Klassekampen.no
Fredag 21. juli 2017
BIOLOGISK BÅND: Det er flere sider ved det å være mor enn bare genetikk. Antropologen som undersøker menneskers slektskap, finner at det å være mor vel så mye er ivaretakelse av morsoppgavene. Maleri: «Mor og barn» (1910) av svenske Emil Österman
Antropologi
Hva er en mor?
KJÆRLIGHET VED FØRSTE STIKK: Sædcellen møter egget på et laboratorium i Iran. Et barn blir til. Foto: AFP/NTB scanpix
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Eggdonasjon gjør at kvinner kan føde barn som genetisk ikke er deres eget. Det sprenger grensene for hva en mor er.

En vinterdag på Nesodden:

– Vil du være mammaen min, spør en liten jente en av de voksne i barnehagen. Hun sitter på fanget og holder armene tett om halsen hans.

– Ja, det vil jeg gjerne, svarer han.

– Så bra, da har jeg to mammaer! sier jenta glad, før en annen tass kaster seg på og spør om ikke også han kan få ha mannen som mamma nummer to.

Scenen utspiller seg i Margreth Olins nye dokumentarfilm, «Barndom», hvor hun filmer barna og de ansatte i et helt år.

En barnehageonkel som mor? Kanskje er ikke Olins film så fjernt fra virkeligheten. Hos Karembola-folket på Madagaskar ser for eksempel kvinnens brødre på seg selv som barnets mor. I boka «How Karembola Men Become Mothers» beskriver antropologen Karen Middleton at den som har næret og beskyttet kvinnen som skal føde, også har tatt del i å skape barnet. Barnet som fødes et resultat av manges innsats, og slik kan broren også hevde at han er mor.

Det høres kanskje eksotisk ut. Det er bare én egentlig mor, den biologiske, tenker du kanskje. Barna på Nesodden er så små, de har ikke helt skjønt det. Eller er det kanskje de som har rett?

Jeg sykler opp til Universitetet i Oslo, tar heisen opp i sjette etasje på Samfunnsvitenskapelig fakultet. Det er der de sitter, alle antropologene, og fordyper seg i studiet av oss. Professor Marit Melhuus er en av dem. Hun forteller at antropologien har mange eksempler på at hvem som er mor – og hva en mor gjør, kan være mye forskjellig – mye mer enn biologi.

Fakta:

• Assistert befruktning er befruktning utenfor kroppen, eller inseminasjon.

• Det første barnet som ble født etter en prøverørsbehandling, ble født i England i 1978.

• I Norge ble det første barnet født i 1984.

• På verdensbasis er over fem millioner barn født etter befruktning utenfor kroppen.

• I Norge er dette tallet om lag 26.000 barn.

Kilde: Store norske leksikon

Jomfrufødsler

Fostermor, adoptivmor, bonusmor, sosial mor, jordmor, medmor, god mor, dårlig mor, bestemor, mormor og mødre som har mistet omsorgen for barna sine. Det finnes mange slags mødre. Barna på Nesodden har nok ikke lest bøkene til den britiske antropologen Marilyn Strathern, men hun har kommet fram til det samme som dem: at det å være mor først og fremst er en handling. Og dertil: en handling som repeteres. Hver dag. Det er å gi mat, omsorg, kunnskap og veiledning.

Bare se på språket vi bruker, sier Stathern: mor, far, bestemor, bestefar – vi kaller ikke våre foreldre og nærmeste slektninger ved egennavn. Vi bruker betegnelser på den omsorgsrollen de har. Tanter og onkler, som er et sted mellom foreldrerollen og individrollen, får kombinasjonen av slektskapsterm og egennavn – onkel Karsten og tante Hilde.

Men, forklarer antropologen Melhuus:

– Forestillingen om «den enhetlige mor» står sterkt i Norge. Mor skal være både det genetiske opphavet, den som føder og den som har om­sorgen. Det har blant annet gitt oss en av de strengeste lovene i Europa når det gjelder fertilitets­behandling.

Akkurat dette har Melhuus skrevet flere artikler og utgitt bøker om, og hun forklarer hvorfor en rigid morsdefinisjon er vanskelig: Med eggdonasjon får vi kvinner som føder, men som ikke skal bli mor (surrogatmødre), og vi får kvinner som føder, men som ikke er genetisk mor (eggdonasjon). Når single kvinner kan få barn på egen hånd, kan vi i praksis også få mødre som aldri har hatt sex – jomfrufødsler altså.

– Det moralske omdreinings­punktet har endret seg fra å handle om sex uten barn – prevensjon – til å handle om barn uten sex – assistert befruktning. Eggdonasjon og surrogati bryter med det vi oppfatter som det mest naturlige av alt. «Mor» blir oppstykket, og det oppstår tvil om hvem mor er, sier hun.

Den valgfrie slekten?

Melhuus tror noe av den sterke motstanden kan ligge i dette. For mennesker liker ikke rot i tankeskuffene. Det er slitsomt for hjernen å definere på nytt en kunnskap vi har tatt for gitt. Mor er mor, og far er far, ferdig snakka. Men antropolognestor Marilyn Strathern forsøker i sitt arbeid å vise at det aldri helt har vært så enkelt. Og vi trenger ikke å reise til Madagaskar for å se at biologien ikke alltid avgjør hvem som er mor. I Norge for ikke lenge siden mente vi jo at det var best at barn født utenfor ekteskap skulle gis til barnehjem eller gifte par. Fortsatt tar den norske staten barn fra mødre de mener ikke er gode nok, og plasserer dem i familier de ikke er biologisk knyttet til.

Den dagen du slutter å oppføre deg som mor, kan du nemlig bli fratatt statusen – biologisk knyttet til barnet eller ikke.

Så biologi er både viktigst og ikke viktigst på en og samme tid?

Antropologer forsøker å se på hva vi faktisk gjør, uavhengig av moralske og biologiske faktorer. Og de finner blant annet at den vestlige ideen om at blod er tykkere enn vann, ikke stemmer i praksis. Den amerikanske antropologen David Schneider hevder i boka «American Kinship» fra 1968 at det i praksis er sosiale og praktiske hensyn som bestemmer hvem som er familien din. Slekt kan jo velges bort, det finnes dem som med stor innlevelse gjør hva de kan for å bryte kontakten med sitt biologiske opphav.

Men hva med adoptivbarna som bruker hele livet på å spore opp sine biologiske foreldre? Hva med donorbarna som leter opp halv­søsknene sine på internett?

– Vi er ikke konsekvente i holdningene våre til biologi og slekt. For er det ikke ganske interessant at en kvinne som får donert egg og føder, får status som mor, selv om hun ikke er genetisk knyttet til barnet? Men hvis en surrogatmor føder et barn med ditt egg, har det vist seg vanskelig å få tilkjent morskapet, til tross for at barnet er ditt, reint genetisk, undrer Melhuus.

Framtidas babyfabrikker

Kan det hende at prøverør, eggdonasjon – og i framtida kanskje kloning – vil endre måten vi forstår slekt fullstendig? Kan det være at vi går fra et samfunn organisert ut fra biologisk og genetisk identitet til et samfunn basert på omsorgsidentitet?

Eller vil vi, som i dystopiene, i framtida ikke kjenne vårt biologiske opphav? Får vi babyfabrikker hvor barn dyrkes fram i kunstig livmor og selges til dem som vil ha dem?

– Nei, helt fri fra biologien blir vi nok aldri, og det er vel heller ikke et mål. Spørsmålet er snarere hvilken betydning biologisk og genetisk tilknytning skal ha når vi for eksempel utformer lover. Slektskap handler om så mye mer, sier Melhuus.

Hun sier det er mange som ser for seg framtidsdystopier hvor barn blir en vare som omsettes. Og som advarer mot en slippery slope: Tillater vi eggdonasjon nå, så blir gendesignet barn det neste.

– Men det kan like gjerne gå andre vei, at vi får enda strengere lover på feltet enn vi har i dag.

Kanskje glemmer vi å stille noen grunnleggende spørsmål, som hva biologisk tilknytning egentlig betyr for et barn. Hva har det egentlig å si at moren din også er genetisk mor? Egentlig?

Tida vil vise om Marylin Strathern får rett i at fertilitetsbehandlinger vil endre måten vi ser slektskap på. Det finnes forskning nå som tyder på at kvinner som føder ved eggdonasjon faktisk også overfører sitt gen­materiale til barnet. Så hvem er moren da – moren eller egget?

modernetider@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 7. august 2017 kl. 14.02

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk