Torsdag 20. juli 2017
TIL TINGET: Anne Tingelstad Wøien, forskningspolitisk talsperson i Senterpartiet, mener at diskusjonen om utenlandske forskere på norske universiteter må løftes opp på et politisk nivå. Her fra Universitetet i Tromsø. Foto: Torbein Kvil Gamst
Sp-politiker mener det kan bli nødvendig å bruke kvotering av utenlandske forskere som virkemiddel i akademia:
Åpner for kvotering
VIL BEGRENSE: Anne Tingelstad Wøien ønsker ikke fag med bare utenlandske ansatte. 8Foto: Ingvill Størksen, Senterpartiet
John Peter Collett
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.

Quo vadis akademia

– Det vil være svært uheldig om vi ender opp med å få universitetsfag hvor det bare er ansatt utenlandske statsborgere, sier stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp).

I løpet av de siste ukene har Klassekampen skrevet en rekke artikler om internasjonaliseringen av norske universiteter. I fjor var andelen utenlandske statsborgere som tok doktorgrad i Norge rekordhøy. I tillegg viser tall fra Forskningsrådet at i perioden mellom 2007 og 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter.

Flere kjente norske akademikere har uttrykt bekymring for denne tendensen. Blant annet har statsviteren Øyvind Østerud etterlyst en strategi for å bedre balansen mellom ansatte på norske universiteter.

Fakta

Internasjonalisering:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på internasjonaliseringen av akademia.

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt en eneste norsk statsborger.

• Tidligere har vi snakket med Øyvind Østerud, Giuliano D’Amico, John Peter Collett, Kalle Moene, Vigdis Ystad, Dag Einar Thorsen og Mads Andenæs.

Trenger balanse

Nå mener Anne Tingelstad Wøien, forskningspolitisk talsperson i Senterpartiet, at diskusjonen må løftes opp på et politisk nivå.

– Det kan hende at norske utdanningsinstitusjoner bør lage seg en grense hvor de tallfester forholdet mellom utenlandske og norske forskere. Det er viktig med en balanse på dette området, sier hun.

– Hvilke konkrete tiltak mener du bør settes i verk?

– Jeg tror først og fremst at institusjonene selv bør legge inn kriterier i stillingsannonsene. For eksempel et krav om at søkere må kunne undervise på norsk, sier Wøien.

– Jeg avviser heller ikke at kvotering av utenlandske forskere kan være et virkemiddel, men jeg tror som sagt at universitetene kan løse dette bra på andre måter.

Mange norske akademikere blir i dag lett forbigått av utenlandske forskere med solide publiseringslister. I 2012 kom det også en rapport som slo fast at veien til professorstillinger i norsk akademia har blitt vanskeligere de siste tiårene.

Karrierestigen

Statsviteren Dag Einar Thorsen har tidligere uttalt til Klassekampen at norske universiteter ikke bare bør gjøre ansettelser på bakgrunn av forskningsmeritter, men i større grad vurdere personlig egnethet og undervisningsferdigheter.

At det blir vanskeligere for norske akademikere å få professorstilling, er noe som bekymrer også Wøien.

– Vi må passe på at norske forskere ikke stopper opp i karrierestigen, men at de faktisk kan avansere til professorstillinger.

Hun understreker samtidig viktigheten av at norsk akademia er internasjonalt orientert.

– Vi skal jo ikke stenge grensene, og utenlandske forskere skal utfordre oss, sier hun.

Verdensledende

En av drivkreftene bak internasjonaliseringsbølgen som har skylt innover norske universiteter, er den politiske målsettingen om å «å dyrke fram flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge». Det er et mål som også er tydelig formulert i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Wøien mener slike målsettinger lett kan føre norske universiteter inn på feil spor.

– Vi kommer aldri til å skape mange verdensledende fagmiljøer her i landet. Vi kan bli best på enkelte områder, men jeg er bekymret for at dette målet bidrar til at bredden i universitetenes samfunnsoppdrag blir nedprioritert, sier hun.

Og det er ikke bare Wøien som setter spørsmålstegn ved regjeringens ambisiøse plan. John Peter Collett er professor i historie ved Universitetet i Oslo og har i mange år forsket på norsk akademia.

Collett er lei av maset om at norske universiteter skal utvikle verdensledende forskningsmiljøer.

– Vi er nødt til å være litt edruelige på dette området. Norge er et lite land med begrensede ressurser, og vi har begrensede muligheter til å hente verdensledende forskere til landet gjennom internasjonal rekruttering. Lønningene som tilbys ved norske institusjoner, er altfor beskjedne for de virkelige store navnene i vitenskapens verden, sier han.

Avviser kvotering

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad har tillitt til at universitetssektoren selv gjør det de kan for å oppnå god balanse mellom norske og utenlandske forskere. Der Anne Tingelstad Wøien i Senterpartiet holder døra åpen for at kvotering kan bli nødvendig, avviser Haugstad dette.

«Kvotering ville stride mot norsk lov», skriver Haugstad i en e-post til Klassekampen.

– Bør målet om å skape verdensledende forskningsmiljøer modereres slik at det ikke går på bekostning av undervisning og formidling av forskning til samfunnet?

«Universiteter og høyskoler skal balansere flere hensyn ved ansettelser. Kvalifikasjonsprinsippet er bærende, og vi forventer at de anstrenger seg for å få tak i den best kvalifiserte, uavhengig av nasjonalitet», skriver Haugstad.

Han påpeker samtidig viktigheten av at utdanningsinsitusjonene dekker undervisningsbehov.

«Norsk språk og norsk statsforfatning er to eksempler hvor det er grunn til å tro at norske søkere vil være best kvalifisert. Vi har i vår lagt frem en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, hvor det fremgår klart at undervisning skal veie tungt, også ved ansettelser. Så lenge institusjonene sørger for god balanse mellom hensyn til forskning og hensyn til undervisning, så er det grunn til å tro at dette regulerer seg selv», skriver Haugstad.

dageivindl@klassekampen.no

Torsdag 23. november 2017
Kroppen har alltid vært Marina Abramovics viktigste redskap. Men da kjendis­statusen begynte å komme i veien for kunstverkene, måtte hun endre strategi.
Onsdag 22. november 2017
Rundt halvparten av Amedias 63 lokal­aviser satser på strømming på nett av fotballkamper. Hittil i år har det utløst over 10.000 nysalg av abonnement.
Tirsdag 21. november 2017
Nettstedet Medier24 navngir en overgrepsanklaget Schibsted-topp med innvandrerbakgrunn. Redaktør Gard L. Michalsen synes det er «påfallende» at svenske medier anonymiserer ham.
Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk