Mandag 17. juli 2017
SELvstyrt: Emmanuel Macron poserer og tar selfies etter militærparaden på Champs-Élysées i Paris på nasjonaldagen 14. juli. Den nye presidenten har en annerledes strategi enn sine forgjengere i møte med tradisjonelle medier. Foto: Christophe Archambault, Pool/AP/Ntb Scanpix
Den franske presidenten avlyste det tradisjonelle tv-sendte intervjuet med fransk presse på nasjonaldagen 14. juli.
Velger sine egne verktøy
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.

medier

«Jeg lar ingenting være opp til tilfeldighetene, det er sånn du får respekt», sa den franske presidenten Emmanuel Macron til avisa Journal Du Dimanche etter sitt første møte med Donald Trump.

Dette ser også ut til å være mediestrategien til Frankrikes yngste president noensinne, som bare har stilt opp til ett større intervju siden han entret Elyséepalasset 7. mai i år. Intervjuet handlet om Europa og var med åtte europeiske aviser samtidig.

På Frankrikes nasjonaldag 14. juli valgte Macron å bryte en tradisjon som går førti år tilbake, nemlig det lange tv-sendte intervjuet den sittende presidenten gjør med den nasjonale pressen.

Han begrunnet valget med at tankene hans er «for komplekse» for journalister, skrev avisa Le Monde. Macron sier han ikke ønsker være en kommentator, men nå folket gjennom talerstolen og sosiale medier.

Forrige helg kunngjorde partiet «La Republique En Marche» (LREM), som Macron stiftet for et år siden, at de vil bli en egen medieplattform. Ved å ansette journalister og fotografer skal de «gå dit media ikke går» og «skape et desentralisert medie­innhold fra feltet», skrev avisa Libération.

Fakta

Macron og media

• 13. juni publiserte 23 franske redaksjoner et bekymringsbrev om myndighetenes holdning til pressefrihet.

• Før 14. juli avlyste presidenten nasjonaldagens tradisjonelle tv-sendte intervju. Han begrunnet valget med at tankene hans er «for komplekse» for spørsmål-svar-spillet til journalistene.

Skepsis mot pressen

I Frankrike begynner det nå å ulme blant borgere og presse, som har fått en helt ny presidenttype å forholde seg til.

– Macron har sett hvordan de tidligere presidentene har kommunisert med media og velger nå å ha en streng og tilbakeholden strategi, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og Frankrike-ekspert.

Orban sikter til landets to foregående statsledere, François Hollande og Nicholas Sarkozy. Mens sistnevnte var en impulsiv karakter og yndling for paparazziene, kunne Hollande sitte i timevis med journalister til det punktet hvor det kom ut en bok med utleverte statshemmeligheter.

I motsetning til sine forgjengere har Macron helt siden starten av valgkampen valgt ut nøye hvilke journalister som får lov til å følge ham. Han foretrekker sosiale medier, hvor han daglig publiserer filmklipp og direkte video som ønsker å lage et portrett av presidenten «bak kulissene». I juni sendte 23 franske redaksjoner ut et åpent bekymringsbrev om myndighetenes holdninger til pressefriheten i landet.

– Hvis denne tendensen fortsetter, vil det kunne skape større splid mellom folket og makta, og en skepsis mot Macron, mener Franck Orban.

– En moderne president bør ikke ha problemer med media, men likevel ser vi en større generell skepsis mot pressen blant vestlige politikere, sier han til Klassekampen.

Mer polarisert media

Medieforsker ved Universitetet i Bergen, Helle Sjøvaag, forklarer at det vestlige medie­landskapet har blitt mer polarisert i liberale og konservative profiler de siste årene. ‘Midten’ mister andeler, og tradisjonelle journalistiske medier mister noe av sin portvaktfunksjon. Det benytter politikerne seg av.

– Ser vi på USA har sviktende annonsemarkeder gjort at den nøytrale journalistiske modellen blir vanskeligere å opprettholde, og redaksjonene begynner å søke mer stabile publikumsgrunnlag i klarere definerte markeder. Også i Norge har nisjeavisene gjort det bedre i både annonse- og abonnementsmarkedene de siste årene, sier Sjøvaag.

Blir sine egne paparazzier

Dette skaper terreng til mer ekkokammer-produserende medieplattformer som sosiale medier.

– En mer politisert pressestruktur, hvor politikerne også i større grad forsøker å unngå kritiske spørsmål fra den tradisjonelle objektive journalistikken, svekker samfunnsoppdraget til pressen, sier Sjøvaag.

Hun får støtte av medieforsker Gunn Enli ved Universitetet i Oslo. Enli sier vi kan se lignende tendenser blant norske politikere, selv om de fortsatt har et lojalt forhold til media.

– Her til lands blir sosiale medier ofte brukt for å imøtekomme kritikk eller «rette opp» imaget sitt om de kommer dårlig ut i media, sier Enli.

Ved å spille på følelser og fremstille seg som private, blir politikere nå sine egne paparazzier, men de kan selv kontrollere publiseringen av innholdet uten å forholde seg til et redaksjonelt mellomledd.

– Det er problematisk om vi får en fankultur hvor vi følger bestemte politikere heller enn et partiprogram, sier Enli til Klassekampen.

marialokna@klassekampen.no

Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.
Tirsdag 12. september 2017
Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.
Mandag 11. september 2017
Står regjerings­alternativene for ulike veivalg i kultur­politikken? Ideologisk ja, i praksis nei, svarer forskere.
Lørdag 9. september 2017
I ti år ledet de Utenriksdepartementet fra Victoria terrasse i Oslo. Nå advarer fire tidligere utenriksministre regjeringen mot å samlokalisere departementet i nytt regjeringskvartal.
Fredag 8. september 2017
Forfatter Olaug Nilssen har skrevet bok om sin autistiske sønn. – Autisme kan ikke fascinere meg, slik det kanskje fascinerer andre, sier hun.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk