Torsdag 13. juli 2017
KRITISK: Professor Janne Haaland Matlary mener Vesten må ha atomvåpen i møtet med verstingstater.FOTO: Monica Larsen Vegstein
Regjeringen og kritikere stempler forbud som en ubetydelig markeringspolitikk:
Avfeier atomforbud
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.

Atomvåpen

Fredag 7. juni stemte 122 stater fram et nytt atomvåpenforbud fra FNs lokaler i New York. Etter tiår med fastlåste nedrustningsforhandlinger, hylles avtalen av mange som et historisk gjennombrudd. Dette på tross av at ingen av atomvåpenmaktene er med på avtalen.

– Med den nye avtalen tydeliggjør verdenssamfunnet at atomvåpen ikke lenger er et legitimt virkemiddel, sier leder for Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (Ican) i Norge, Anne Marte Skaland.

Dette er ikke Utenriksdepartementet (UD) enig i. De karakteriserer forbudet som en rein markeringspolitikk.

– Et vedtak om å forby kjernevåpen, som ikke støttes av noen av de landene som faktisk har slike våpen, skaper dessverre ikke framgang, skrev departementet i en pressemelding.

Fakta

Atomvåpenforbudet:

• Et atomvåpenforbud ble fredag 7. juni undertegnet av 122 FN-stater.

• Ratifiseringen av avtalen startet 20. juni i år.

• Avtalen vil bli en del av Folkeretten når den ratifiseres av mer enn 50 land.

• Norge har ikke deltatt i utformingen av avtalen, blant annet med henvisning til Nato-forpliktelser.

• Kritikere mener forbudet er ubetydelig i møtet med dagens sikkerhetstrusler.

– Ubetydelig

UD får støtte av Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet for Bondevik I-regjeringen. Hun mener at verden nå står overfor et like risikabelt øyeblikk i verdenshistorien som under Cuba-krisa i 1962, og at det nye atomvåpenforbudet blir ubetydelig i et slikt trusselbilde.

– Slik jeg ser det, er dette forbudet både lettvint og ubetydelig. Problemet i dag er ikke bare de landene som har hatt atomvåpen siden andre verdenskrig, men uforutsigbare aktører som Nord-Korea og terrorgrupper som forsøker å skaffe seg atomvåpen, sier Matlary.

Hun mener, som departementet, at vi allerede har et fungerende internasjonalt rammeverk for håndtering av atomvåpen gjennom Ikkespredningsavtalen (NPT). Denne forbyr spredningen av atomvåpen til andre land enn USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina, som allerede hadde slike våpen før avtalen ble inngått.

En FN-traktat vil ikke ha noe handlingskraft i møtet med såkalte «rogue states» – et begrep som brukes om stater som oppleves som truende og som det er vanskelig å ha en tydelig dialog med.

– Den eneste måten å avskaffe våpnene på, er at alle «verstinglandene» som Pakistan og Nord-Korea, går med på å avskaffe våpnene, men det er så å si ingen sjanse for at dette skjer. Nord-Koreas eneste maktbasis er atomvåpen, sier hun.

Truende markering

Sikkerhetsprofessor Øystein Tunsjø sa til Klassekampen forrige uke at Nord-Korea ikke er så farlig og irrasjonell som vi tror. Matlary har en annen analyse.

– Nord-Korea markerte USAs nasjonaldag 4. juli ved å sende opp en ballistisk rakett. Nærmere å true med et atomvåpen kommer man jo ikke, påpeker hun.

– Dette øyeblikket er kanskje til og med verre enn ved Cuba-krisa i 1962 fordi vi vet så lite om Kim Joung-un, Nord-Koreas leder. Vi får håpe at han er rasjonell nok til å finne en løsning, men han oppfører seg helt motsatt.

Strider med Nato

Et av UDs viktigste argumenter mot forbudet er at det strider med Norges Nato-forpliktelser.

– Forbudstraktaten er ikke forenelig med Natos strategiske konsept fra 2010. Som Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har slått fast: «Så lenge det finnes atomvåpen, vil Nato ha de», skriver statssekretær i Utenriksdepartementet Marit Berger Røsland (H) i en e-post.

Leder for Nei til atomvåpen Frode Ersfjord har tidligere kritisert et slikt Nato-argument, fordi det ikke står noe om kjernevåpen i Nato-traktaten. Matlary avfeier et slikt utsagn som naivt.

– Norges standpunkt er uhyre logisk og enkelt: Vi er forpliktet til Natos doktrine for avskrekking. Den sier at så lenge det finnes atomvåpen, krever avskrekking at også Nato har dem. Her er ikke konvensjonelle styrker nok, sier hun.

Matlary mener at en av de største truslene som Europa og Nato står overfor, kommer fra internasjonale terrornettverk, som stadig prøver å få fatt på atomvåpen. Hun mener at vi må satse større på etterretning og direkte aksjoner for å hindre at atomvåpen ender opp i terroristenes hender.

– Skulle en terrorgruppe få fatt på atomvåpen, så vil de ha et farlig pressmiddel, sier hun.

Holder ikke mål

Leder for Ican Norge, Anne Marte Skaland, mener at UDs og Matlarys argumenter om Nato-forpliktelser og Ikkespredningsavtalen ikke holder mål.

– Nato-argumentet er et uttrykk for en svertekampanje fra regjeringen. Dette er et kategorisk forbud som gjelder for absolutt alle stater, og ikke bare for land innad i Nato, sier hun.

I det vedtatte FN-forbudet står det at avtalen skal vernes om fordi den kan bidra til å få til nedrustning.

Norges enten-eller-argument, der det hevdes at Norge heller vil jobbe med nedrustning gjennom Ikke-spredningsavtalen, holder derfor heller ikke mål, mener hun. Hun tror den nye avtalen, som har bred støtte i Asia, Afrika og Latin-Amerika, kan skape et utgangspunkt for bredere nedrustningsforhandlinger.

Regjeringsskifte

Skaland håper at Norges innstilling til atomvåpenforbudet vil endres ved et eventuelt regjeringsskifte i september. Regjeringsskiftet i 2013 kom før det effektive arbeidet med atomvåpenforbudet startet. Skaland minner om at signeringen av avtalen starter 20. september i år, etter valget.

– Det er ingenting i avtaleteksten som strider med våreallianseforpliktelser i Nato, sier hun.

benedictes@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 31. juli 2017 kl. 13.31
Torsdag 26. april 2018
NEW DEAL: USA og Frankrike vil ha en ny atom-avtale med Iran. Redaktør i Le Monde Diplomatique kaller manøveren arrogant, respektløs og beklagelig.
Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk