Fredag 7. juli 2017
SMULAR: Dei fattigaste har fått ein mindre del av kaka, mens toppsjiktet dreg frå. Det bidrar til auka ulikskap. Her er det to kvinner som ventar på matutdeling hos Frelsesarmeens frivilligheitssentral.Foto: Anniken C. Mohr
Innvandring gir aukande inntektsforskjellar, men ulikskapen veks uansett, ifølge SSB:
Gap mellom nordmenn
SPRIK: Forskjellane aukar også når innvandrarbefolkinga blir halden utanfor statistikken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

ULIKSKAP

Som Klassekampen skreiv i går, er den veksande innvandrarbefolkninga ein viktig faktor bak aukande ulikskap i Norge dei siste åra.

Mens den omfattande arbeidsinnvandringa har ført til ei dårlegare lønnsutviklinga i delar av arbeidslivet, har flyktningar som kjem til Norge ein langt større risiko for å hamna utanfor arbeidslivet enn andre og endar også raskare på uføretrygd enn andre innvandrarar og nordmenn. Dette bidrar til å auka ulikskapen i Norge.

Men også når innvandrarbefolkninga blir halden utanfor statistikken, aukar ulikskapen, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSB legg inntektsmålet P90/P10 til grunn, som viser forskjellen mellom toppen og botn i inntektsfordelinga. SSB har nyleg gjort berekningar som både inkluderer og held innvandrararbefolkinga.

«(…) selv om økningen i innvandrerbefolkningen ser ut til å forklare mye av økningen i inntektsulikheten de siste årene, går det likevel fram av figuren at selv om vi utelater innvandrerbefolkningen har likevel ulikheten målt med P90/P10 økt hvert år siden 2010», heiter det i rapporten Økonomiske analyser 1/2017 frå SSB.

Dette inneber med andre ord at det er blitt større forskjell mellom personar med dei lågaste inntektene (P10) og personar med dei høgaste inntektene (P90), både når innvandrarbefolkinga er inkludert og halden utanfor.

Fakta

Inntektsforskjellar:

• Auka i innvandrarar har gitt større inntektsforskjellar i Norge, men det forklarer ikkje heile veksten i ulikskap.

• Målet P90/P10 viser inntektsfordelinga mellom topp og botn. Det gir eit forholdstal mellom inntekta til den personen som er mellom desil 9 og 10 (P90) og inntekta til den personen som er mellom desil 1 og 2 (P10). Dess større talet er, dess større er inntektsforskjellen.

• Statistisk sentralbyrå har i rapporten Økonomisk analyser 1/2017 gjort berekningar av P90/P10 både med og utan innvandrarbefolkninga.

– Det er to faktorar som er viktigast for den aukande ulikskapen, seier forskar ved SSB, Rolf Aaberge, på telefon frå Paris.

Aaberge er blant dei internasjonale ekspertane på ulikskap og inntektsfordeling og var tidlegare i veka på møte i OECD, der sosial mobilitet var på agendaen.

– Det er innvandring og auka i dei totale inntektene til dei rikaste som er dei viktigaste faktorane bak den auka ulikskapen dei siste 15 åra, seier han.

Aaberge åtvarar jamvel mot å bruka P90/P10 som ulikskapsmål slik SSB har gjort i denne rapporten, blant anna fordi det ikkje fangar opp auka i inntekter som har vore blant dei absolutt rikaste.

Fest i toppsjiktet

Fagrådgivar Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda seier det er heilt udiskutabelt at innvandring er ein faktor bak aukande ulikskap i Norge, men også andre strukturelle faktorar bidrar til den aukande ulikskapen.

– Me kan ikkje gløyma at andre ting påverkar ulikskapen, seier Gitmark.

Ho viser både til at personar med dei høgaste lønningane har vore på den feitaste lønnsfesten dei seinaste åra. Det er nemleg leiarlønningane som har auka mest, mens den fattigaste tidelen har fått stadig mindre av kaka. Lønnsutviklinga i botn har stått nesten stille dei siste ti åra, viser studiar frå Senter for lønnsdannelse.

Kutt gir større gap

Gitmark peiker også på at dei på toppen har fått auka sin del av totalinntektene. Mellom 1989 og 2010 er totalinntektene i toppen blitt nesten dobla.

– Viss ein ser på dei rikaste i Norge, så har dei auka sin del av totalinntekta mykje meir enn i mange andre land, seier ho.

– Er det ei fare for at ein forklarar for mykje av veksten i ulikskap med aukande innvandring og gløymer andre faktorar?

– Ja, det er det. Og me veit heller ikkje heilt kor mykje innvandring har påverka ulikskapen, seier Gitmark.

Ho seier at også ein fersk studie om sosial mobilitet som Frischsenteret står bak, viser at ulikskapen aukar blant nordmenn. Her finn forskarane at dei som i utgangspunktet har minst, blir hengande etter – også blant nordmenn.

Gitmark viser også til at sjølv om halvparten av barna i låginntektsfamiliar har innvandrarbakgrunn, har den andre halvparten ikkje innvandrarbakgrunn.

Ein annan faktor bak aukande ulikskap er kutt i skattane, noko eit stort fleirtal av landets leiande økonomar er einige om. Gitmark deler denne oppfatninga.

– Det er også ei openber påvirkning på ulikskap at ein kuttar i skattane til dei rikaste slik regjeringa gjer, seier ho.

annekarih@klassekampen.no

Torsdag 18. januar 2018
KLATRAR: No skal Torbjørn Røe Isaksen lære seg inntektssida på statsbudsjettet. – Eg ser han gjerne som Høgre-leiar og statsminister i framtida, seier fylkesleiar.
Onsdag 17. januar 2018
GRUVESJOKK: Ola Elvestuen blir ny miljøminister, men Venstre får ikkje stoppa at omstridt gruveavfall går ut i Førde­fjorden. – Ikkje til å tru, seier Natur og Ungdom.
Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk