Torsdag 13. juli 2017
ÅPNER OPP: Mads Andenæs mener det er nødvendig at norske universiteter åpner for utveksling med utenlandske fagmiljøer. Han viser til hvordan jussen har blitt mer internasjonal i sin karakter. Foto: Line Ørnes Søndergaard
Mads Andenæs mener internasjonalisering av akademia er nødvendig for å oppfylle samfunnsoppdraget:
Ønsker mer utveksling
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.

Quo vadis Akademia

– Det er helt nødvendig med fortsatt internasjonalisering av norske universiteter, sier Mads Andenæs, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

De siste ukene har Klassekampen kastet lys over den internasjonale bølgen som har skylt inn over norsk akademia. Tall viser at det i fjor var en rekordhøy andel utenlandske statsborgere som tok doktorgrad i Norge. I perioden 2007–2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlende veksten i antall forskere ved norske universiteter.

Det har fått flere kjente professorer, som Øyvind Østerud, John Peter Collett og Vigdis Ystad, til å rope varsko. De er bekymret for at det blir stadig færre vitenskapelige ansatte med god kunnskap om politiske og kulturelle forhold i Norge.

De frykter dermed at universitetenes samfunnsoppdrag skal forsvinne i internasjonaliseringens dragsug.

Fakta

Internasjonalisering:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på internasjonaliseringen av akademia.

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt en eneste norsk statsborger.

• Tidligere har vi også snakket med Øyvind Østerud, Giuliano D’Amico, John Peter Collett, Kalle Moene, Vigdis Ystad og Dag Einar Thorsen.

Samfunnsoppdrag

Jussprofessor Mads Andenæs mener derimot at dette er en helt nødvendig utvikling.

– Det er nettopp gjennom en internasjonalisering av akademia at vi blir i stand til å oppfylle vårt samfunnsoppdrag, sier han.

Andenæs peker blant annet på hvor viktig det er at norsk forskning er integrert i et større akademisk fellesskap på tvers av landegrenser.

– Skal man levere forskningsresultater på et høyt nivå, også i fag som regnes for å være nasjonale, så er det helt vesentlig at vi har utveksling med forskere fra andre land og miljøer, sier han og legger til:

– En del av samfunnsoppdraget handler om å ligge helt på topp i forskningsfronten.

Andenæs er dermed enig med økonomiprofessor Kalle Moene som mener internasjonaliseringen har vært en berikelse for forskningen i Norge.

– Virkeligheten forandres

Lørdag sa statsviteren Dag Einar Thorsen til Klassekampen at internasjonaliseringen av norske universiteter fører til at studentene blir skadelidende. Han viste til at samtidig som Universitetet i Oslo har fått flere utenlandske forskere, har de hatt betydelig behov for tilfeldig arbeidskraft for å ta seg av undervisningen.

Andenæs mener på sin side at internasjonal utveksling må til for å sikre kvaliteten på både forskning og undervisning ved norske universiteter.

– De som forsker og underviser ved norske universiteter, er nødt til å ta hensyn til at virkeligheten forandrer seg, sier han og trekker fram at universitetsmiljøer ofte er konservative av natur.

– Ikke minst gjelder det jussen, som har mange tilbakeskuende elementer i sin metodikk. Men hvis vi ikke søker mer samarbeid med internasjonale miljøer, risikerer vi at studentene ikke lenger vil få adekvat utdanning, sier han.

Både John Peter Collett og Vigdis Ystad har påpekt overfor Klassekampen hvor viktig det er å verne om de nasjonale fagene i internasjonaliseringens tidsalder.

Begge frykter at fag som historie og nordisk vil bli nedprioritert om norske forskere skal orientere seg mer mot utlandet.

– Det er vel også noen universitetsfag som vil lide under internasjonaliseringen, Andenæs?

– Det er ofte slik at det vi tenker på som nasjonale fag ikke er så nasjonale når vi ser nærmere etter. Mange vil tenke at jussen er tett knyttet til nasjonale tradisjoner, men det har vært en utvikling de siste tiårene som viser at dette er i ferd med å endre seg.

Familieretten

Andenæs trekker blant annet fram områder som norsk avtalerett og forvaltningsrett.

– Her har juridiske kilder fra utlandet fått stadig mer gjennomslag de siste årene, sier Andenæs og illustrerer sitt poeng ytterligere med å vise til hvordan et fagområde som familierett har endret karakter.

Familieretten angår ekteskap, samboerforhold og forholdet mellom barn og foreldre.

– Det har dukket opp nye samlivsformer, og i tillegg ser vi at folk både reiser og flytter mer enn før. Da må vi også ta hensyn til internasjonal lovgivning, som for eksempel EU-retten.

Dessuten har det kommet inn bestemmelser i familieretten om at vi ikke skal diskriminere mennesker som tilhører minoriteter, føyer han til.

– Da må vi også ta hensyn til de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene. Mange av spørsmålene er universelle i sin grunnleggende karakter, uansett historie og tradisjon. Det viser at vi ikke lenger bare kan behandle juridiske problemstillinger her i landet ut fra en ren norsk tradisjon.

Som enhver god jurist viser han også til Grunnloven fra 1814.

– I grunnlovsbestemmelsene ble det nedfelt et krav om at embetsmennene i Norge måtte være norske statsborgere, og det ble bare gjort noen ytterst få unntak fra disse bestemmelsene. Et av unntakene gjaldt for universitetsprofessorer, sier Andenæs.

Det har aldri vært slik at norske universiteter bare skal være nasjonale, slår han fast.

– Til og med de norske grunnlovsfedrene anerkjente akademias internasjonale karakter.

Elitistisk?

Historieprofessor John Peter Collett fryktet også at internasjonaliseringen kan føre til norske universiteter blir mer eliteorientert. Han pekte på de britiske eliteuniversitetene Oxford og Cambridge som skrekkeksempler.

Det er et framtidsscenario Mads Andenæs tar med en stor klype salt.

– Det er jo ikke slik at man mister samfunnsengasjementet om man har gått på disse institusjonene, sier jussprofessoren, som sannsynlig vet hva han snakker om.

Andenæs har en akademisk CV som kan gi selv folk med lang universitetsutdanning komplekser. Foruten å ha vært tilknyttet en rekke internasjonale og prestisjetunge forskningsmiljøer og institusjoner, har han avlagt doktorgrad både ved Oxford og Cambridge.

– Tilhengere av akademisk utveksling, ignorerer ikke det norske samfunnet. Jeg uttaler meg til stadighet i aviser og møter som advokat i norske domstoler med studentene mine i saker knyttet til et av mine forskningsfelter, menneskerettigheter, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.
Tirsdag 12. september 2017
Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.
Mandag 11. september 2017
Står regjerings­alternativene for ulike veivalg i kultur­politikken? Ideologisk ja, i praksis nei, svarer forskere.
Lørdag 9. september 2017
I ti år ledet de Utenriksdepartementet fra Victoria terrasse i Oslo. Nå advarer fire tidligere utenriksministre regjeringen mot å samlokalisere departementet i nytt regjeringskvartal.
Fredag 8. september 2017
Forfatter Olaug Nilssen har skrevet bok om sin autistiske sønn. – Autisme kan ikke fascinere meg, slik det kanskje fascinerer andre, sier hun.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk