Mandag 17. juli 2017
SELvstyrt: Emmanuel Macron poserer og tar selfies etter militærparaden på Champs-Élysées i Paris på nasjonaldagen 14. juli. Den nye presidenten har en annerledes strategi enn sine forgjengere i møte med tradisjonelle medier. Foto: Christophe Archambault, Pool/AP/Ntb Scanpix
Den franske presidenten avlyste det tradisjonelle tv-sendte intervjuet med fransk presse på nasjonaldagen 14. juli.
Velger sine egne verktøy
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.

medier

«Jeg lar ingenting være opp til tilfeldighetene, det er sånn du får respekt», sa den franske presidenten Emmanuel Macron til avisa Journal Du Dimanche etter sitt første møte med Donald Trump.

Dette ser også ut til å være mediestrategien til Frankrikes yngste president noensinne, som bare har stilt opp til ett større intervju siden han entret Elyséepalasset 7. mai i år. Intervjuet handlet om Europa og var med åtte europeiske aviser samtidig.

På Frankrikes nasjonaldag 14. juli valgte Macron å bryte en tradisjon som går førti år tilbake, nemlig det lange tv-sendte intervjuet den sittende presidenten gjør med den nasjonale pressen.

Han begrunnet valget med at tankene hans er «for komplekse» for journalister, skrev avisa Le Monde. Macron sier han ikke ønsker være en kommentator, men nå folket gjennom talerstolen og sosiale medier.

Forrige helg kunngjorde partiet «La Republique En Marche» (LREM), som Macron stiftet for et år siden, at de vil bli en egen medieplattform. Ved å ansette journalister og fotografer skal de «gå dit media ikke går» og «skape et desentralisert medie­innhold fra feltet», skrev avisa Libération.

Fakta

Macron og media

• 13. juni publiserte 23 franske redaksjoner et bekymringsbrev om myndighetenes holdning til pressefrihet.

• Før 14. juli avlyste presidenten nasjonaldagens tradisjonelle tv-sendte intervju. Han begrunnet valget med at tankene hans er «for komplekse» for spørsmål-svar-spillet til journalistene.

Skepsis mot pressen

I Frankrike begynner det nå å ulme blant borgere og presse, som har fått en helt ny presidenttype å forholde seg til.

– Macron har sett hvordan de tidligere presidentene har kommunisert med media og velger nå å ha en streng og tilbakeholden strategi, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og Frankrike-ekspert.

Orban sikter til landets to foregående statsledere, François Hollande og Nicholas Sarkozy. Mens sistnevnte var en impulsiv karakter og yndling for paparazziene, kunne Hollande sitte i timevis med journalister til det punktet hvor det kom ut en bok med utleverte statshemmeligheter.

I motsetning til sine forgjengere har Macron helt siden starten av valgkampen valgt ut nøye hvilke journalister som får lov til å følge ham. Han foretrekker sosiale medier, hvor han daglig publiserer filmklipp og direkte video som ønsker å lage et portrett av presidenten «bak kulissene». I juni sendte 23 franske redaksjoner ut et åpent bekymringsbrev om myndighetenes holdninger til pressefriheten i landet.

– Hvis denne tendensen fortsetter, vil det kunne skape større splid mellom folket og makta, og en skepsis mot Macron, mener Franck Orban.

– En moderne president bør ikke ha problemer med media, men likevel ser vi en større generell skepsis mot pressen blant vestlige politikere, sier han til Klassekampen.

Mer polarisert media

Medieforsker ved Universitetet i Bergen, Helle Sjøvaag, forklarer at det vestlige medie­landskapet har blitt mer polarisert i liberale og konservative profiler de siste årene. ‘Midten’ mister andeler, og tradisjonelle journalistiske medier mister noe av sin portvaktfunksjon. Det benytter politikerne seg av.

– Ser vi på USA har sviktende annonsemarkeder gjort at den nøytrale journalistiske modellen blir vanskeligere å opprettholde, og redaksjonene begynner å søke mer stabile publikumsgrunnlag i klarere definerte markeder. Også i Norge har nisjeavisene gjort det bedre i både annonse- og abonnementsmarkedene de siste årene, sier Sjøvaag.

Blir sine egne paparazzier

Dette skaper terreng til mer ekkokammer-produserende medieplattformer som sosiale medier.

– En mer politisert pressestruktur, hvor politikerne også i større grad forsøker å unngå kritiske spørsmål fra den tradisjonelle objektive journalistikken, svekker samfunnsoppdraget til pressen, sier Sjøvaag.

Hun får støtte av medieforsker Gunn Enli ved Universitetet i Oslo. Enli sier vi kan se lignende tendenser blant norske politikere, selv om de fortsatt har et lojalt forhold til media.

– Her til lands blir sosiale medier ofte brukt for å imøtekomme kritikk eller «rette opp» imaget sitt om de kommer dårlig ut i media, sier Enli.

Ved å spille på følelser og fremstille seg som private, blir politikere nå sine egne paparazzier, men de kan selv kontrollere publiseringen av innholdet uten å forholde seg til et redaksjonelt mellomledd.

– Det er problematisk om vi får en fankultur hvor vi følger bestemte politikere heller enn et partiprogram, sier Enli til Klassekampen.

marialokna@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
Kan behovet for sikkerhet og behovet for åpenhet harmoniseres når man bygger en by? Redaktør for ny bok om sikkerhet og arkitektur ønsker mer debatt om det nye regjeringskvartalet.
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk