Lørdag 8. juli 2017
Hauk og due: – Det som skal til, er en kombinasjon av fasthet og dialog, sier Jens Stoltenberg om forholdet til Russland. Her er han på sitt kontor i Brussel.
• Mener Norge er et av de mest USA-avhengige landene i Nato • Avviser at Russland er en militær trussel
Ber Norge forbli lojale mot USA
RÅD: Jens Stoltenberg mener Norge bør pleie et godt forhold til USA, uavhengig av hvilken president som leder landet.

NATO

– Om det er noe land i Nato som er avhengig av at båndet over Atlanterhavet er tett og nært, så er det Norge, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Samtidig som USAs president Donald Trump er på en Europa-turné, tar Stoltenberg imot Klassekampen på sitt kontor i Brussel.

Til tross for at Trump har skapt politisk uro i Europa om både forpliktelser til Nato og forholdet til Russland, er oppfordringen fra Stoltenberg klar: Behovet for et godt forhold til USA er konstant, uavhengig av hvem som sitter med makta i Det hvite hus.

– Norges behov for et nært samarbeid med USA er noe som går utover hva man måtte mene om enkelte presidenter, sier Stoltenberg.

– Ronald Reagan var omstridt i Norge. Donald Trump er det mange meninger om. Barack Obama var kanskje en president mange nordmenn synes det var enklere å forholde seg til, men dette handler om mer enn enkeltpersoner. USA er et demokrati som velger ulike presidenter med ulik politisk bakgrunn, men vårt samarbeid med USA må gå ut over det. Det har det alltid gjort.

Fakta

Jens Stoltenberg i Nato:

• Stoltenberg overtok stillingen som generalsekretær i Nato i oktober 2014.

• Forholdet mellom Nato og Russland har vært svært anspent siden Russlands annektering av Krim i mars 2014. Dette har, sammen med et forsøk på å få europeiske land til å øke sine forsvarsutgifter, vært den største oppgaven for Nato under Stoltenberg.

• USA har lenge presset på for at de europeiske medlemsstatene må bruke mer penger på forsvar. Etter at Donald Trump ble president, har også flere europeiske Nato-land gitt uttrykk for en usikkerhet om USAs forpliktelse til Natos kollektive forsvar.

Usikker stemning i Nato

Denne helga samles statsledere fra verdens 20 største økonomier til G20-toppmøte i Hamburg. På agendaen står blant annet det første møtet mellom Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin.

Sist Trump møtte toppledere i Europa, endte møtet med bekymring fra europeisk hold. Etter Nato-toppmøtet i Brussel i mai, ble det stilt spørsmål ved om USA i framtida vil garantere for Natos artikkel fem – artikkelen som slår fast at angrep på ett Nato-land skal regnes som et angrep på alle Nato-land.

I kjølvannet av møtet uttalte blant annet den tyske kansleren Angela Merkel at Europa «må ta skjebnen i egne hender», og at «gamle allianser ikke kan tas for gitt». I Norge har ledende stemmer i norsk utenrikspolitikk tatt til orde for en ny kurs der Norge må bygge tettere vennskapsforhold til flere land enn USA.

Jens Stoltenberg mener Norges forhold til USA må forbli tett.

«Norge er et flankeland»

– Norge har en objektiv interesse av et nært samarbeid med USA, og at Atlanterhavet politisk sett er så smalt som mulig. Ikke minst er det i norsk interesse fordi vi ligger der vi ligger, med en lang kyst, og deler grense i Barentshavet og Polhavet med Russland. Norge er et flankeland, sier han, og avviser bestemt at et tett forhold til USA går på bekostning av Norges mulighet til å ta selvstendige valg i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

– Det er ikke sånn at vårt samarbeid med USA har hindret Norge å ha standpunkter eller meninger der vi er uenige med amerikanerne, sier Stoltenberg, og kommer med følgende eksempler:

– I min tid som statsminister hadde vi møter med Hamas. Det var omstridt, men vi gjorde det likevel. Vi har hatt andre synspunkter enn USA om Vietnamkrigen, Irak-krigen, og mange spørsmål opp gjennom årene. Det har vært fullt mulig å kombinere det med et nært sikkerhetspolitisk samarbeid.

– Ingen militær trussel

Ved ett tilfelle i intervjuet arresterer Stoltenberg seg selv i å omtale Norges nabo i øst som «Sovjetunionen». Han henter seg raskt inn, og avviser at Nato ønsker et våpenkappløp og en ny kald krig.

– Er Russland en trussel mot Nato?

– Russland er ingen umiddelbar militær trussel mot noen Nato-land. Vi ser et mer selvhevdende Russland som har brukt militærmakt mot naboer, men ikke mot Nato-land. Russland står bak cyberangrep, undergraving av demokratiske prosesser, blant annet ved å blande seg inn i valg. Det er alvorlig, men det er ikke en militær trussel slik vi opplevde militære trusler før.

– Du har sagt at Nato aldri kan anerkjenne annekteringen av Krim. Men samtidig vil neppe Russland gi området tilbake til Ukraina. Hvordan kan denne situasjonen løses?

– Det er et viktig prinsipp, og helt grunnleggende for små land som Norge, at man aldri aksepterer bruk av militærmakt for at et land tar en del av et annet land. Ukraina hadde anerkjente grenser, og om vi skal akseptere dette med en begrunnelse om uro og etniske minoriteter, så legger vi opp til en veldig farlig linje i Europa.

Vil ha russisk dialog

– Hva skal til for å normalisere forholdet mellom Russland og Vesten nå?

– Det som skal til, er en kombinasjon av fasthet og dialog. Det har vært mitt budskap siden den første talen jeg holdt da jeg overtok som generalsekretær i 2014, sier Stoltenberg.

Han viser til at Nato-Russlandsrådet har gjenopptatt møtevirksomheten det siste året, som et eksempel på dialogen, men ønsker ikke å spå om en normalisering vil skje «om ett, fem, eller femti år».

Stoltenberg mener likevel at «før eller siden vil en kombinasjon av fasthet og dialog overbevise russerne om at de har mer å vinne på samarbeid enn konfrontasjon». Og han tror resten av Europa kan lære mye av Norges historiske forhold til Russland.

– I Nato opplever jeg at folk nesten ikke tror på meg når jeg forteller om det norsk-russiske samarbeidet. Men jeg vet at det går an å samarbeide med russerne. Vi har inngått avtaler med dem, og russerne har holdt avtalene. I andre deler av Europa er det en mistenksomhet som selvfølgelig bunner ut i en helt annen historie.

Tror ikke på EU-hær

Stoltenberg mener Norges Nato-medlemskap har gjort det enklere å forholde seg til det mektige nabolandet.

– Nato har gitt Norge den tryggheten som gjør at vi kan gå i samarbeid og dialog med en stor nabo. Dette har ikke skjedd på tross av Nato-medlemskapet, men på grunn av det, sier han.

– Hvordan ser du på utspill om at Norge bør lete etter nye venner, både innenfor og utenfor Nato, slik din tidligere regjeringskollega Espen Barth Eide har tatt til orde for i Klassekampen?

– Vennskap er ikke en begrenset ressurs. Det er ikke sånn at om man pleier vennskap med én, så har man mindre vennskap igjen til andre. Jeg vil heller snakke om at Norge trenger flere venner, der gamle vennskap forsterkes samtidig som man søker nye. Det er jeg helt sikker på at jeg og Espen er enige om, sier Stoltenberg, som konsekvent omtaler sin tidligere utenriksminister med fornavn.

– Hva med diskusjonene som nå pågår i EU om et tettere europeisk forsvarssamarbeid – kan det bli en alternativ forsvarsallianse?

– Jeg mener at et sterkere europeisk forsvar er bra. Det er ikke snakk om at dette skal bli en egen EU-hær eller at EU skal overta ansvaret for kollektivt forsvar. Tvert imot har flere europeiske ledere gitt uttrykk for at dette er å styrke den europeiske delen av Nato. Det er rart om vi nå, når Europa begynner å ta mer ansvar, skal være misfornøyd med det.

siment@klassekampen.no

Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk