Onsdag 12. juli 2017
MØTER MOTSTAND: Statsminister Theresa May møter nå motstand fra en tverrpolitisk koalisjon som vil kjempe mot hennes brexit-plan. Nå strekker hun ut en hånd til opposisjonen.FOTO: Virginia Mayo, AP/NTB SCANPIX
Storbritannias statsminister Theresa May tar grep for å redde sin politiske framtid:
Kjemper for å overleve
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.

Brexit

I en tale i går strakk den britiske statsministeren Theresa May ut en hånd til opposisjonen og ba dem «komme med egne syn og ideer om hvordan vi som land kan takle disse utfordringene». Det skriver The Guardian, som hadde fått innsyn i talens innhold på forhånd.

Det har blitt spekulert i om May kom til å bruke talen til å signalisere en ny kurs i brexit-forhandlingene, etter det katastrofale valget der Det konservative partiet mistet sitt flertall i parlamentet.

Valget står mellom en myk og en hard brexit, som i stor grad er et spørsmål om Storbritannia skal forbli i EUs indre marked eller ikke. Nå ser det imidlertid ut til at May står fast på en hard variant.

Fakta

Theresa May og brexit:

• Storbritannias statsminister Theresa May har siden hun tok over stått for en hard brexit: at Storbritannia skal kutte flest mulig bånd til EU.

• En styrket opposisjon i parlamentet jobber nå mot en slik plan.

• Samtidig har stemmer innad i Mays parti begynt å murre, og snakker om lederskifte.

• I en tale i går strakk May ut en hånd til opposisjonen og ba om deres forslag til hvordan brexit best kunne gjennomføres.

– Holder riktig kurs

«Jeg er overbevist om at den kursen jeg staket ut i den første talen utenfor nr. 10, og som regjeringen selv har satt, er den riktige», sa May med henvisning til den første talen hun holdt utenfor statsministerboligen i London for et år siden.

– Dette er ikke et uttrykk for en kursendring, men et forsøk på å minimere skadeomfanget i Det konservative partiet etter valget, sier Simon Usherwood, forsker på europeisk politikk ved Universitetet i Surrey og medlem av forskningsprosjektet UK in a Changing Europe.

Den gang som nå blir May anklaget for å ikke si i klartekst hva denne kursen innebærer i praksis. For et år siden brukte den nybakte statsministeren vage formuleringer som en «ny, modig, positiv rolle for Storbritannia i verden» og at regjeringen skulle gjøre Storbritannia til et land «som arbeider, ikke bare for noen få privilegerte, men for hver og én av oss».

Usherwood mener den utstrakte hånda til opposisjonen bare er et forsøk på å begrense mulighetene for at de stemmer mot regjeringen eller stiller mistillitsforslag.

– Dette handler egentlig ikke om brexit i det hele tatt, men Theresa Mays politiske overlevelse, sier Usherwood.

Møter motstand

May møter nå også motstand fra egne partifeller i parlamentet. En tverrpolitisk koalisjon som skal arbeide mot Mays visjon om en hard brexit, har blitt dannet av utbrytere fra Det konservative partiet, sammen med parlamentarikere fra Labour, Liberaldemokratene og Det skotske nasjonalpartiet med flere.

Første runde i dragkampen vil antakelig bli i morgen ved framleggelsen av «The repeal bill», lovforslaget som skal reversere loven som tok Storbritannia inn i EU og overføre all nåværende EU-lovgivning til britisk lov.

Motstanderne av en hard brexit vil antakelig ikke stemme ned lovforslaget når det behandles til høsten. Det er likevel ventet at de vil forsøke å få ulike former for fortsatt britisk deltakelse i EU-samarbeidet skrevet inn i loven.

Usherwood mener imidlertid det blir vanskelig for utbryterne å bruke dette lovforslaget til å fremme en myk brexit-agenda.

– Om det blir gjort opprør, og lovforslaget ikke går igjennom, skaper det mange problemer. Hvis man får nedkjempet lovforslaget, setter man Storbritannia i en så vanskelig situasjon at de kan bli nødt til å be EU om mer tid til forhandlingene. Faren er da at man kan skape større mulighet for en hard brexit, sier Usherwood.

Sitter fortsatt trygt

Ifølge avisa The Guardian skal enkelte stemmer i Det konservative partiet allerede ha begynt å snakke om Mays avgang som partileder.

Usherwood tror likevel ikke det er noen umiddelbar trussel mot Mays lederskap.

– Den eneste grunnen til at hun fortsatt er leder, er fordi det ikke er noen god måte å erstatte henne i partiet.

Hviskingen om et lederskifte er egentlig bare sabelrasling fra motstemmer blant toryene.

– På dette tidspunktet er det bare for å minne alle om at Theresa May sitter på partiets nåde, sier Usherwood.

For partiet er det tryggere å la May bli sittende.

– Hun får ansvaret for den smørja brexit ser ut til å bli. De vil antakelig vente til forhandlingene er over før de blir kvitt henne, sier forskeren til Klassekampen.

axeln@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
NYANSER: Hugo Chávez og Nicolás Maduro har gjort feilgrep i Venezuela, men politikken deres må forstås i lys av den økonomiske elitens maktposisjon, sier Eirik Vold.
Lørdag 22. juli 2017
FRAMOVER: Til tross for brutale taktikker fra IS går kampene bedre enn fryktet, ifølge Nuri Mahmud, talspersonen for den kurdiske YPG-militsen.
Fredag 21. juli 2017
NYTENKER: Venstresida i Latin-Amerika har blitt utkonkurrert av en ny, folkelig høyreside, sier tidligere Farc-kommandant Yezid Arteta. Han mener venstresida må finne tilbake til en kompromiss-villig populisme.
Torsdag 20. juli 2017
KAPPLØP: Den engelske finansnæringen frykter brexit vil blåse Finans- London over ende. Franskmennene er på offensiven i den beinharde kampen om å bli Europas nye pengehovedstad.
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.
Fredag 14. juli 2017
RYSTET: Korrupsjonsdommen mot arbeiderklasse-helten «Lula» ryster venstresida i brasiliansk politikk. – Men de er ikke fortapt, hevder Brasil-ekspert.
Torsdag 13. juli 2017
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk