Klassekampen.no
Tirsdag 18. juli 2017
Billig i drift: Høyrepartiene åpnet døra vid for innvandrere som ville ta arbeid til «gunstigere betingelser enn nordmenn kunne tilby», skriver Wegard Harsvik. Foto: Anniken C. Mohr
Høyresiden jukser når de nå later som de er bekymret for sosial dumping.
Et planlagt problem

Høyresiden peker på innvandring som en viktig årsak til at ulikhetene i Norge øker. Det er for så vidt riktig. I Klassekampen 6. juli viser professor Grete Brochmann for eksempel hvordan særlig arbeidsinnvandringen fra EU etter utvidelsen i 2004 har ført til press på lønningene i enkelte bransjer. Men høyresiden jukser når de nå later som de er bekymret for dette. Tvert imot – det var et tydelig og uttrykt ønske fra høyrepartiene at økt arbeidsinnvandring skulle brukes til å drive lønningene nedover.

Pål Atle Skjervengen fra Fremskrittspartiet sa det slik, til Aftenposten 18. mai 1993: «‘Sosial dumping’ er en oppkonstruert og svært søkt problemstilling innenfor EØS. (...) Dersom arbeidstagere fra andre EØS-land likevel kan bidra til å presse kostnadsnivået i Norge ned ved å jobbe til litt lavere lønn, ser jeg på det utelukkende som en fordel.» Den høyreorienterte tenketanken Civita insisterer stadig på å kalle det «sosial jumping». Og Høyre-Frp-regjeringen sleper beina etter seg i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Jonas Bals har i sin bok «Hvem skal bygge landet» gått grundig gjennom debatten på 90-tallet. Både avisene og partiene på høyresiden nekte å anerkjenne at sosial dumping var et problem. Høyres John G. Bernander definerte for eksempel sarkastisk «såkalt sosial dumping» som «faren for at arbeidstagere fra europeiske lavkostland skulle kunne ta arbeid her til gunstigere betingelser enn norsk arbeidskraft kan tilby.» Venstresiden, med fagbevegelsen i spissen, krevde tidlig tiltak for å forhindre lavlønnskonkurranse. Høyresiden var klar på at det de kalte «sosial dumping» (bevisst konsekvent satt i hermetegn) ikke var noen utfordring.

Brochmann sier til Klassekampen at «Lavlønnskonkurransen rammer først og fremst de som blir utkonkurrert eller får en dårligere lønnsutvikling. Andre kan tjene på innvandringen gjennom billigere arbeidskraft og billigere varer og tjenester.» Her har høyre- og venstresiden hatt forskjellig fokus. Venstresiden har vært opptatt av å ta vare på arbeidstakerne og hindre større ulikheter – høyresiden av utsikten til billige varer og tjenester.

I 1993 skrev Dagens Næringsliv på lederplass, under overskriften «Lønnsovergrep», om hvordan «Stortingets kommunalkomité behandler for tiden et lovforslag om ‘allmenngjøring av tariffavtaler’. Det er et skremmende lovforslag som simpelthen går ut på at tariffavtaler skal kunne gjøres gjeldende for hele bransjer – også for ikke-organiserte. Unnskyldningen er redselen for såkalt ‘sosial dumping’ i forbindelse med at arbeidsmarkedet blir fritt gjennom EØS- avtalen. Det er selvfølgelig LO som har trumfet gjennom lovforslagets ordlyd. Opprinnelig var tanken å innføre en lov om minstelønn – som er ille nok. (...) Et skremmebilde om at vi vil bli oversvømmet av arbeidstagere fra andre EØS-land som vil jobbe for en slikk og ingenting, blir skamløst utnyttet. Vi har liten tro på at det kommer en slik bølge av utlendinger for å tilby sine tjenester i et marked med såpass høy ledighet som det er i Norge i dag

Aftenpostens kronikkredaktør Kjell Hanssen oppsummerte: «For å møte det frie arbeidsmarkedet forsøker man nå å forhindre at det skal virke i Norge. En ny lov skal forby at utlendinger driver ‘sosial dumping’ med seg selv – dvs. arbeider for lavere lønn enn nordmenn.»

Under debatten om allmenngjøringsloven sa også Fremskrittspartiets talsmann Pål Atle Skjervengen at Arbeiderpartiet og LO vil bare «sikre velferden til de som allerede er innafor – i den varme stua!» Han mente man ville «hindre enhver konkurranse fra folk (…) som kommer fra et annet EØS-land, for eksempel portugisere, som måtte være vant til et noe lavere lønnsnivå hjemme, hindre at de skal få lov til å komme inn på arbeidsmarkedet med en konkurransedyktig pris – eller lønn om man vil». Slik ville Arbeiderpartiet «ødelegge en av de mest positive effektene av det indre marked (…) hvor man også kunne konkurrere direkte på lønnsnivå. Den muligheten blir nå borte i Norge».

Tiden har vist at Frp tok feil. Sosial dumping og voksende ulikheter har blitt en realitet i norsk arbeidsliv. Skal det snus trengs det en ny regjering som tar dette på alvor.

wegard.harsvik@lo.no

Ottar Brox, Knut Kjeldstadli, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord og Wegard Harsvik skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 7. august 2017 kl. 13.05

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk