Lørdag 8. juli 2017
VIL REDDE SPRÅK: Europarådet kritiserer Norge for mangelen på en omfattende og tilstrekkelig finansiert handlingsplan for å sikre kvensk språk. Leder i Norske kveners forbund, Hilja Huru, mener det trengs en endring i opplæringsloven.
Nok en gang anbefaler Europarådet at Norge legger en omfattende handlingsplan for å redde kvensk språk:
Frykter kvensk språkdød
Undersak

Mister program

I sine forslag til strakstiltak for å redde kvensk språk, anbefaler Europarådet økt tilstedeværelse i mediene.

Men når FM-nettet slukkes i Troms og Finnmark i desember, forsvinner samtidig landets eneste radioprogram på kvensk og finsk, «Finsksendinga» ut av NRKs sendeplan. Det ukentlige tolv minutter lange programmet kan av tekniske årsaker ikke sendes på dab-nettet, forteller regiondirektør Tone Kunst i NRK.

– Men jeg mener at én sending som går på radio én gang i uka ikke er noen løsning for framtida, sier Kunst til Klassekampen.

NRK har besluttet at de skal jobbe fram et nettilbud for den kvenske og norsk-finske befolkningen, bestående av både radio og nettartikler. Men Kunst holder kortene tett til brystet.

– Vil det overstige de ukentlige minuttene dere tilbyr i dag?

– Det skal vi jobbe fram utover høsten, nå har vi bare blitt enige om at det er en nettsatsning det skal bli, sier hun.

– Hvilket ansvar føler dere at dere som statskanal at dere har for å bevare et nasjonalt minoritetspråk som kvensk?

– Vi har både et ansvar og en forpliktelse til å gi et tilbud til den kvenske befolknigen. Vi ser absolutt nødvendigheten av det.

Europarådet anbefaler strakstiltak for å hindre at det kvenske språket blir utryddet. Norske kveners forbund mener opplæringsloven må endres.

SPRÅK

– Situasjonen har vært kritisk lenge, men nå begynner det virkelig å haste med å iversette tiltak for å redde det kvenske språket, sier leder i Norske kveners forbund, Hilja Huru.

Hun er ikke alene om å være bekymret for det finsk-ættede språket med røtter tilbake til 1700-tallet. Siden 2005 har Europarådet gjentatte ganger anbefalt norske myndigheter å iverksette tiltak for å redde det kvenske språket.

Kvensk regnes som et av de mest utrydningstruede språkene i Europa, og det anslås at kun et par tusen mennesker praktiserer det. Brorparten av dem er bosatt i Troms og Finnmark, og i 2005 fikk kvensk status som nasjonalt minioritetsspråk i Norge.

I sin fjerde og foreløpig siste rapport om Norges vern av nasjonale minoriteter kritiserer Europarådet nå nok en gang myndighetene for mangelen på en omfattende og tilstrekkelig finansiert handlingsplan for å sikre kvensk språk.

Rådet anser situasjonen som såpass dramatisk at de anbefaler å iverksette strakstiltak. Blant tiltakene finner vi språkopplæring i utdanningssystemet og økt tilstedeværelse i mediene.

Fakta

Kvensk:

• Språket til etterkommerne av finske innvandrere til Nord-Norge (kvener).

• Fikk status som nasjonalt minoritetsspråk i Norge i 2005 og er nært beslektet med finsk.

• Regnes som et av Europas mest utrydningstruede språk.

• Europarådet har gjentatte ganger kritisert Norge for å mangle finansierte handlingsplaner for å bevare det kvenske språket, senest i en nylig lansert rapport.

• I 2015 skrev Klassekampen at flere institusjoner og organer, blant annet Sametinget og fylkestingene i Troms og Finnmark, krevde at regjeringen tar grep for å sikre det kvenske språket.

Behov for lovendringer

– Det trengs en endring i opplæringsloven, sier Hilja Huru.

I henhold til dagens lov begrenser grunnskoleelevenes rettigheter seg til å kunne kreve undervisning i finsk språk. Ifølge læreplanen som kvensk ligger under, kan elever velge om de vil ha undervisning i kvensk eller finsk.

Det innebærer at elevenes krav på kvenskundervisning kan avvises dersom det tilbys undervisning i finsk ved deres skole. Det mener Huru er uheldig.

– Identitetsmessig er det kvensk språk som er vårt språk. Å erstatte kvensk med finsk, er som å erstatte norsk med for eksempel svensk eller kanskje tysk, sier Huru.

Hun mener dessuten at det er behov for å gjøre retten til språkopplæring på kvensk til en individuell rett. Per i dag må minst tre elever gjøre krav på kvenskundervisning for at de skal ha rett til det, og retten er begrenset til fylkene Troms og Finnmark.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange kvener det er i Norge, men anslagene varierer fra 10.000 til 50.000. Europarådet anslår at kun 40 til 50 barn får kvenskundervisning ved norske skoler i dag.

– Skyldes det begrensede tilbudet for kvensk språk mangel på vilje eller mangel på ressurser, slik du ser det?

– Begge deler. Men det å gi kvenskundervisning er naturligvis en ekstra utgift, og derfor ønsker vi å få på plass ordninger slik at kommunene kan søke midler blant annet til kvenske barnehager og en styrking av opplæringen i skolen, sier Huru.

Skal legge fram plan

Ifølge statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (H), ser også regjeringen alvorlig på situasjonen.

– Kvensk er utvilsomt et utsatt språk, ikke minst fordi det i dagligtale først og fremst benyttes av den eldre kvenske befolkningen. Så vi er enig om at det må tas grep for å bevare og videreutvikle kvensk som et levende språk. Det vil jo selvfølgelig kreve en innsats fra mange, hvor regjeringen er én aktør, sier Haugstad.

– Har regjeringen gjort det de kan for å bevare det kvenske språket?

– Vi arbeider med å lage en målrettet plan for kvensk språk, som skal legges fram i høst. Sånn sett følger vi oppfordringen fra Europarådet om å lage en handlingsplan.

– Europarådet kom med sin første anbefaling i 2005. Det er vel rimelig å hevde at det å bruke elleve år på å utarbeide en slik plan er veldig lang tid?

– Jeg har ikke vanskelig for å forstå at kvenene er utålmodige. Men den sittende regjeringen har ikke hatt elleve år på å jobbe med den. Vi har hatt fire år, og nå har vi tatt tak og vi forventer at den planen som kommer til høsten vil gjøre en vesentlig forskjell, sier Haugstad.

Læremidler og kompetanse

Den kommende planen vil ifølge statssekretæren inneholde forslag til ulike tiltak i barnehage og grunnskole. Den er ikke ferdigstilt, men Haugstad forteller til Klassekampen at de vil vurdere om kvensk skal inn i lovteksten til opplæringsloven.

– Vi vil også se på tiltak for forbedring av læremidler på kvensk og bedre informasjon om rettigheter til elever og foreldre, samt kompetanseheving blant lærere, sier Haugstad.

– Norske kveners forbund mener man må få på plass en ordning der skoler kan søke midler for å dekke ekstrautgifter ved kvensk undervisning. Er dette et forslag dere ser på?

– Vi har ikke som utgangspunkt at en handlingsplan som skal utgjøre en vesentlig forskjell skal være gratis. Jeg kan bare uttale meg i generelle trekk om hvilke tiltak vi ser på, men vi har tydelig erfaring med at kompetanseheving blant lærere koster penger.

En del av verdensarven

Leder i Norske kveners forbund, Hilja Huru har selv sittet i regjeringens referansegruppe og ser positiv på planene om en målrettet handlingsplan.

– Men det er viktig, som Europarådet også sier, at planen følges opp av midler til å gjennomføre de nødvendige tiltakene, sier Huru.

– Hva mister vi som nasjon dersom vi mister det kvenske språket, Huru?

– Det kvenske språket er en del av verdensarven. Kvenene er en del av det norske folk, og språket er en viktig del av kvenenes identitet. Jeg håper at mine barn og barnebarn får oppleve å vokse opp med det kvenske språket, sier Huru.

sarah@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
Kan behovet for sikkerhet og behovet for åpenhet harmoniseres når man bygger en by? Redaktør for ny bok om sikkerhet og arkitektur ønsker mer debatt om det nye regjeringskvartalet.
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk