Onsdag 12. juli 2017
MØTER MOTSTAND: Statsminister Theresa May møter nå motstand fra en tverrpolitisk koalisjon som vil kjempe mot hennes brexit-plan. Nå strekker hun ut en hånd til opposisjonen.FOTO: Virginia Mayo, AP/NTB SCANPIX
Storbritannias statsminister Theresa May tar grep for å redde sin politiske framtid:
Kjemper for å overleve
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.

Brexit

I en tale i går strakk den britiske statsministeren Theresa May ut en hånd til opposisjonen og ba dem «komme med egne syn og ideer om hvordan vi som land kan takle disse utfordringene». Det skriver The Guardian, som hadde fått innsyn i talens innhold på forhånd.

Det har blitt spekulert i om May kom til å bruke talen til å signalisere en ny kurs i brexit-forhandlingene, etter det katastrofale valget der Det konservative partiet mistet sitt flertall i parlamentet.

Valget står mellom en myk og en hard brexit, som i stor grad er et spørsmål om Storbritannia skal forbli i EUs indre marked eller ikke. Nå ser det imidlertid ut til at May står fast på en hard variant.

Fakta

Theresa May og brexit:

• Storbritannias statsminister Theresa May har siden hun tok over stått for en hard brexit: at Storbritannia skal kutte flest mulig bånd til EU.

• En styrket opposisjon i parlamentet jobber nå mot en slik plan.

• Samtidig har stemmer innad i Mays parti begynt å murre, og snakker om lederskifte.

• I en tale i går strakk May ut en hånd til opposisjonen og ba om deres forslag til hvordan brexit best kunne gjennomføres.

– Holder riktig kurs

«Jeg er overbevist om at den kursen jeg staket ut i den første talen utenfor nr. 10, og som regjeringen selv har satt, er den riktige», sa May med henvisning til den første talen hun holdt utenfor statsministerboligen i London for et år siden.

– Dette er ikke et uttrykk for en kursendring, men et forsøk på å minimere skadeomfanget i Det konservative partiet etter valget, sier Simon Usherwood, forsker på europeisk politikk ved Universitetet i Surrey og medlem av forskningsprosjektet UK in a Changing Europe.

Den gang som nå blir May anklaget for å ikke si i klartekst hva denne kursen innebærer i praksis. For et år siden brukte den nybakte statsministeren vage formuleringer som en «ny, modig, positiv rolle for Storbritannia i verden» og at regjeringen skulle gjøre Storbritannia til et land «som arbeider, ikke bare for noen få privilegerte, men for hver og én av oss».

Usherwood mener den utstrakte hånda til opposisjonen bare er et forsøk på å begrense mulighetene for at de stemmer mot regjeringen eller stiller mistillitsforslag.

– Dette handler egentlig ikke om brexit i det hele tatt, men Theresa Mays politiske overlevelse, sier Usherwood.

Møter motstand

May møter nå også motstand fra egne partifeller i parlamentet. En tverrpolitisk koalisjon som skal arbeide mot Mays visjon om en hard brexit, har blitt dannet av utbrytere fra Det konservative partiet, sammen med parlamentarikere fra Labour, Liberaldemokratene og Det skotske nasjonalpartiet med flere.

Første runde i dragkampen vil antakelig bli i morgen ved framleggelsen av «The repeal bill», lovforslaget som skal reversere loven som tok Storbritannia inn i EU og overføre all nåværende EU-lovgivning til britisk lov.

Motstanderne av en hard brexit vil antakelig ikke stemme ned lovforslaget når det behandles til høsten. Det er likevel ventet at de vil forsøke å få ulike former for fortsatt britisk deltakelse i EU-samarbeidet skrevet inn i loven.

Usherwood mener imidlertid det blir vanskelig for utbryterne å bruke dette lovforslaget til å fremme en myk brexit-agenda.

– Om det blir gjort opprør, og lovforslaget ikke går igjennom, skaper det mange problemer. Hvis man får nedkjempet lovforslaget, setter man Storbritannia i en så vanskelig situasjon at de kan bli nødt til å be EU om mer tid til forhandlingene. Faren er da at man kan skape større mulighet for en hard brexit, sier Usherwood.

Sitter fortsatt trygt

Ifølge avisa The Guardian skal enkelte stemmer i Det konservative partiet allerede ha begynt å snakke om Mays avgang som partileder.

Usherwood tror likevel ikke det er noen umiddelbar trussel mot Mays lederskap.

– Den eneste grunnen til at hun fortsatt er leder, er fordi det ikke er noen god måte å erstatte henne i partiet.

Hviskingen om et lederskifte er egentlig bare sabelrasling fra motstemmer blant toryene.

– På dette tidspunktet er det bare for å minne alle om at Theresa May sitter på partiets nåde, sier Usherwood.

For partiet er det tryggere å la May bli sittende.

– Hun får ansvaret for den smørja brexit ser ut til å bli. De vil antakelig vente til forhandlingene er over før de blir kvitt henne, sier forskeren til Klassekampen.

axeln@klassekampen.no

Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk