Klassekampen.no
Tirsdag 11. juli 2017
Problemet på toppen: Dårlige sjefer.
Dårlige sjefer kan skade de ansatte – og bedriftens bunnlinje.
Råte på toppen

Mange har møtt en: den dårlige sjefen. Sjefen som bare «sjefer», og som verken lytter eller tar innspill fra ansatte på alvor. Som behandler deg som om du var en forbruksvare minutter fra tidspunktet best før-datoen utløper.

Hvorfor blir de ikke «tatt»? Vil bedrifter virkelig ha sånne? Når vi vet at det er penger å tjene på godt arbeidsmiljø, skulle man tro at bedriftsledere omfavnet tiltak og innspill som bidro til mer penger i pungen. Men akkurat i denne sammenhengen kan det virke som om profitt og bunnlinje er av liten interesse.

Om arbeidsmiljøet er pill råttent er det ikke en skog av hender som reises i været når sjefen ber en «ta i ett ekstra tak» eller ønsker at man skal «gå den ekstra mila». Det er så grunnleggende men tydeligvis vanskelig kunnskap å ta til seg. Kanskje hjelper det om informasjonen kommer fra andre enn verneombud som «svartmaler» og tillitsvalgte som «overdriver».

Karolinska institutet i Stockholm har forsket på arbeidsmiljø. Deres funn viser at et dårlig arbeidsmiljø faktisk kan bety et produktivitetsfall på 20–40 prosent. Plusser man på sykefravær grunnet misnøye på arbeidsplassen, blir dette mange tapte timer per uke. Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) studier viser at om de ansatte oppfatter sjefen som urettferdig, partisk og som et bidrag til en stressende arbeidshverdag, så påvirker dette både muskel-og skjelettplager og mental helse.

«Her er det viktig å få fram at man trenger tiltak på organisasjonsnivå, og ikke bare rettet mot den enkelte arbeidstaker, for å oppnå gode resultater» sier kommunikasjonsdirektør Sture Bye i STAMI i artikkelen «Eit godt arbeidsmiljø styrker produktiviteten», som finnes på deres nettside.

Takk. For her syndes det. For selv om det blir sagt «du skal ikke løpe fortere, bare smartere» så er resultatet høyere krav og mer arbeidspress. Sjelden blir det tatt på alvor om det påpekes at røttene til problemet finnes på toppen, ikke på gulvet.

Dette passer som hånd i hanske i bedriftskultur hvor man ikke stoler på sine ansatte. For vi er visst alle unnasluntrere i disse dager. Vi skal jobbe til vi blir sytti, men aldri bli sjuke. Vi skal være stolte av bedriftens mangfold, men ikke påpeke diskriminering. Vi oppmuntres til å stille spørsmål, men skal ikke forvente å få svar.

Fra 1. juli trer nye varslingsregler i kraft. Nytt er at innleide arbeidskrafter får utvidet vern om de varsler om kritikkverdige forhold i innleiebedriften. Dette er viktig og bra. Det er en realitet at innleide ofte er de mest sårbare for angrep fra arbeidsgiver. Den nye lovens åpning for anonymitet vil forhåpentligvis bidra til at terskelen for å varsle ikke blir fullt så høy.

Som tillitsvalgt tvinges man til å være optimist. Jeg håper tillitsvalgte kan spille en viktig rolle i utbedringa av de nye varslingsrutinene, og med det sette søkelyset på arbeidsmiljøet. Forhåpentligvis vil dette føre til at flere trakassering-og diskrimineringssaker kommer for dagen. Og at det får konsekvenser for de lederne og bedriftene som feildiagnoserer problemer de selv er ansvarlige for.

monkechi2002@yahoo.no

«Vi skal jobbe til vi blir sytti, men aldri bli sjuke»

Artikkelen er oppdatert: 3. oktober 2017 kl. 12.02

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk