Onsdag 12. juli 2017
Typiske mediebrukere: Forsker i biostatistikk Valeria Vitelli (til venstre) og matematikkstudent Sara Malacarne finner nyheter gjennom faste nettaviser og sosiale medier. Det gjør dem til typisk norske nyhetsbrukere.
I EU-land er det mer vanlig enn i Norge å søke nyheter via Google. Nordmenn er trofaste mot nettavisa:
Søker faste nyhetssider / Nettavis trumfer Google
Undersak

Historisk tilfeldig

Ifølge rapporten «Bruksmønstre for digitale media» har smarttelefonen blitt den sentrale nyhetsplattformen for nordmenn. Likevel er det tradisjonelle nyhetsprodusenters nettsider som står sterkest også når nordmenn skal finne nyheter på nett. Googling er en langt mindre viktig vei.

Begge fenomener skiller seg fra digital nyhetsbruk i de fleste EU-land. Det skyldes en historisk tilfeldighet, ifølge instituttleder Arne Krumsvik ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.

– Norske medier satset både tidligere og tyngre på digital nyhetsformidling enn mange europeiske medier, sier Krumsvik, som selv var sentral for VGs nettsatsing i tillegg til å ha vært nettsjef i Dagbladet og kanalsjef i Scandinavia Online.

– Det betyr ikke at vi var spesielt framsynte i Norge, men at norske medier tidlig fikk konkurranse fra Nettavisen. Etableringen av Nettavisen var avgjørende for digitalutviklingen i Norge, sier han til Klassekampen.

Ifølge rapporten fra Reuters viser nordmenn størst vilje i Europa til å betale for nettnyheter: én av fire har betalt minst én gang for digitale nyheter det siste året. Likevel tror Krumsvik at vi kan stå foran liknende nyetableringer som Nettavisen, der artiklene er gratis, nå når flere medier krever betaling på nett.

– Mediene kan risikere at mange da vil søke nye innganger til nyheter, som Google News. Betalingsmurer kan også åpne for at nye aktører kan etablere seg. Nettavisens braksuksess kom i sin tid av at alle andre holdt tilbake med digitaletablering, sier han.

Nordmenn er lojale mot tradisjonelle medier også på nett, viser ny rapport. Et mindretall har sosiale medier som sin hovedkilde til digitale nyheter.

medier

– Det er sjelden jeg søker opp en nyhet gjennom Google, da må det være noe helt spesifikt knyttet til forskning. Vanligvis finner jeg nyheter direkte på nettsider eller gjennom sosiale medier, forteller Valeria Vitelli (32), forsker i biostatistikk, når vi møter henne på Tøyen bibliotek i Oslo.

Det gjør Vitelli til «typisk norsk» når det gjelder bruk av digitale nyheter.

Fakta

Digitale nyheter:

• Nordmenn bruker i første rekke mobiltelefonen til å finne nyheter, men vi søker oss fortsatt til etablerte mediers nettsider og apper, i stedet for å bruke samlenettsider for nyheter av typen Google News.

• Nordmenn er overveiende svært interesserte i nyheter, men de som sier seg lite nyhetsinteresserte, har en tydelig sosial profil.

• Funnene kommer fram av rapporten «Bruksmønstre for digitale nyheter», som er utarbeidet ved Universitetet i Bergen. Rapporten er basert på Reuters Institutes Digital News Report 2017.

VG og sosiale medier

Ifølge rapporten «Bruksmønstre for digitale nyheter» ligger nordmenn på Europa-toppen i digitalisering. En av tre nordmenn henter nyheter utelukkende fra digitale kilder, mot «bare» en firedel av EU-borgerne. De digitale nyhetene blir likevel levert av tradisjonelle nyhetsprodusenter fra papir og kringkasting som VG og NRK.

Rapporten fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at 62 prosent av nordmenn hovedsakelig finner sine nyheter ved å gå direkte til tradisjonelle aktørers nettaviser. Dette i klar motsetning til EU-landene, der bare 40 prosent av brukerne går direkte til nettaviser eller faste nyhetssider.

– Rapporten viser at norske nyhetslesere stort sett er trofaste mot, og har en relasjon til, etablerte nyhetsleverandører, og det er positivt for bransjen, sier stipendiat i medievitenskap Hilde Sakariassen til Klassekampen.

Hun er en av forskerne ved UiB som har skrevet rapporten basert på Reuters Institutes årlige, globale Digital News Report. Sistnevnte er en undersøkelse av mediebruken i 36 land, hvorav flesteparten er i Europa.

Googler mer i EU

Nordmenns nyhetsbruk skiller seg fra EU-landenes, hvor det er langt mer vanlig å google bestemte nyhetssaker. I EU-landene oppgir 23 prosent at de googler nyhetssaker, mot 14 prosent i Norge.

Norge skiller seg også ut fra EU-landene samlet, ved å ha en lavere bruk av spesielt Youtube og Whatsapp når det gjelder nyheter.

Det er likevel liten forskjell når det gjelder interessen for nyheter i seg selv. Nesten to av tre anser seg selv som svært interessert i nyheter. I tråd med andre undersøkelser viser det seg at harde nyheter som politikk, store utenrikssaker og helt lokale nyheter er mest populære.

Sosiale medier er nummer to på listen over måter befolkningen generelt finner nyheter på. Det er flere unge enn eldre som bruker sosiale medier som nyhetskilde, men med totalt 19 prosent kommer sosiale medier markant bak aktørenes egne nettsider.

Rapporten viser likevel at flere enn to av tre oppgir å ha funnet nyheter via sosiale medier den siste uka. Twitter brukes aktivt for å finne nyheter, mens folk kommer tilfeldig over nyheter på Facebook.

Profil på ikke-interesserte

– Det generelle bildet er at nordmenn er svært nyhetsinteresserte. Kun 4 prosent av utvalget definerer seg som ikke interessert i nyheter, forteller Hilde Sakariassen, som har studert denne gruppa spesielt.

Denne gruppa har nemlig en ganske klar sosial profil, men Sakariassen påpeker en bør ha i mente at utvalget er lite.

De ikke-interesserte er oftere kvinner (62 prosent), og de er mer vanlige å finne i grupper med lav inntekt. Deres medie- og nyhetsbruk er også mer rettet mot digitale medier og spesielt sosiale medier, og de har oftere lav tillit til medier og liten interesse for politikk.

– Når kvinner mellom 35 og 54 år er i overvekt i denne gruppa, kan det kanskje ha noen sammenheng med småbarnsfasen?

– Ja, det virker rimelig å lese disse tallene slik. Lav inntekt, og å ikke ha høyere utdanning, gir større utslag enn kjønn, samtidig som at kvinner oppgir å i større grad unngå nyheter fordi de reagerer på sterke bilder.

– «Nyhetsvegring» blir gjerne sett på som et demokratisk problem. Gir rapporten mer innsikt i dette?

– De med lav nyhetsinteresse vet oftere ikke hvor de plasserer seg selv eller sine venner politisk. Nå kan «vet ikke»-kategorien bli brukt fordi man ikke ønsker å svare, men tallene tyder på en sammenheng mellom nyhetsinteresse og forståelsen av det politiske systemet. Det virker også som at lav tillit til nyheter og lav interesse for nyheter henger sammen.

guri.kulaas@klassekampen.no

Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.
Mandag 12. februar 2018
– Det ekstreme viser oss det vi er blinde for i kvardagskulturen, seier stjernefotograf Laureen Greenfield, som no opnar utstilling på Nobels Fredssenter.
Lørdag 10. februar 2018
Kunstsiloen i ­Kristiansand vil bli Norges dyreste kunstmuseum å besøke med den planlagte billettprisen på 168 kroner.
Fredag 9. februar 2018
Sørlandets Kunstmuseum vil bygge et nytt museum for finansmannen Nicolai Tangens private kunstsamling. Men avtalen får hard medfart av flere. – Museet blir privatisert, mener høyskolelektor.
Torsdag 8. februar 2018
Nedprioritering av kulturbistand ­vekker reaksjoner. – En politisk styrt utvikling, hevder flere involverte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk