Lørdag 15. juli 2017
ELSKET OG HATET: Recep Tayyip Erdogan har blitt stadig mer autoritær siden fjorårets kuppforsøk og møter mye motstand. Men i dag finnes det ingen klar opposisjonsleder som kan matche presidenten. FOTO: AP/NTB scanpix
• Ett år siden kuppforsøket i Tyrkia • President Recep Tayyip Erdogan steller i stand feiring
Har makten i sin hule hånd
KUPPFORSØK: Tyrkisk politi anholder en tyrkisk soldat som angivelig deltok i kuppforsøket. FOTO: OZAN KOSE, AP/NTB scanpix
MARSJ: Tilhengere av Kemal Kiliçdaroglu, leder opposisjonspartiet CHP, tar imot hans «rettferdighetsmarsj» i Istanbul forrige søndag. FOTO: Lefteris Pitarakis, AP/NTB scanpix
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.

Tyrkia

Fredag 15. juli 2016 klokka 22.00 norsk tid: Jagerfly suser over Tyrkias hovedstad Ankara. Det meldes om eksplosjoner ved parlamentsbygningen. I Istanbul skyter militær og politi mot hverandre på bruene over Bosporos-stredet. Stridsvogner ruller i de to byenes gater, før militæret blir tvunget i kne og må overgi seg.

I dag, ett år etter det feilslåtte kuppforsøket mot den tyrkiske regjeringen, skal president Recep Tayyip Erdogan tale til folket fra hovedbrua over Bosporos som binder Europa og Asia sammen. Etter kuppforsøket ble brua omdøpt til 15. juli-martyrenes bru, til minne om de som døde den dramatiske natta.

– Erdogan har selv kalt kuppforsøket «en gave fra Gud». Han bruker det som en legitimering av egen kredibilitet, sier Howard Eissenstat på telefon fra USA.

Fakta

Kuppet i Tyrkia:

• Om kvelden 15. juli og natt til 16. juli 2016 begikk en del av det tyrkiske militæret et kuppforsøk mot president Recep Tayyip Erdogan fra rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) i Ankara og Istanbul.

• Erdogan kunngjorde få timer senere at kuppforsøket var slått tilbake, men erklærte unntaks­tilstand 20. juli.

Ser mørkt på situasjonen

Eissenstat er førsteamanuensis ved St. Lawrence University i delstaten New York, og forsker på Tyrkia. Når han ser tilbake på året som er gått siden kuppkvelden, med regjeringens knebling av medier, akademia og de opposisjonelle, mener han det er lite håp for at Erdogan vil gire ned sitt stadig mer autoritære prosjekt.

– Jeg kan ikke se at den tyrkiske regjeringen vil bli mindre undertrykkende eller at landet blir mer stabilt i nær framtid, verken sett fra en innenrikspolitisk eller utenrikspolitisk vinkel. Både USA og EU er mest interessert i at Tyrkia er noenlunde stabilt på grunn av flyktningkrisa og Syria, sier han.

Siden kuppforsøket i fjor har mer en 100.000 personer blitt fengslet, 2000 skoler og universiteter blitt stengt, 8000 akademikere og 4000 ansatte i rettssystemet blitt sagt opp, 149 mediehus har måttet lukke dørene, og 269 journalister er arrestert.

Nettstedet Turkey Purge melder at totalt 138.000 statsansatte, lærere og byråkrater har mistet jobben. Alle sammen på grunn av én ting: En anklage om å støtte Gülen-bevegelsen.

Det var den muslimske predikanten Fethullah Gülen, som lever i selvpålagt eksil i Pennsylvania i USA, som president Erdogan utpekte som hjernen bak kuppforsøket. Gülen hevder at alt var orkestrert av Erdogan selv for å styrke sin makt.

Kan tvinges til å løsne opp

Siri Neset er forsker ved Chr. Michelsens Institutt og har Tyrkia og Erdogans lederstil som spesialfelt. Hun er enig med Eissenstat i at Erdogan ikke trenger å være redd for sanksjoner fra EU eller USA, men mener like fullt at man kan tillate seg å håpe Erdogan selv vil løsne grepet.

– Han kan bli nødt til å gå i en mer demokratisk retning for å vinne tilbake de konservative, utdannede, urbane velgerne han har mistet etter sin autoritære linje. I tillegg må han appellere til dem som stemmer for første gang ved president- og parlamentsvalget i 2019, sier Siri Neset.

Hun viser til folkeavstemningen om Erdogans grunnlovsendringer, hvor han og ja-sida vant med et knapt flertall på 51,4 prosent, i et valg som har blitt kalt ufritt.

Likevel sitter Erdogan fremdeles trygt, ifølge forskerne.

– Etter årevis med total kontroll burde han egentlig vært på nivå med Putin i popularitet, men Tyrkia er mye mer delt og Erdogan ikke like stor. Likevel anses han som ekstremt, nesten magisk, karismatisk, sier Eissenstat.

Neset mener Erdogans vedvarende popularitet skyldes evnen til å bedre økonomien og å utvide middelklassen.

– Vanlige folk har fått det mye bedre under ham, økonomisk sett. Og de som ennå ikke har klatret opp i middelklassen, har et håp om å gjøre det. Den største og kanskje eneste faktoren som kan føre til Erdogans fall, er økonomisk svikt, sier hun.

– Samtidig som man ikke må glemme den geopolitiske situasjonen Tyrkia står i. Mange tyrkere er redde og tenker at man vet hva man har, men ikke hva man får. Det vet Erdogan å utnytte.

For han vet hvilke strenger å spille på, ifølge Neset, som har intervjuet tyrkere om deres syn på Erdogans lederstil.

– Han er en politisk strateg av dimensjoner. Og han mener oppriktig at han er den eneste som kan redde Tyrkia.

Ingen match

Foreløpig har ikke opposisjonen noen klar, felles leder. Mens lappeteppet av opposisjonskrefter hittil har vært splittet av ulike interesser, står opposisjonen nå sterkere og mer samlet. Det har flere eksperter uttrykt, i lys av «rettferdighetsmarsjen» som nådde sitt klimaks forrige søndag. Da ankom Kemal Kiliçdaroglu, partilederen til det største opposisjonspartiet, det sekulære CHP, Istanbul etter en 450 kilometer lang marsj fra Ankara som tusenvis sluttet seg til.

Men Kiliçdaroglu har uttalt at han kun vil være leder for CHP, og ikke president.

– Er det beste Erdogans motstandere kan håpe på at han selv ser at han må løsne opp?

– Ja, det ser sånn ut. Jeg kan ikke se noen som kan matche Erdogan nå, sier Neset.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
STRID: Motsetningene i flyktning­politikken skjerper seg foran neste ukes toppmøte i EU. Kommisjonen kaller inn til krisemøte søndag.
Fredag 22. juni 2018
SPILL: USA har lagt an en hardere tone overfor Russland i Syria, rettet mot president Bashar al-Assad.
Torsdag 21. juni 2018
SNUR: I månedsvis har hele Sverige snakket om innvandringen. Stefan ­Löfven også. Men nå vil statsministeren vinne valget ved å love folk jobb, hjem og velferd.
Onsdag 20. juni 2018
URO: Uenighet om flyktningpolitikken truer Angela Merkels regjeringssamarbeid, mens Italia stadig strammer inn.
Tirsdag 19. juni 2018
BARNEROV: Barack Obama var USAs «deporter in chief». Men Donald Trump tar USAs behandling av asyl­søkere til et nytt nivå.
Mandag 18. juni 2018
HÅP: Trass i at selvmordsbombere drepte 46 mennesker, var årets id-feiring den fredeligste for afghanerne på 17 år. Men ved midnatt avsluttet Taliban sin våpenhvile.
Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk