Klassekampen.no
Onsdag 19. juli 2017
Mange steder er fysisk vold fortsatt en del av oppdragelsen.
I foreldrenes vold

I år har jeg vært i Nigeria, Filippinene og Tokyo. Jeg liker å se på barns interaksjon med voksne på forskjellige steder i verden, og om de voksne velger metoder som ikke inneholder vold i samhandling med barna. Dessverre ser jeg ofte at vold i barneoppdragelse fremdeles er OK for mange foreldre.

I Nigeria har jeg flere ganger blitt vitne til at barn blir slått. En gang var det ved ankomst på flyplassen i Enugu, en by i Sørøst-Nigeria. Jeg kom sammen med min mor fra Norge. Mens vi ventet på bagasjen, løp en liten jente mot meg. Hun ble fulgt av en dame som ga jenta et klaps på hodet og var veldig sint.

En annen hendelse var på trappene opp en fjellvegg etter en kort pause fra en båttur i Vietnam. Vi skulle klatre opp over 100 trapper for å få se huler i fjellene og få en panoramautsikt over havet. Med i gruppa var også en sliten, litt overvektig gutt fra Kina, og faren slo han i hodet fordi han gikk altfor sakte.

På Filippinene satt jeg på en bar på Coron-øya da jeg kom i kontakt med en liten gutt. Han stakk inn hodet hvor vi satt og hilste flere ganger. Så kom en mann med en stokk for å jage den lille gutten bort – noe man ikke engang gjør med dyr i Norge.

Dette er situasjonen for mange barn. Verden er fortsatt et sted hvor vold utøves når barna ikke gjør som foreldre sier, og der vold av mange sees på som «læring».

93 millioner nigerianske barn lever i et land uten noen form for forbud mot oppdragervold. Norske barn har hatt dette siden 1972. Før det sa den norske Lov om Indskrænkning i Andvendelsen av legemlig Revselse fra 1891 at foreldre og andre omsorgspersoner hadde rett til å bruke moderat kroppsstraff («refs») som en del av oppdragelsen. I 1972 ble denne bestemmelsen fjernet, etter mye debatt. I 1987 ble dette også presisert i Barneloven.

Det var lenge betydelig mangel på klarhet om foreldrenes rettigheter. Lovendringen i 1972 hadde vært like forvirrende som avklarende. Da endringen i Barneloven ble diskutert på Stortinget, poengterte justisministeren at selv om fysisk vold fra foreldrene allerede var forbudt i straffeloven, var den nye reformen ikke overflødig. Mange mennesker forstod ikke eller visste ikke om loven. Å gjøre fysisk straff klart ulovlig i Barneloven ville informere allmennheten.

Intensjonen var å gjøre det helt soleklart: Korporlig straff som en måte å oppdra barn var ikke lenger akseptabelt.

Ifølge en global oversikt over oppdragervold er det fortsatt ikke mange land i verden som har innført totalforbud. Det er delvis forbudt i land som USA, Frankrike, Russland, Japan og Italia. Bare 53 land har i dag totalforbud. Finland var det første landet i Norden som drev et massivt folkeopplysningsarbeid om skadevirkningene av oppdragervold på 1970-tallet, og innførte totalforbud mot all form for oppdragervold i 1983. Norge kom altså etter i 1987.

Selv om oppdragervold er forbudt i en rekke land, blir det gjerne praktisert likevel fordi myndighetene ikke gjør noe med det. Innvandrere og flyktninger fra disse landene er i særlig risiko for å utøve vold i barneoppdragelsen. Jeg møter mange innvandrerforeldre som har fått store økonomiske og personlige problemer med norske myndigheter på grunn av oppdragervold.

Det finnes ingen fordeler med oppdragervold. Likevel er det nyttig at argumentasjonen kommer frem, slik at den kan imøtegås med kunnskapsbasert veiledning som kan påvirke foreldrenes holdninger.

acanorway@gmail.com

Elvis Chi Nwosu er invitert til å være gjesteskribent i denne spalta i sommer.

Artikkelen er oppdatert: 7. august 2017 kl. 13.20

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk