Fredag 7. juli 2017
SMULAR: Dei fattigaste har fått ein mindre del av kaka, mens toppsjiktet dreg frå. Det bidrar til auka ulikskap. Her er det to kvinner som ventar på matutdeling hos Frelsesarmeens frivilligheitssentral.Foto: Anniken C. Mohr
Innvandring gir aukande inntektsforskjellar, men ulikskapen veks uansett, ifølge SSB:
Gap mellom nordmenn
SPRIK: Forskjellane aukar også når innvandrarbefolkinga blir halden utanfor statistikken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

ULIKSKAP

Som Klassekampen skreiv i går, er den veksande innvandrarbefolkninga ein viktig faktor bak aukande ulikskap i Norge dei siste åra.

Mens den omfattande arbeidsinnvandringa har ført til ei dårlegare lønnsutviklinga i delar av arbeidslivet, har flyktningar som kjem til Norge ein langt større risiko for å hamna utanfor arbeidslivet enn andre og endar også raskare på uføretrygd enn andre innvandrarar og nordmenn. Dette bidrar til å auka ulikskapen i Norge.

Men også når innvandrarbefolkninga blir halden utanfor statistikken, aukar ulikskapen, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSB legg inntektsmålet P90/P10 til grunn, som viser forskjellen mellom toppen og botn i inntektsfordelinga. SSB har nyleg gjort berekningar som både inkluderer og held innvandrararbefolkinga.

«(…) selv om økningen i innvandrerbefolkningen ser ut til å forklare mye av økningen i inntektsulikheten de siste årene, går det likevel fram av figuren at selv om vi utelater innvandrerbefolkningen har likevel ulikheten målt med P90/P10 økt hvert år siden 2010», heiter det i rapporten Økonomiske analyser 1/2017 frå SSB.

Dette inneber med andre ord at det er blitt større forskjell mellom personar med dei lågaste inntektene (P10) og personar med dei høgaste inntektene (P90), både når innvandrarbefolkinga er inkludert og halden utanfor.

Fakta

Inntektsforskjellar:

• Auka i innvandrarar har gitt større inntektsforskjellar i Norge, men det forklarer ikkje heile veksten i ulikskap.

• Målet P90/P10 viser inntektsfordelinga mellom topp og botn. Det gir eit forholdstal mellom inntekta til den personen som er mellom desil 9 og 10 (P90) og inntekta til den personen som er mellom desil 1 og 2 (P10). Dess større talet er, dess større er inntektsforskjellen.

• Statistisk sentralbyrå har i rapporten Økonomisk analyser 1/2017 gjort berekningar av P90/P10 både med og utan innvandrarbefolkninga.

– Det er to faktorar som er viktigast for den aukande ulikskapen, seier forskar ved SSB, Rolf Aaberge, på telefon frå Paris.

Aaberge er blant dei internasjonale ekspertane på ulikskap og inntektsfordeling og var tidlegare i veka på møte i OECD, der sosial mobilitet var på agendaen.

– Det er innvandring og auka i dei totale inntektene til dei rikaste som er dei viktigaste faktorane bak den auka ulikskapen dei siste 15 åra, seier han.

Aaberge åtvarar jamvel mot å bruka P90/P10 som ulikskapsmål slik SSB har gjort i denne rapporten, blant anna fordi det ikkje fangar opp auka i inntekter som har vore blant dei absolutt rikaste.

Fest i toppsjiktet

Fagrådgivar Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda seier det er heilt udiskutabelt at innvandring er ein faktor bak aukande ulikskap i Norge, men også andre strukturelle faktorar bidrar til den aukande ulikskapen.

– Me kan ikkje gløyma at andre ting påverkar ulikskapen, seier Gitmark.

Ho viser både til at personar med dei høgaste lønningane har vore på den feitaste lønnsfesten dei seinaste åra. Det er nemleg leiarlønningane som har auka mest, mens den fattigaste tidelen har fått stadig mindre av kaka. Lønnsutviklinga i botn har stått nesten stille dei siste ti åra, viser studiar frå Senter for lønnsdannelse.

Kutt gir større gap

Gitmark peiker også på at dei på toppen har fått auka sin del av totalinntektene. Mellom 1989 og 2010 er totalinntektene i toppen blitt nesten dobla.

– Viss ein ser på dei rikaste i Norge, så har dei auka sin del av totalinntekta mykje meir enn i mange andre land, seier ho.

– Er det ei fare for at ein forklarar for mykje av veksten i ulikskap med aukande innvandring og gløymer andre faktorar?

– Ja, det er det. Og me veit heller ikkje heilt kor mykje innvandring har påverka ulikskapen, seier Gitmark.

Ho seier at også ein fersk studie om sosial mobilitet som Frischsenteret står bak, viser at ulikskapen aukar blant nordmenn. Her finn forskarane at dei som i utgangspunktet har minst, blir hengande etter – også blant nordmenn.

Gitmark viser også til at sjølv om halvparten av barna i låginntektsfamiliar har innvandrarbakgrunn, har den andre halvparten ikkje innvandrarbakgrunn.

Ein annan faktor bak aukande ulikskap er kutt i skattane, noko eit stort fleirtal av landets leiande økonomar er einige om. Gitmark deler denne oppfatninga.

– Det er også ei openber påvirkning på ulikskap at ein kuttar i skattane til dei rikaste slik regjeringa gjer, seier ho.

annekarih@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
SMITTE: Smittede nektes behandling for sykdommen hepatitt C. Senterpartiets Kjersti Toppe sier ingen andre pasientgrupper ville blitt behandlet på denne måten, og vil utrydde sykdommen.
Lørdag 22. juli 2017
TILBAKE: Utøya har reist seg og er igjen et levende leirsted for nye engasjerte ungdommer. Men bak latteren, flørtinga, fotballturneringene og bading i Tyrifjorden ligger også alvoret.
Fredag 21. juli 2017
FORNØYD: I en valgkampreklame på radio hevder Høyre at det har blitt ­lavere ledighet og høyere vekst de fire siste årene. Det stemmer ikke.
Torsdag 20. juli 2017
OPP: Omfanget av arbeidskraftinnleie øker. I Oslo-området er rundt hver sjette bygningsarbeider innleid. Fellesforbundet mener det trengs strengere regulering.
Onsdag 19. juli 2017
HARD NØTT: Jonas Gahr Støre innrømmer at det er svært vanskelig å hindre større forskjeller, men mener en styrket fagbevegelse er et godt sted å starte.
Tirsdag 18. juli 2017
ALEINE: Medan EU og OECD publiserer fattigdomstal, har Statistisk sentralbyrå gått over til omgrepet låginntekt. Det meiner omgrepet «fattig» blir for sterkt i norsk samanheng.
Mandag 17. juli 2017
Fattigdom: Barnefattigdommen i Norge har økt kraftig. Organisasjoner for vanskeligstilte i Norge krever strakstiltak.
Lørdag 15. juli 2017
FORSKJELL: Norsk arbeidsliv blir tryggare, tydar tal frå Arbeidstilsynet. Men det gjeld ikkje utanlandske arbeids­takarar. – Uakseptabelt, seier LO-topp.
Fredag 14. juli 2017
INNSATS: Arbeidsmiljøloven settes til side for å gjennomføre et skippertak på vedlikehold. Tillitsvalgt mener Forsvaret kaller vanlig arbeid for «øvelse» for å unngå normale arbeidstidsregler.
Torsdag 13. juli 2017
DYRT: Venner og fagfolk samlet inn penger så Ronny Bjørnestad kunne kjøpe en kur mot hepatitt C i utlandet. Det kostet 7500 kroner. I Norge koster samme medisin over en halv million.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk