Onsdag 12. juli 2017
NY FORSKNING: Jonas R. Kunst, postdoktor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, har forsket på den psykologiske effekten av ulikhet hos privilegerte grupper.
Høyere ulikhet fører til at forskjeller og høyrepolitikk ønskes mer velkommen:
Ulikhet gagner høyresida
MAKTA RÅR: Høy ulikhet avler motstand mot velferdsordninger, minoriteter og omfordeling i delene av befolkningen med mest makt, viser ny forskning. Det vinner høyrekrefter på.

Ulikhet

Raskt økende forskjeller mellom fattig og rik, både globalt og i Norge, har satt bekjempelse av ulikhet på den politiske dagsordenen. I boka «Ulikhetens pris» (2009) av forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett, ble det dokumentert at stor grad av sosial og økonomisk ulikhet i et samfunn svekker tilliten mellom grupper internt.

Tall fra OECD viser at ulikhet undergraver økonomisk vekst. Nå har Universitetet i Oslo (UiO) publisert ny forskning om hva ulikhet gjør med holdningene våre.

– Jo høyere den nasjonale ulikheten er, jo villigere er den dominerende klassen i et samfunn til å se sosiale hierarkier som ønskelig, sier Jonas R. Kunst, postdoktor ved psykologisk institutt ved UiO.

I samarbeid med førsteamanuensis Lotte Thomsen, og forskere fra Harvard, Wellington og Århus Universitet, publiserte han forrige uke forskning som tar for seg konsekvensene av ulikhet i 27 land og 30 delstater i USA.

Fakta

Ulikhet:

• Forskjellene mellom fattig og rik har økt kraftig de siste tiårene. Norge er blant de likeste landene i verden, men ulikheten øker også her.

• Forskere fra blant annet Universitetet i Oslo har sett på sammenhengen mellom ulikhet og holdninger blant respondenter fra majoritetsbefolkningen i 27 land.

• Forskningen ser på «Social Dominance Orientation» (SDO), en indikator på støtte til hierarkier. Høy SDO har sammenheng med autoritære og rasistiske holdinger. Funnene er tidligere omtalt på forskning.no

Lettere å forhindre

Holdningene til rundt 42.000 respondenter fra gruppene på toppen av hierarkiene i landene, er studert, deriblant den hvite majoritetsbefolkningen i USA og Europa, og medlemmer av høykastene i India. Funnene tyder på at ulikhet er lettere å forhindre enn å bli kvitt. Jo større ulikheten er, jo vanskeligere er den å bekjempe, fordi de med privilegier endrer holdning for å beskytte sin posisjon.

– Den psykologiske effekten av ulikhet ser ut til å være at de privilegerte i større grad slutter opp om ideologier som forsvarer eksisterende hierarkier. Samtidig ser man mer rasistiske holdninger, motstand mot å bruke penger på universelle velferdsytelser, og økt oppslutning om høyere straffenivå, sier Kunst.

Han understreker at funnene i forskningen ikke kan påvise at høyere grad av ulikhet er årsaken til de forskjellige holdningene i de ulike landene, men sammenhengen mellom høy ulikhet og motvilje mot å bekjempe den er tydelig.

– Er det noen som tjener politisk på økt ulikhet?

– Hvis du tenker på politikk som en klassisk venstre-høyre-akse, er det en sterk korrelasjon mellom holdningene økt ulikhet ser ut til å bidra til, og høyreorienterte standpunkter. I de aller fleste landene vi ser på, vil økt oppslutning om disse holdningene styrke partier på høyresida i politikken, sier Kunst.

Større fallhøyde

Han understreker at forskningen ikke er ment som et politisk innspill, og at han ikke er interessert i å mene noe om hvilke lærdommer politikere bør ta av forskningen.

– Hva kan forklare holdningsendringen?

– Vi har ikke forsket på noen forklaring, men man kan tenke seg at jo større ulikheten er, jo større blir fallhøyden. Kostnadene ved å miste posisjonen kan bli veldig store, så det blir viktigere å hegne om egne privilegier.

Norge er ikke blant de 27 landene som er undersøkt i forskningen, men flere vesteuropeiske land er med, blant annet Sverige. Kunst ser ingen grunn til at funnene ikke skal være gyldige for Norge.

Snikende ulikhet

Kalle Moene, professor ved økonomisk institutt ved UiO, er ikke overrasket over at aksepten for ulikhet er større i allerede ulike samfunn.

– Der ulikheten er stor, lever gruppene så atskilte liv at det er vanskelig å registrere at ulikheten øker litt mer. I land der ulikheten er liten, som i Norge, blir selv små økninger i ulikhet lagt merke til og får mye oppmerksomhet. Det er en mekanisme som begrenser ulikhet, sier Moene til Klassekampen.

Han mener at selv om Norge har mindre ulikhet enn de fleste andre land, er det viktig å følge utviklingen med et våkent øye.

– Faren med ulikhet er at den gradvis sniker seg inn i samfunnet gjennom sosial tilvenning. Får vi for høy ulikhet, vil det ikke bare medføre økonomiske kostnader, men også sosiale kostnader i form av mindre samhold, økt segregering og at fødselslotteriet blir viktigere og viktigere. Vi mister sider av samfunnet de fleste ser som positive. Jeg mener ulikhet er en kostnad i seg selv. I tillegg kommer uheldige endringer i makt og innflytelse, og kostbare økonomiske justeringer, som favoriserer de rike og mektige, sier Moene.

jos@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
SMITTE: Smittede nektes behandling for sykdommen hepatitt C. Senterpartiets Kjersti Toppe sier ingen andre pasientgrupper ville blitt behandlet på denne måten, og vil utrydde sykdommen.
Lørdag 22. juli 2017
TILBAKE: Utøya har reist seg og er igjen et levende leirsted for nye engasjerte ungdommer. Men bak latteren, flørtinga, fotballturneringene og bading i Tyrifjorden ligger også alvoret.
Fredag 21. juli 2017
FORNØYD: I en valgkampreklame på radio hevder Høyre at det har blitt ­lavere ledighet og høyere vekst de fire siste årene. Det stemmer ikke.
Torsdag 20. juli 2017
OPP: Omfanget av arbeidskraftinnleie øker. I Oslo-området er rundt hver sjette bygningsarbeider innleid. Fellesforbundet mener det trengs strengere regulering.
Onsdag 19. juli 2017
HARD NØTT: Jonas Gahr Støre innrømmer at det er svært vanskelig å hindre større forskjeller, men mener en styrket fagbevegelse er et godt sted å starte.
Tirsdag 18. juli 2017
ALEINE: Medan EU og OECD publiserer fattigdomstal, har Statistisk sentralbyrå gått over til omgrepet låginntekt. Det meiner omgrepet «fattig» blir for sterkt i norsk samanheng.
Mandag 17. juli 2017
Fattigdom: Barnefattigdommen i Norge har økt kraftig. Organisasjoner for vanskeligstilte i Norge krever strakstiltak.
Lørdag 15. juli 2017
FORSKJELL: Norsk arbeidsliv blir tryggare, tydar tal frå Arbeidstilsynet. Men det gjeld ikkje utanlandske arbeids­takarar. – Uakseptabelt, seier LO-topp.
Fredag 14. juli 2017
INNSATS: Arbeidsmiljøloven settes til side for å gjennomføre et skippertak på vedlikehold. Tillitsvalgt mener Forsvaret kaller vanlig arbeid for «øvelse» for å unngå normale arbeidstidsregler.
Torsdag 13. juli 2017
DYRT: Venner og fagfolk samlet inn penger så Ronny Bjørnestad kunne kjøpe en kur mot hepatitt C i utlandet. Det kostet 7500 kroner. I Norge koster samme medisin over en halv million.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk