Torsdag 13. juli 2017
ÅPNER OPP: Mads Andenæs mener det er nødvendig at norske universiteter åpner for utveksling med utenlandske fagmiljøer. Han viser til hvordan jussen har blitt mer internasjonal i sin karakter. Foto: Line Ørnes Søndergaard
Mads Andenæs mener internasjonalisering av akademia er nødvendig for å oppfylle samfunnsoppdraget:
Ønsker mer utveksling
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.

Quo vadis Akademia

– Det er helt nødvendig med fortsatt internasjonalisering av norske universiteter, sier Mads Andenæs, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

De siste ukene har Klassekampen kastet lys over den internasjonale bølgen som har skylt inn over norsk akademia. Tall viser at det i fjor var en rekordhøy andel utenlandske statsborgere som tok doktorgrad i Norge. I perioden 2007–2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlende veksten i antall forskere ved norske universiteter.

Det har fått flere kjente professorer, som Øyvind Østerud, John Peter Collett og Vigdis Ystad, til å rope varsko. De er bekymret for at det blir stadig færre vitenskapelige ansatte med god kunnskap om politiske og kulturelle forhold i Norge.

De frykter dermed at universitetenes samfunnsoppdrag skal forsvinne i internasjonaliseringens dragsug.

Fakta

Internasjonalisering:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på internasjonaliseringen av akademia.

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt en eneste norsk statsborger.

• Tidligere har vi også snakket med Øyvind Østerud, Giuliano D’Amico, John Peter Collett, Kalle Moene, Vigdis Ystad og Dag Einar Thorsen.

Samfunnsoppdrag

Jussprofessor Mads Andenæs mener derimot at dette er en helt nødvendig utvikling.

– Det er nettopp gjennom en internasjonalisering av akademia at vi blir i stand til å oppfylle vårt samfunnsoppdrag, sier han.

Andenæs peker blant annet på hvor viktig det er at norsk forskning er integrert i et større akademisk fellesskap på tvers av landegrenser.

– Skal man levere forskningsresultater på et høyt nivå, også i fag som regnes for å være nasjonale, så er det helt vesentlig at vi har utveksling med forskere fra andre land og miljøer, sier han og legger til:

– En del av samfunnsoppdraget handler om å ligge helt på topp i forskningsfronten.

Andenæs er dermed enig med økonomiprofessor Kalle Moene som mener internasjonaliseringen har vært en berikelse for forskningen i Norge.

– Virkeligheten forandres

Lørdag sa statsviteren Dag Einar Thorsen til Klassekampen at internasjonaliseringen av norske universiteter fører til at studentene blir skadelidende. Han viste til at samtidig som Universitetet i Oslo har fått flere utenlandske forskere, har de hatt betydelig behov for tilfeldig arbeidskraft for å ta seg av undervisningen.

Andenæs mener på sin side at internasjonal utveksling må til for å sikre kvaliteten på både forskning og undervisning ved norske universiteter.

– De som forsker og underviser ved norske universiteter, er nødt til å ta hensyn til at virkeligheten forandrer seg, sier han og trekker fram at universitetsmiljøer ofte er konservative av natur.

– Ikke minst gjelder det jussen, som har mange tilbakeskuende elementer i sin metodikk. Men hvis vi ikke søker mer samarbeid med internasjonale miljøer, risikerer vi at studentene ikke lenger vil få adekvat utdanning, sier han.

Både John Peter Collett og Vigdis Ystad har påpekt overfor Klassekampen hvor viktig det er å verne om de nasjonale fagene i internasjonaliseringens tidsalder.

Begge frykter at fag som historie og nordisk vil bli nedprioritert om norske forskere skal orientere seg mer mot utlandet.

– Det er vel også noen universitetsfag som vil lide under internasjonaliseringen, Andenæs?

– Det er ofte slik at det vi tenker på som nasjonale fag ikke er så nasjonale når vi ser nærmere etter. Mange vil tenke at jussen er tett knyttet til nasjonale tradisjoner, men det har vært en utvikling de siste tiårene som viser at dette er i ferd med å endre seg.

Familieretten

Andenæs trekker blant annet fram områder som norsk avtalerett og forvaltningsrett.

– Her har juridiske kilder fra utlandet fått stadig mer gjennomslag de siste årene, sier Andenæs og illustrerer sitt poeng ytterligere med å vise til hvordan et fagområde som familierett har endret karakter.

Familieretten angår ekteskap, samboerforhold og forholdet mellom barn og foreldre.

– Det har dukket opp nye samlivsformer, og i tillegg ser vi at folk både reiser og flytter mer enn før. Da må vi også ta hensyn til internasjonal lovgivning, som for eksempel EU-retten.

Dessuten har det kommet inn bestemmelser i familieretten om at vi ikke skal diskriminere mennesker som tilhører minoriteter, føyer han til.

– Da må vi også ta hensyn til de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene. Mange av spørsmålene er universelle i sin grunnleggende karakter, uansett historie og tradisjon. Det viser at vi ikke lenger bare kan behandle juridiske problemstillinger her i landet ut fra en ren norsk tradisjon.

Som enhver god jurist viser han også til Grunnloven fra 1814.

– I grunnlovsbestemmelsene ble det nedfelt et krav om at embetsmennene i Norge måtte være norske statsborgere, og det ble bare gjort noen ytterst få unntak fra disse bestemmelsene. Et av unntakene gjaldt for universitetsprofessorer, sier Andenæs.

Det har aldri vært slik at norske universiteter bare skal være nasjonale, slår han fast.

– Til og med de norske grunnlovsfedrene anerkjente akademias internasjonale karakter.

Elitistisk?

Historieprofessor John Peter Collett fryktet også at internasjonaliseringen kan føre til norske universiteter blir mer eliteorientert. Han pekte på de britiske eliteuniversitetene Oxford og Cambridge som skrekkeksempler.

Det er et framtidsscenario Mads Andenæs tar med en stor klype salt.

– Det er jo ikke slik at man mister samfunnsengasjementet om man har gått på disse institusjonene, sier jussprofessoren, som sannsynlig vet hva han snakker om.

Andenæs har en akademisk CV som kan gi selv folk med lang universitetsutdanning komplekser. Foruten å ha vært tilknyttet en rekke internasjonale og prestisjetunge forskningsmiljøer og institusjoner, har han avlagt doktorgrad både ved Oxford og Cambridge.

– Tilhengere av akademisk utveksling, ignorerer ikke det norske samfunnet. Jeg uttaler meg til stadighet i aviser og møter som advokat i norske domstoler med studentene mine i saker knyttet til et av mine forskningsfelter, menneskerettigheter, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
Kan behovet for sikkerhet og behovet for åpenhet harmoniseres når man bygger en by? Redaktør for ny bok om sikkerhet og arkitektur ønsker mer debatt om det nye regjeringskvartalet.
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk