Torsdag 13. juli 2017
KRITISK: Professor Janne Haaland Matlary mener Vesten må ha atomvåpen i møtet med verstingstater.FOTO: Monica Larsen Vegstein
Regjeringen og kritikere stempler forbud som en ubetydelig markeringspolitikk:
Avfeier atomforbud
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.

Atomvåpen

Fredag 7. juni stemte 122 stater fram et nytt atomvåpenforbud fra FNs lokaler i New York. Etter tiår med fastlåste nedrustningsforhandlinger, hylles avtalen av mange som et historisk gjennombrudd. Dette på tross av at ingen av atomvåpenmaktene er med på avtalen.

– Med den nye avtalen tydeliggjør verdenssamfunnet at atomvåpen ikke lenger er et legitimt virkemiddel, sier leder for Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (Ican) i Norge, Anne Marte Skaland.

Dette er ikke Utenriksdepartementet (UD) enig i. De karakteriserer forbudet som en rein markeringspolitikk.

– Et vedtak om å forby kjernevåpen, som ikke støttes av noen av de landene som faktisk har slike våpen, skaper dessverre ikke framgang, skrev departementet i en pressemelding.

Fakta

Atomvåpenforbudet:

• Et atomvåpenforbud ble fredag 7. juni undertegnet av 122 FN-stater.

• Ratifiseringen av avtalen startet 20. juni i år.

• Avtalen vil bli en del av Folkeretten når den ratifiseres av mer enn 50 land.

• Norge har ikke deltatt i utformingen av avtalen, blant annet med henvisning til Nato-forpliktelser.

• Kritikere mener forbudet er ubetydelig i møtet med dagens sikkerhetstrusler.

– Ubetydelig

UD får støtte av Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet for Bondevik I-regjeringen. Hun mener at verden nå står overfor et like risikabelt øyeblikk i verdenshistorien som under Cuba-krisa i 1962, og at det nye atomvåpenforbudet blir ubetydelig i et slikt trusselbilde.

– Slik jeg ser det, er dette forbudet både lettvint og ubetydelig. Problemet i dag er ikke bare de landene som har hatt atomvåpen siden andre verdenskrig, men uforutsigbare aktører som Nord-Korea og terrorgrupper som forsøker å skaffe seg atomvåpen, sier Matlary.

Hun mener, som departementet, at vi allerede har et fungerende internasjonalt rammeverk for håndtering av atomvåpen gjennom Ikkespredningsavtalen (NPT). Denne forbyr spredningen av atomvåpen til andre land enn USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina, som allerede hadde slike våpen før avtalen ble inngått.

En FN-traktat vil ikke ha noe handlingskraft i møtet med såkalte «rogue states» – et begrep som brukes om stater som oppleves som truende og som det er vanskelig å ha en tydelig dialog med.

– Den eneste måten å avskaffe våpnene på, er at alle «verstinglandene» som Pakistan og Nord-Korea, går med på å avskaffe våpnene, men det er så å si ingen sjanse for at dette skjer. Nord-Koreas eneste maktbasis er atomvåpen, sier hun.

Truende markering

Sikkerhetsprofessor Øystein Tunsjø sa til Klassekampen forrige uke at Nord-Korea ikke er så farlig og irrasjonell som vi tror. Matlary har en annen analyse.

– Nord-Korea markerte USAs nasjonaldag 4. juli ved å sende opp en ballistisk rakett. Nærmere å true med et atomvåpen kommer man jo ikke, påpeker hun.

– Dette øyeblikket er kanskje til og med verre enn ved Cuba-krisa i 1962 fordi vi vet så lite om Kim Joung-un, Nord-Koreas leder. Vi får håpe at han er rasjonell nok til å finne en løsning, men han oppfører seg helt motsatt.

Strider med Nato

Et av UDs viktigste argumenter mot forbudet er at det strider med Norges Nato-forpliktelser.

– Forbudstraktaten er ikke forenelig med Natos strategiske konsept fra 2010. Som Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har slått fast: «Så lenge det finnes atomvåpen, vil Nato ha de», skriver statssekretær i Utenriksdepartementet Marit Berger Røsland (H) i en e-post.

Leder for Nei til atomvåpen Frode Ersfjord har tidligere kritisert et slikt Nato-argument, fordi det ikke står noe om kjernevåpen i Nato-traktaten. Matlary avfeier et slikt utsagn som naivt.

– Norges standpunkt er uhyre logisk og enkelt: Vi er forpliktet til Natos doktrine for avskrekking. Den sier at så lenge det finnes atomvåpen, krever avskrekking at også Nato har dem. Her er ikke konvensjonelle styrker nok, sier hun.

Matlary mener at en av de største truslene som Europa og Nato står overfor, kommer fra internasjonale terrornettverk, som stadig prøver å få fatt på atomvåpen. Hun mener at vi må satse større på etterretning og direkte aksjoner for å hindre at atomvåpen ender opp i terroristenes hender.

– Skulle en terrorgruppe få fatt på atomvåpen, så vil de ha et farlig pressmiddel, sier hun.

Holder ikke mål

Leder for Ican Norge, Anne Marte Skaland, mener at UDs og Matlarys argumenter om Nato-forpliktelser og Ikkespredningsavtalen ikke holder mål.

– Nato-argumentet er et uttrykk for en svertekampanje fra regjeringen. Dette er et kategorisk forbud som gjelder for absolutt alle stater, og ikke bare for land innad i Nato, sier hun.

I det vedtatte FN-forbudet står det at avtalen skal vernes om fordi den kan bidra til å få til nedrustning.

Norges enten-eller-argument, der det hevdes at Norge heller vil jobbe med nedrustning gjennom Ikke-spredningsavtalen, holder derfor heller ikke mål, mener hun. Hun tror den nye avtalen, som har bred støtte i Asia, Afrika og Latin-Amerika, kan skape et utgangspunkt for bredere nedrustningsforhandlinger.

Regjeringsskifte

Skaland håper at Norges innstilling til atomvåpenforbudet vil endres ved et eventuelt regjeringsskifte i september. Regjeringsskiftet i 2013 kom før det effektive arbeidet med atomvåpenforbudet startet. Skaland minner om at signeringen av avtalen starter 20. september i år, etter valget.

– Det er ingenting i avtaleteksten som strider med våreallianseforpliktelser i Nato, sier hun.

benedictes@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 31. juli 2017 kl. 13.31
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.
Tirsdag 12. september 2017
SAMME MÅL: Både syriske regjeringsstyrker og en amerikanskstøttet milits rykker fram mot IS-byen Deir az-Zor. Men talspersonen for militsen avviser muligheten for sammenstøt.
Mandag 11. september 2017
VERRE: Orkanene blir ikke flere på grunn av klimaendringene, men de blir kraftigere, sier forsknings-direktør Gunnar Myhre ved Cicero.
Lørdag 9. september 2017
KRISE: Flyktningene fra Myanmar forteller om massedrap og overgrep. – Vi vet ikke hva som skjer på den andre siden av grensa, sier en FNs talsmann i Bangladesh til Klassekampen.
Fredag 8. september 2017
UTSPILL: Vladimir Putin vil ha fredsbevarende styrker i Øst-Ukraina og advarer USA mot å væpne Ukrainas hær.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk