Onsdag 12. juli 2017
NY FORSKNING: Jonas R. Kunst, postdoktor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, har forsket på den psykologiske effekten av ulikhet hos privilegerte grupper.
Høyere ulikhet fører til at forskjeller og høyrepolitikk ønskes mer velkommen:
Ulikhet gagner høyresida
MAKTA RÅR: Høy ulikhet avler motstand mot velferdsordninger, minoriteter og omfordeling i delene av befolkningen med mest makt, viser ny forskning. Det vinner høyrekrefter på.

Ulikhet

Raskt økende forskjeller mellom fattig og rik, både globalt og i Norge, har satt bekjempelse av ulikhet på den politiske dagsordenen. I boka «Ulikhetens pris» (2009) av forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett, ble det dokumentert at stor grad av sosial og økonomisk ulikhet i et samfunn svekker tilliten mellom grupper internt.

Tall fra OECD viser at ulikhet undergraver økonomisk vekst. Nå har Universitetet i Oslo (UiO) publisert ny forskning om hva ulikhet gjør med holdningene våre.

– Jo høyere den nasjonale ulikheten er, jo villigere er den dominerende klassen i et samfunn til å se sosiale hierarkier som ønskelig, sier Jonas R. Kunst, postdoktor ved psykologisk institutt ved UiO.

I samarbeid med førsteamanuensis Lotte Thomsen, og forskere fra Harvard, Wellington og Århus Universitet, publiserte han forrige uke forskning som tar for seg konsekvensene av ulikhet i 27 land og 30 delstater i USA.

Fakta

Ulikhet:

• Forskjellene mellom fattig og rik har økt kraftig de siste tiårene. Norge er blant de likeste landene i verden, men ulikheten øker også her.

• Forskere fra blant annet Universitetet i Oslo har sett på sammenhengen mellom ulikhet og holdninger blant respondenter fra majoritetsbefolkningen i 27 land.

• Forskningen ser på «Social Dominance Orientation» (SDO), en indikator på støtte til hierarkier. Høy SDO har sammenheng med autoritære og rasistiske holdinger. Funnene er tidligere omtalt på forskning.no

Lettere å forhindre

Holdningene til rundt 42.000 respondenter fra gruppene på toppen av hierarkiene i landene, er studert, deriblant den hvite majoritetsbefolkningen i USA og Europa, og medlemmer av høykastene i India. Funnene tyder på at ulikhet er lettere å forhindre enn å bli kvitt. Jo større ulikheten er, jo vanskeligere er den å bekjempe, fordi de med privilegier endrer holdning for å beskytte sin posisjon.

– Den psykologiske effekten av ulikhet ser ut til å være at de privilegerte i større grad slutter opp om ideologier som forsvarer eksisterende hierarkier. Samtidig ser man mer rasistiske holdninger, motstand mot å bruke penger på universelle velferdsytelser, og økt oppslutning om høyere straffenivå, sier Kunst.

Han understreker at funnene i forskningen ikke kan påvise at høyere grad av ulikhet er årsaken til de forskjellige holdningene i de ulike landene, men sammenhengen mellom høy ulikhet og motvilje mot å bekjempe den er tydelig.

– Er det noen som tjener politisk på økt ulikhet?

– Hvis du tenker på politikk som en klassisk venstre-høyre-akse, er det en sterk korrelasjon mellom holdningene økt ulikhet ser ut til å bidra til, og høyreorienterte standpunkter. I de aller fleste landene vi ser på, vil økt oppslutning om disse holdningene styrke partier på høyresida i politikken, sier Kunst.

Større fallhøyde

Han understreker at forskningen ikke er ment som et politisk innspill, og at han ikke er interessert i å mene noe om hvilke lærdommer politikere bør ta av forskningen.

– Hva kan forklare holdningsendringen?

– Vi har ikke forsket på noen forklaring, men man kan tenke seg at jo større ulikheten er, jo større blir fallhøyden. Kostnadene ved å miste posisjonen kan bli veldig store, så det blir viktigere å hegne om egne privilegier.

Norge er ikke blant de 27 landene som er undersøkt i forskningen, men flere vesteuropeiske land er med, blant annet Sverige. Kunst ser ingen grunn til at funnene ikke skal være gyldige for Norge.

Snikende ulikhet

Kalle Moene, professor ved økonomisk institutt ved UiO, er ikke overrasket over at aksepten for ulikhet er større i allerede ulike samfunn.

– Der ulikheten er stor, lever gruppene så atskilte liv at det er vanskelig å registrere at ulikheten øker litt mer. I land der ulikheten er liten, som i Norge, blir selv små økninger i ulikhet lagt merke til og får mye oppmerksomhet. Det er en mekanisme som begrenser ulikhet, sier Moene til Klassekampen.

Han mener at selv om Norge har mindre ulikhet enn de fleste andre land, er det viktig å følge utviklingen med et våkent øye.

– Faren med ulikhet er at den gradvis sniker seg inn i samfunnet gjennom sosial tilvenning. Får vi for høy ulikhet, vil det ikke bare medføre økonomiske kostnader, men også sosiale kostnader i form av mindre samhold, økt segregering og at fødselslotteriet blir viktigere og viktigere. Vi mister sider av samfunnet de fleste ser som positive. Jeg mener ulikhet er en kostnad i seg selv. I tillegg kommer uheldige endringer i makt og innflytelse, og kostbare økonomiske justeringer, som favoriserer de rike og mektige, sier Moene.

jos@klassekampen.no

Onsdag 23. mai 2018
KJØPER: Nordkapp kommune prøver forgjeves å kjøpe den lukrative turistattraksjonen Nordkapp-platået. I dag er det folkemøte i Honningsvåg for å øke presset på grunneier Finnmarkseiendommen.
Tirsdag 22. mai 2018
RETTIGHET: Selv om datoen viser 2018, ser Utdannings­forbundet seg i dag nødt til å aksjonere for sin menneskerett til å ytre seg fritt på arbeidsplassen.
Lørdag 19. mai 2018
SKUTT NED: Et krav om at pilotene skulle få beholde jobbene i luftambulanseanbudet, kunne vært lovstridig, mener Helse Nord. Men der tar de feil, sier eksperter på anskaffelser.
Fredag 18. mai 2018
VARSEL: Utdanningsetaten har ved fleire høve slått fast at dei ikkje har fått varsel om manglande ytringsfridom i Osloskolen. Svara frå deira eigen undersøking syner noko anna.
Onsdag 16. mai 2018
SMELL: Opposisjonen rasar mot regjeringas forsvarsbudsjett. Ap seier ja takk til å finne nye fleirtal i Stortinget – på tvers av forliket med regjeringa.
Tirsdag 15. mai 2018
ID: Alle bør få fri på muslimenes helligdag id, mener leder av Norges kristelige studentforbund Ingvild Yrke. – Det er bare å kondolere, sier Mazyar Keshvari (Frp).
Mandag 14. mai 2018
KRASJ: Partene i luftambulansekrisa skal møtes, men løsningen er i det blå. Flygerforbundet advarer om at pilot- og teknikermangel vil bety at bered­skapen bryter sammen.
Lørdag 12. mai 2018
PÅ VIPPEN: KrF åpner for å støtte anbudsstopp i luftambulanse­tjenesten.
Fredag 11. mai 2018
FEKK RÅD: Alt i 2015 peikte det regjeringsoppnemnte Akuttutvalet på risikoen ved operatørbytte i lufta­mbulansen. Frp-politikar krev at helseministeren ryddar opp.
Onsdag 9. mai 2018
NATO: Forsvaret jobber med en plan der Andøya blir den viktigste basen for Nato-fly i Nord-Norge. Dermed ­ryker størstedelen av regjeringens innsparinger ved å legge ned basen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk