Mandag 17. juli 2017
SELvstyrt: Emmanuel Macron poserer og tar selfies etter militærparaden på Champs-Élysées i Paris på nasjonaldagen 14. juli. Den nye presidenten har en annerledes strategi enn sine forgjengere i møte med tradisjonelle medier. Foto: Christophe Archambault, Pool/AP/Ntb Scanpix
Den franske presidenten avlyste det tradisjonelle tv-sendte intervjuet med fransk presse på nasjonaldagen 14. juli.
Velger sine egne verktøy
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.

medier

«Jeg lar ingenting være opp til tilfeldighetene, det er sånn du får respekt», sa den franske presidenten Emmanuel Macron til avisa Journal Du Dimanche etter sitt første møte med Donald Trump.

Dette ser også ut til å være mediestrategien til Frankrikes yngste president noensinne, som bare har stilt opp til ett større intervju siden han entret Elyséepalasset 7. mai i år. Intervjuet handlet om Europa og var med åtte europeiske aviser samtidig.

På Frankrikes nasjonaldag 14. juli valgte Macron å bryte en tradisjon som går førti år tilbake, nemlig det lange tv-sendte intervjuet den sittende presidenten gjør med den nasjonale pressen.

Han begrunnet valget med at tankene hans er «for komplekse» for journalister, skrev avisa Le Monde. Macron sier han ikke ønsker være en kommentator, men nå folket gjennom talerstolen og sosiale medier.

Forrige helg kunngjorde partiet «La Republique En Marche» (LREM), som Macron stiftet for et år siden, at de vil bli en egen medieplattform. Ved å ansette journalister og fotografer skal de «gå dit media ikke går» og «skape et desentralisert medie­innhold fra feltet», skrev avisa Libération.

Fakta

Macron og media

• 13. juni publiserte 23 franske redaksjoner et bekymringsbrev om myndighetenes holdning til pressefrihet.

• Før 14. juli avlyste presidenten nasjonaldagens tradisjonelle tv-sendte intervju. Han begrunnet valget med at tankene hans er «for komplekse» for spørsmål-svar-spillet til journalistene.

Skepsis mot pressen

I Frankrike begynner det nå å ulme blant borgere og presse, som har fått en helt ny presidenttype å forholde seg til.

– Macron har sett hvordan de tidligere presidentene har kommunisert med media og velger nå å ha en streng og tilbakeholden strategi, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og Frankrike-ekspert.

Orban sikter til landets to foregående statsledere, François Hollande og Nicholas Sarkozy. Mens sistnevnte var en impulsiv karakter og yndling for paparazziene, kunne Hollande sitte i timevis med journalister til det punktet hvor det kom ut en bok med utleverte statshemmeligheter.

I motsetning til sine forgjengere har Macron helt siden starten av valgkampen valgt ut nøye hvilke journalister som får lov til å følge ham. Han foretrekker sosiale medier, hvor han daglig publiserer filmklipp og direkte video som ønsker å lage et portrett av presidenten «bak kulissene». I juni sendte 23 franske redaksjoner ut et åpent bekymringsbrev om myndighetenes holdninger til pressefriheten i landet.

– Hvis denne tendensen fortsetter, vil det kunne skape større splid mellom folket og makta, og en skepsis mot Macron, mener Franck Orban.

– En moderne president bør ikke ha problemer med media, men likevel ser vi en større generell skepsis mot pressen blant vestlige politikere, sier han til Klassekampen.

Mer polarisert media

Medieforsker ved Universitetet i Bergen, Helle Sjøvaag, forklarer at det vestlige medie­landskapet har blitt mer polarisert i liberale og konservative profiler de siste årene. ‘Midten’ mister andeler, og tradisjonelle journalistiske medier mister noe av sin portvaktfunksjon. Det benytter politikerne seg av.

– Ser vi på USA har sviktende annonsemarkeder gjort at den nøytrale journalistiske modellen blir vanskeligere å opprettholde, og redaksjonene begynner å søke mer stabile publikumsgrunnlag i klarere definerte markeder. Også i Norge har nisjeavisene gjort det bedre i både annonse- og abonnementsmarkedene de siste årene, sier Sjøvaag.

Blir sine egne paparazzier

Dette skaper terreng til mer ekkokammer-produserende medieplattformer som sosiale medier.

– En mer politisert pressestruktur, hvor politikerne også i større grad forsøker å unngå kritiske spørsmål fra den tradisjonelle objektive journalistikken, svekker samfunnsoppdraget til pressen, sier Sjøvaag.

Hun får støtte av medieforsker Gunn Enli ved Universitetet i Oslo. Enli sier vi kan se lignende tendenser blant norske politikere, selv om de fortsatt har et lojalt forhold til media.

– Her til lands blir sosiale medier ofte brukt for å imøtekomme kritikk eller «rette opp» imaget sitt om de kommer dårlig ut i media, sier Enli.

Ved å spille på følelser og fremstille seg som private, blir politikere nå sine egne paparazzier, men de kan selv kontrollere publiseringen av innholdet uten å forholde seg til et redaksjonelt mellomledd.

– Det er problematisk om vi får en fankultur hvor vi følger bestemte politikere heller enn et partiprogram, sier Enli til Klassekampen.

marialokna@klassekampen.no

Tirsdag 21. november 2017
Nettstedet Medier24 navngir en overgrepsanklaget Schibsted-topp med innvandrerbakgrunn. Redaktør Gard L. Michalsen synes det er «påfallende» at svenske medier anonymiserer ham.
Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk