlig’ selger som (heløkologisk) hakka møkk.

Det første først: Kvinner og egg. Den siste uka har det blåst friskt på internett rundt Gwyneth Paltrow og hennes livsstilsbutikk Goop. Goop selger og anbefaler alt moderne mennesker trenger, som vintage bananholdere, skinntrukne sykler, undervannspaviljonger, og medisinvesker (en pose med fine steiner). Flere av disse eksemplene kommer riktignok fra en «ridiculous, but awesome» gaveguide fra i vinter. Men de ordinære produktene Paltrow selger er ikke særlig mye bedre. Hun selger «wellness», et trendord som klinger av enkle gleder.

Ukas diskusjon har kretset rundt jade-eggene hun selger på nettsiden sin, som ved å ligge i vagina er ment å koble sammen den andre «chakra» – som de påstår er hjertet, og yoni, et sanskrit-ord for vulva som brukes i hinduismen, med videre hensikt å oppnå optimal selvkjærlighet og velvære. Men eggene klekker til noe mer urovekkende når man vet at jade er porøst og følgelig kan føre med seg uvelkomne bakterier inn i en kvinnes «yoni».

Det er lett å le av Paltrow, men hun er en eksponent for en større trend der ekstremt moderne mennesker tar ‘naturen’ tilbake. Der gamle kulturers tradisjoner veier tyngre enn vitenskap, og der tanken om å leve i pakt med naturen aller oftest fører til at man bryter med den. Trenden har heller ikke gått produktutviklere og markedsførere hus forbi. For man trenger visst uante mengder dyre greier for å leve godt og naturlig i disse dager.

Paltrow selv er nok heller en selger enn en guru. I prateprogrammer forteller hun at hun ikke aner noe om påstandene rundt det hun selger. Trenden er viktigere enn innholdet, og det er hun forholdsvis åpen om: Produktinformasjonen for kosttilskuddene kan høres på 1-800-WTF-GOOP (WTF er forkortelse for what the f***) .

En liknende trend er å spise «ren mat». Hva det betyr, er ikke helt klart. For noen, som for det norske magasinet Ren mat, betyr det heløkologisk. For andre betyr det å spise hele råvarer, så nær deres naturtilstand som det lar seg gjøre. Det betyr ferske varer. Aldri posesuppe, ikke frossen brokkoli. En trend i samme nabolag er bruk av kokosolje, både som skjønnhetspleie og i mat. Berit Nordstrand, legen som markedsfører sine kostholdsråd med at hun er seksbarnsmor, har kokosolje i det meste hun selger. Og kokosnøtter føles jo veldig sunne og naturlige, siden vi spiser dem rett fra eksotiske palmer. Massevis av skjønnhetsprodukter er nå også iblandet arganolje, en eksklusiv olje som høstes av berbere fra trær geiter klatrer i.

Men merkelappen «naturlig» eller «autentisk» gir egentlig liten mening. Det er ikke «naturlig» å bruke steiner for å trene vulvaen sin. Også ren mat er mer jippo enn nytte. Mennesker har drevet med prosessering av mat i hundretusener av år. Å varmebehandle maten frigjør for eksempel rikholdig næring fra ellers uspiselige vekster som potet og cassava, og trygger maten for mye sykdom. Vi har tørket, fermentert, preservert i olje, sukker, salt, eddik og lut (!) og har nå utvidet repertoaret med frysing, pasteurisering og frysetørring. Kvaliteten forringes ikke, men matvarene blir tvert imot mer pålitelige for oss. Å leve uten disse teknikkene i Norge kan godt føre til en unaturlig død.

Vi gjør riktignok lurt i å tenke litt på den store sammenhengen i valgene vi tar hver dag. Men den store sammenhengen er ingen hippiedrøm. Teknologi gir oss trygghet, variasjon, bedre ernæring, og kan brukes til å redde naturen. Og arbeidsdelingen vi har skapt med matindustri gir spesialiserte og ressurskrevende produkter på døra, som gir deg tid til å jobbe med det du vil, og muligheten til å bryte ut av det lokales tyranni og å nyte en rød tomat – en av de enkleste gleder som finnes.

Ikke minst er det viktig å anerkjenne at natur- og miljøtrenden også er blitt et salgsargument. Med «naturlig» eller «økologisk» klistret på pakka klinger det i noens lommebok. Men det er ikke der kvaliteten ligger. Kvalitet er også å sikre trygg mat til sju milliarder mennesker. Og for kvalitet i livet trenger man i hvert fall ikke steinegg der sola ikke skinner.

marit.simonsen@gmail.com

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 7. august 2017 kl. 14.01

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk