Onsdag 19. juli 2017
Vokser: Schibsted-ledelsen kunne legge fram et rekordhøyt resultat i går. Til venstre konsernsjef i Schibsted Rolv Erik Ryssdal, og til høyre Didrik Munch, konsernsjef i Schibsted Norge. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix
• VG har stor framgang innen digitale annonser • Innholdsreklame utgjør en viktig del av veksten
Lykkes med ny reklame
Christian Haneborg
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.

medier

Da VG og Dagbladet begynte med innholdsmarkedsføring i 2014, vakte det heftig debatt. Innholdsreklame er annonser som likner journalistikk i innhold og presentasjon, og kritikerne mener at reklamen kan skade medienes troverdighet.

En undersøkelse fra i fjor viste at flere lesere sliter med å se forskjell på innholdsmarkedsføring og journalistikk.

På tre år har imidlertid denne typen reklame rukket å bli en svært viktig inntektskilde for VG. Det viser mediekonsernet Schibsteds resultat for andre kvartal, som ble lagt fram i går.

VGs digitale reklameomsetning økte med 32 prosent fra andre kvartal i fjor, og veksten i innholdsmarkedsføring har en stor del av æren.

En tredel av VGs annonseinntekter på nett dette året vil komme fra innholdsreklame, opplyser kommersiell direktør Christian Haneborg.

Avisas digitale annonseinntekter utgjorde 162 millioner kroner i andre kvartal, og av dette står innholdsreklame for om lag 40-45 millioner kroner, anslår Haneborg. Han påpeker at andelen vokser.

– Vi ser at effekten kundene får fra innholdsmarkedsføring er ganske drøy. Det har skjedd flere ganger at serverne til kundene våre har kollapset fordi trafikken fra VG har vært såpass heftig, sier Haneborg.

Fakta

VGs kvartalsresultat:

• VG økte de digitale annonseinntektene sine med 32 prosent fra andre kvartal i fjor.

• Det viser mediekonsernet Schibsteds resultat for andre kvartal, som ble lagt fram i går.

• Digitale inntekter utgjør nå 49 prosent av VGs omsetning: 216 av 439 millioner kroner i andre kvartal.

• Schibsted hadde et rekordhøyt driftsresultat i andre kvartal i år. Mye av framgangen skyldes veksten i rubrikkselskaper som finn.no.

– Trenger ikke kamuflere

I 2015 opprettet mediehuset VG Partnerstudio, hvor husets egne medarbeidere både lager og distribuerer innholdsreklame.

– Vi ser at vi klarer å holde mye lengre på leserne med innholdsreklame enn tradisjonell displayreklame. Hvis man skal fortelle en litt mer komplisert historie og engasjere brukerne i større grad, er innholdsmarkedsføring en god måte å gjøre det på, sier Christian Haneborg.

VG har blitt felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) to ganger for ikke å ha merket innholdsreklame godt nok, begge i 2015. Haneborg sier at mediehuset har jobbet mye med å opprettholde et klart skille mellom reklame og journalistikk.

– Vi trenger ikke å kamuflere reklame som journalistikk, og vi er veldig opptatt av å merke reklamen tydelig. Et eksempel på det er at når leserne scroller nedover, beholder vi en fane over innholdet hvor det står at det er reklameinnhold. Leserne ser dermed ikke ett skjermbilde hvor det ikke står «annonsørinnhold», sier han.

Nedgang for regionaviser

Samtidig som det går bra for VG, faller de digitale inntektene til Schibsteds fire abonnementsaviser i Norge. Tallene viser en samlet nedgang på tre prosent fra andre kvartal i fjor for Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Samtidig leverer avisene et bedre driftsresultat: Fra 56 millioner kroner i andre kvartal i fjor til 68 millioner kroner nå.

– I abonnementsavisene er hovedstrategien å få sterkere økning i brukerinntekter, og det går bra. Det er mer krevende på annonsesiden. Det er et tøft marked, og disse avisene har en mindre brukerbase, sier Didrik Munch, konsernsjef i Schibsted Norge.

Munch tror at innholdsreklame også kommer til å vokse i abonnementsavisene.

– Det er et produkt som virker, og det gjør at de store annonsørene finner det attraktivt, sier han.

I presentasjonen av kvartalstallene i går la Schibsted vekt på at regjeringen må sørge for at Google og Facebook skattlegges hardere enn de gjør i dag. Nettgigantene tar store andeler av det norske annonsemarkedet, men betaler svært lite i skatt til Norge.

– Viser ikke veksten i VG at det er mulig for norske mediehus å holde stand i konkurransen med Google og Facebook?

– Jo, vi er veldig fornøyd med veksten i VG. Men når Google og Facebook tar så stor andel av annonsekaka, er det rimelig at de har samme rammevilkår som oss når det gjelder skatt. Det er noe politikerne bør ta på det sterkeste alvor, sier Munch.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 19. august 2017
Sommerens store kulturdebatt har handlet om brunost og bunad. Idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen håper en ny bokserie om samtidsfilosofi kan løfte identitets­debatten. Fredrik Wilhelmsen, idéhistoriker
Fredag 18. august 2017
SV og Ap mener NRKs utfrysing av fagorganiserte regissører er uholdbar og i strid med Stortingets krav.
Torsdag 17. august 2017
NRK sier opp tariffavtale med regissører og nekter å ansette fagorganiserte i Norsk sceneinstruktørforening. – NRK bedriver fagforenings­knusing, tordner fagforeningene.
Onsdag 16. august 2017
Arbeiderpartiet vil gjenoppta arbeidet med den skrotede bokloven dersom det blir regjeringsskifte. – Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 15. august 2017
I dag stiller Linda Hofstad Helleland (H) til kulturdebatt under Arendalsuka. Ap og KrF på Stortinget mener kulturministeren må ta noe av skylden for at kulturpolitikken havner i bakevja.
Mandag 14. august 2017
Til forskjell fra nordmenn kan dansker og svensker lytte til tusenvis av e-lydbøker gratis via biblioteket. Men praksisen provoserer forlag og kommersielle strømmetjenester.
Lørdag 12. august 2017
Forskere på Veterinærhøgskolen slåss for å få eget kontor i de nye lokalene som skal bygges på Ås.
Fredag 11. august 2017
Seniorkurator Ellen Lerberg fortviler over at de ansatte på Nasjonalmuseset ikke får eget kontor i det nye museet. – Respektløst, mener hun.
Torsdag 10. august 2017
Helga Hjorths roman svekker den såkalte virkelighetslitteraturens krav på å bli lest som ren fiksjon, hevder litteratur­eksperter.
Onsdag 9. august 2017
Romanen «Fri vilje» skal være et oppgjør med den familiehistorien søsteren skildrer i romanen «Arv og miljø».

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk