Onsdag 12. juli 2017
NY FORSKNING: Jonas R. Kunst, postdoktor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, har forsket på den psykologiske effekten av ulikhet hos privilegerte grupper.
Høyere ulikhet fører til at forskjeller og høyrepolitikk ønskes mer velkommen:
Ulikhet gagner høyresida
MAKTA RÅR: Høy ulikhet avler motstand mot velferdsordninger, minoriteter og omfordeling i delene av befolkningen med mest makt, viser ny forskning. Det vinner høyrekrefter på.

Ulikhet

Raskt økende forskjeller mellom fattig og rik, både globalt og i Norge, har satt bekjempelse av ulikhet på den politiske dagsordenen. I boka «Ulikhetens pris» (2009) av forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett, ble det dokumentert at stor grad av sosial og økonomisk ulikhet i et samfunn svekker tilliten mellom grupper internt.

Tall fra OECD viser at ulikhet undergraver økonomisk vekst. Nå har Universitetet i Oslo (UiO) publisert ny forskning om hva ulikhet gjør med holdningene våre.

– Jo høyere den nasjonale ulikheten er, jo villigere er den dominerende klassen i et samfunn til å se sosiale hierarkier som ønskelig, sier Jonas R. Kunst, postdoktor ved psykologisk institutt ved UiO.

I samarbeid med førsteamanuensis Lotte Thomsen, og forskere fra Harvard, Wellington og Århus Universitet, publiserte han forrige uke forskning som tar for seg konsekvensene av ulikhet i 27 land og 30 delstater i USA.

Fakta

Ulikhet:

• Forskjellene mellom fattig og rik har økt kraftig de siste tiårene. Norge er blant de likeste landene i verden, men ulikheten øker også her.

• Forskere fra blant annet Universitetet i Oslo har sett på sammenhengen mellom ulikhet og holdninger blant respondenter fra majoritetsbefolkningen i 27 land.

• Forskningen ser på «Social Dominance Orientation» (SDO), en indikator på støtte til hierarkier. Høy SDO har sammenheng med autoritære og rasistiske holdinger. Funnene er tidligere omtalt på forskning.no

Lettere å forhindre

Holdningene til rundt 42.000 respondenter fra gruppene på toppen av hierarkiene i landene, er studert, deriblant den hvite majoritetsbefolkningen i USA og Europa, og medlemmer av høykastene i India. Funnene tyder på at ulikhet er lettere å forhindre enn å bli kvitt. Jo større ulikheten er, jo vanskeligere er den å bekjempe, fordi de med privilegier endrer holdning for å beskytte sin posisjon.

– Den psykologiske effekten av ulikhet ser ut til å være at de privilegerte i større grad slutter opp om ideologier som forsvarer eksisterende hierarkier. Samtidig ser man mer rasistiske holdninger, motstand mot å bruke penger på universelle velferdsytelser, og økt oppslutning om høyere straffenivå, sier Kunst.

Han understreker at funnene i forskningen ikke kan påvise at høyere grad av ulikhet er årsaken til de forskjellige holdningene i de ulike landene, men sammenhengen mellom høy ulikhet og motvilje mot å bekjempe den er tydelig.

– Er det noen som tjener politisk på økt ulikhet?

– Hvis du tenker på politikk som en klassisk venstre-høyre-akse, er det en sterk korrelasjon mellom holdningene økt ulikhet ser ut til å bidra til, og høyreorienterte standpunkter. I de aller fleste landene vi ser på, vil økt oppslutning om disse holdningene styrke partier på høyresida i politikken, sier Kunst.

Større fallhøyde

Han understreker at forskningen ikke er ment som et politisk innspill, og at han ikke er interessert i å mene noe om hvilke lærdommer politikere bør ta av forskningen.

– Hva kan forklare holdningsendringen?

– Vi har ikke forsket på noen forklaring, men man kan tenke seg at jo større ulikheten er, jo større blir fallhøyden. Kostnadene ved å miste posisjonen kan bli veldig store, så det blir viktigere å hegne om egne privilegier.

Norge er ikke blant de 27 landene som er undersøkt i forskningen, men flere vesteuropeiske land er med, blant annet Sverige. Kunst ser ingen grunn til at funnene ikke skal være gyldige for Norge.

Snikende ulikhet

Kalle Moene, professor ved økonomisk institutt ved UiO, er ikke overrasket over at aksepten for ulikhet er større i allerede ulike samfunn.

– Der ulikheten er stor, lever gruppene så atskilte liv at det er vanskelig å registrere at ulikheten øker litt mer. I land der ulikheten er liten, som i Norge, blir selv små økninger i ulikhet lagt merke til og får mye oppmerksomhet. Det er en mekanisme som begrenser ulikhet, sier Moene til Klassekampen.

Han mener at selv om Norge har mindre ulikhet enn de fleste andre land, er det viktig å følge utviklingen med et våkent øye.

– Faren med ulikhet er at den gradvis sniker seg inn i samfunnet gjennom sosial tilvenning. Får vi for høy ulikhet, vil det ikke bare medføre økonomiske kostnader, men også sosiale kostnader i form av mindre samhold, økt segregering og at fødselslotteriet blir viktigere og viktigere. Vi mister sider av samfunnet de fleste ser som positive. Jeg mener ulikhet er en kostnad i seg selv. I tillegg kommer uheldige endringer i makt og innflytelse, og kostbare økonomiske justeringer, som favoriserer de rike og mektige, sier Moene.

jos@klassekampen.no

Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk