Mandag 10. juli 2017
Ekstra kreative: For å skape langvarige samarbeid med næringslivet, må det kreative løsninger til, mener Ida Margreta Halvorsen, kommunikasjonssjef ved Nationaltheatret. Her fra forestillingen «Vildanden + En folkefiende – Enemy Of The Duck» på teatret i fjor. Foto: øyvind eide
Gaveforsterkningsordningen skulle stimulere til økt privat finansiering av kunst- og kulturlivet:
Færre gaver til teatrene
Undersak

Storbyene vinner

NTO-kartleggingen og andre mer omfattende undersøkelser viser at privat kulturfinansiering i høy grad er konsentrert om de største institusjonene i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Nærmere 80 prosent av midlene var konsentrert om de ti store virksomhetene i disse byene.

– Om teaterinstitusjonene samlet sett vil lykkes i å erstatte nedgangen i offentlige midler de tre siste åra med private, frykter jeg at sponsorpengene vil konsentrere seg i de store institusjonene i byer sør i landet, sier direktør i Nordland Teater, Are Nakling.

Det Mo i Rana-baserte teatret fikk støtte til et prosjekt i 2016, og skilte seg dermed ut fra normalårene hvor sponsor- og gaveinntekter har ligget på 0,9 prosent av driftsinntektene. Det er halvparten av gjennomsnittet til NTOs medlemmer.

– Generelt ser vi at sponsormarkedet er mer tilgjengelig for festivaler og merkevarer de synes er spennende. Vi var heldige i fjor, men generelt kan vi ikke basere oss på disse inntektene. De er ofte varierende og midlertidige, og ikke noe vi kan basere driften på, forteller Nakling.

Sponsorinntektene til teatre og orkestre sank i fjor – til tross for at flere har fått penger fra regjeringens gaveordning. Det viser en ny rapport fra Norsk teater- og orkesterforening.

finansiering

Private penger skulle bygge Norge som kulturnasjon, og stimulere til økt finansiering av kunst- og kulturlivet. Det var formålet da gaveforsterkningsordningen ble innført i 2014 – som en av fanesakene til daværende kulturminister Thorhild Widvey (H).

Ordningen fungerer slik at for hver pengegave som blir gitt til en kulturinstitusjon, gir staten et tillegg på 25 prosent av gavebeløpet. Slik ønsker regjeringen å belønne kulturaktører som er flinke til å finne private givere, og dermed gi kulturlivet flere økonomiske bein å stå på.

I fjor ble ordningen utvidet fra å gjelde museer til også å inkludere musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst og kulturbygg. I år har til sammen 51 millioner kroner blitt satt av til gaveforsterkningsordningen.

Men for teatrene og orkestrenes del har ikke gaveforsterkningene ført til mer private midler. Fra 2015 til 2016 sank sponsorinntektene med 5 prosent for medlemmene av Norsk teater- og orkesterforening (NTO).

– Tallene viser at ordningen ikke har ført til mer private midler, sier direktør i NTO, Morten Gjelten.

Foreningen har kartlagt de 45 medlemmenes sponsor- og gaveinntekter fra 2016. Flere av teater- og orkesterinstitusjonene mottok gaveforsterkninger, uten at det tyder på mer private midler til institusjonene.

Fakta

Gaveforsterknings-ordningen:

• Innført av den blå regjeringen i 2014.

• Innebærer at staten yter et tillegg på 25 prosent av gavebeløp ved private pengegaver til kulturinstitusjoner.

• Først for museer, men utvidet i 2016 til også å omfatte musikk, litteratur, scenekunst og visuell kunst.

• Ordningens økonomiske ramme er femdoblet fra 10 til 51 millioner kroner.

• I 2016 sank sponsorinntektene til Norsk teater- og orkesterforening med 5 prosent.

– Generelt har vi få private givere og pengegaver, og spørsmålet blir om de få som gir, fortsatt ville ha gitt selv uten denne ordningen. I så tilfelle vil det bety at de private selskapene nå kan bestemme og styre hvor de offentlige midlene går. Vi oppfordrer til å se nærmere på hvilke konsekvenser det får, sier Gjelten.

Ikke norsk tradisjon

Sponsor- og gaveinntekter utgjør fortsatt en liten del av inntektene til institusjonene. I fjor mottok 25 NTO-medlemmer innenfor det profesjonelle musikk- og scenekunstfeltet om lag 63 millioner kroner i sponsorinntekter og gaver. Det tilsvarer 1,8 prosent av medlemmenes samlede driftsinntekter.

– I Norge har vi ikke tradisjon for å gi pengegaver til kulturinstitusjoner, sier Gjelten, og viser til land som Storbritannia og USA hvor kultursektoren i mindre grad anses for å være et sentralt offentlig ansvarsområde.

I disse landene er det også vanligere å ha store avdelinger og administrasjoner som tar seg av arbeidet med å søke etter private midler. Det er det få kulturinstitusjoner som har ressurser til i Norge, spesielt de mindre teatrene og orkestrene som allerede har lav bemanning.

– Privat kulturfinansiering er et viktig supplement til offentlige investeringer, men foreløpig kan vi ikke se resultater av gaveforsterkningsordningen. Vi ønsker å oppfordre til en evaluering av ordningen, og å diskutere de demokratiske konsekvensene det får om private givere får styring over fellesskapets midler, sier Gjelten.

– Vi har ikke sett noen endringer etter at gaveforsterkningsordningen ble innført, forteller kommunikasjonssjef Ida Margreta Halvorsen ved Nationaltheatret.

Trengs kreative løsninger

For å motta tillegget på 25 prosent av gavebeløpet, kreves det at gaven ikke innebærer gjenytelser.

Halvorsen er ikke sikker på om dét er den beste løsningen for å skape langvarige samarbeid med næringslivet, og legger til at gode samarbeid kommer av felles interesser.

– For noen år siden opplevde vi at det var vanskelig å få til store sponsoravtaler og gaver, og har jobbet mye for å finne kreative løsninger og nye måter å nå ut til næringslivet på.

I dag har Nationaltheatret flere samarbeidsprosjekter med næringslivet, som er viktige for at institusjonen kan satse på prosjekter. Men ifølge Halvorsen er det nok ikke en stor tradisjon for å gi pengegaver til scenekunsten. Hun legger til at selv om de private midlene er viktige for prosjekter, sørger de i liten grad for den ordinære driften.

marialokna@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
Kan behovet for sikkerhet og behovet for åpenhet harmoniseres når man bygger en by? Redaktør for ny bok om sikkerhet og arkitektur ønsker mer debatt om det nye regjeringskvartalet.
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk