Klassekampen.no
Torsdag 20. juli 2017
Diskriminering: Er det ikke på tide at muslimer står opp mot dobbeltmoralen som tillater menn å kose seg i vannet, mens kvinner må tildekke seg, spør Mina Bai. Her fra Tunisia. Foto: Fethi Belaid, AFP/NTB scanpix
Hvorfor står norske kvinner i veien for muslimske kvinners frigjøring?
Med hud og hår

Sist lørdag var jeg på Tøyenbadet. I barnebassenget var det en fullt tildekket kvinne med kåpe, bukse og hodeplagg. Ikke engang burkini hadde hun på seg. Selvfølgelig er det uhygienisk å ha en fullt påkledd person i bassenget, men folk rundt lot som ingenting. Dette er et barnebasseng, hvor folk oppfordres til å være hygienisk. Ingen sa noe, heller ikke badevaktene reagerte. Hvorfor det?

Samme dag spurte jeg på Facebook hvordan det kan være mulig for en godt voksen kvinne å gå fullt påkledd i svømmebassenget, uten å forvente at samme kleskode skal gjelde for mannen hennes. Og hvordan kan det være mulig å skamme seg så inderlig over den hud og det hår som Gud har skapt? Hvorfor er ikke hud og hår like kontroversiell for mannen som for kvinnen?

Facebook-statusen skapte som vanlig rabalder. Det haglet med kommentarer. Et par av dem kom fra norske kvinner med lave forventninger til oss; de som skal beskytte min kultur og religion mot sånne som meg.

Et par av dem kalte meg fordomsfull fordi jeg pekte på den opplagt diskriminerende praksisen, en praksis jeg selv under oppveksten i et islamsk land gang på gang har følt på kroppen. Konservativ forståelse av skriften forlangte at hver centimeter av huden min, hvert hårstrå måtte skjules.

Hvordan kan jeg som kommer fra denne kulturen, kalles fordomsfull fordi jeg stiller kritiske spørsmål ved en diskriminerende praksis jeg har rømt fra – når jeg ser den tydelige forskjellsbehandlingen av kjønnene, når jeg ser hvordan muslimske menn koser seg i vann og på land fri for skam for hår og hud, slik de har gjort i hundrevis av år? Jeg skjønner at disse norske kvinnene mener vel, men har de ikke lave forventninger til muslimske kvinner, ser de ikke på oss som en type primitive vesener?

Heller ikke jeg sa ifra til badevakten på Tøyebadet, for å være snill. Jeg tror en god del av badegjestene følte det samme. Samtidig lurer jeg på om de etnisk norske visste hvordan de ville bli oppfattet dersom de sa ifra. At de ved å peke på dette ville blitt kalt det ene og det andre, som jeg ble. Etter å ha skrevet på Facebook ble jeg kontaktet av en norsk dame som hadde rapportert slike forhold til Tøyenbadet, uten å få svar.

Islams regler for tildekkende påkledning gjelder begge kjønn. Men den muslimske mannen har over tid reformert seg og kler seg ganske vestlig og fritt. Han går i kortermete skjorter og med shorts i sommervarmen, og hodeplagget er sløyfet. Til og med de mest konservative menn fra Islamnet eller Islamsk Råd kler seg bekvemt vestlig og tar på slips og dress i offisielle sammenhenger. De samme mennene er de fremste forsvarere av kvinneundertrykkende plagg som nikab.

Hvorfor står ikke troende muslimske kvinner opp og konfronterer dem med dobbeltmoralen? Hvorfor skal ikke muslimske kvinners hud og hår tåle dagens lys når den muslimske mannen har kunnet frigjøre seg? Og hvorfor i all verden skal norske kvinner stå i veien for at disse spørsmålene tas opp?

Konservative muslimer og norske støttespillere som forsvarer at kvinner skal bade fullt påkledd med hodeplagg, argumenterer med at om hun ikke går i vannet med alle klærne på vil ikke barna hennes lære å svømme, og dermed dør de. Det er et brutalt valg disse menneskene gir oss, enten gå fullt tildekket i vannet eller dø ved drukning.

Det er de laveste forventningers argumentasjon. Som om muslimske kvinner ikke er tenkende mennesker. Tenk dere hvilken kamp innvandrerkvinner som Kadra Yousef og Shabana Rehman-Gaarder har måttet stå i, i møte med slikt tankegods. Da Kadra sto opp var kvinneomskjæring tross alt bare en fjern tradisjon utført under fargerike, eksotiske seremonier som ingen visste noe særlig om.

Islam har hatt perioder der fornuften ble satt i høysetet. På 800-tallet var mutazilittene den dominerende teologiske eliten. De var inspirert av gresk filosofi og argumenterte for at mennesket hadde fri vilje og evne til å skille mellom godt og ondt. Det var en av grunnene til Islams gullalder.

Om vi drømmer om en ny gullalder innen islam, noe jeg så inderlig håper på, må vi stille de viktige spørsmålene. Om ikke vil vi seile inn i en mørk, bokstavtro salafist-konservativ æra med tilslørt hode og alle klærne på.

mina_bai@hotmail.com

Lars Gule, Bjørn Olav Utvik, Eivor Oftestad, Mina Bai og Anne Kalvig skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

Artikkelen er oppdatert: 7. august 2017 kl. 13.36

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk