Fredag 7. juli 2017
Lukter svidd: Skuespiller Anders Baasmo Christiansen satt i førersetet under innspillingen av «Børning». Men var bilene i de to filmene rekvisitter eller leiebiler? Skattemyndighetenes momsregning kom på én millioner kroner. Foto: Filmweb
Filmprodusenten er i langvarig strid med Finansdepartementet om moms på «Børning»-biler:
«Børning» i moms-krasj
Bilene som ble brukt i «Børning»-filmene får ikke momsfradrag. Oppfølgeren «Børning 3» kan bli flagget ut til Tyskland.

film

Med 439.000 solgte billetter ble «Børning 2» fjorårets tredje mest sette film i Norge. Den første filmen havnet på andreplass da den kom i 2014, med 382.000 solgte billetter.

Likevel har produsentene bak Norges største roadmovie-suksess fått store problemer med lønnsomheten. En av årsakene er avgiftsmyndighetene og Finansdepartementet, som tviholder på at bilene som ble brukt av skuespillerne i filmen må klassifiseres som «personkjøretøy» etter momsloven.

Resultatet er en ekstraregning på om lag én million kroner, som produsent John M. Jacobsen i Filmkameratene må betale.

– Det har vært moro å lage disse filmene, men de har ikke vært noen gullgruve for oss, for å si det mildt. Når Finansdepartementet legger til ytterligere en byrde, så er det ikke lenger en dårlig spøk, sier Jacobsen.

Fakta

«Børning»:

• Bilfilmene «Børning» (2014) og «Børning 2» (2016) er produsert av Filmkameratene, med Hallvard Bræin som regissør.

• «Børning» kostet 39 millioner kroner og gikk med 6,3 millioner kroner i underskudd.

• «Børning 3» kan bli lagt til Tyskland.

Tolker loven strengt

Striden om moms på «Børning»-bilene har pågått i nærmere tre år, men Finansdepartementet har opprettholdt tidligere vedtak fattet av Skatt øst og Skattedirektoratet. Etter merverdiavgiftsloven har selskaper rett til momsfradrag for tjenester og varer som leies inn eller kjøpes til bruk i virksomheten. Men anskaffelse og drift av biler er unntatt fra denne hovedregelen.

Finansdepartementet kan gi unntak i tilfeller der loven ikke fungerer etter intensjonen, men har ikke funnet juridisk grunnlag for å gjøre dette for «Børning».

– Disse bilene ble leid inn fra privatpersoner og deretter kjørt rundt i landet på egne trailere for bruk som rekvisitter i filmene, og ikke til transport. Det framstår som merkelig og urimelig at Finansdepartementet ikke benytter seg av muligheten for å gi unntak, sier Jacobsen.

I et siste forsøk har Filmkameratenes advokat appellert til Kulturdepartementet. I departementets svarbrev 20. juni står det at «fra et kulturpolitisk ståsted er det uheldig dersom det medfører at færre norske filminnspillinger igangsettes».

Likevel kan ikke departementet anbefale et unntak ut fra kulturpolitiske hensyn, fordi loven ikke gir adgang til dette.

Partner Tom G. Eilertsen i advokatfirmaet Bull & CO er skuffet.

– Alle instanser medgir at loven i dette tilfellet slår uheldig ut, men at de ikke kan gjøre noe fordi det bare er noen få filmer som blir rammet av dette. Altså må «Børning» lide, sier Eilertsen.

Flagger ut

Imens vurderer John M. Jacobsen om han skal ta sjansen på å lage en ny oppfølger, «Børning 3». At de to foregående filmene ikke var noen økonomisk suksess, kan avleses i regnskapene. Det hel­eide datterselskapet «FK Børning AS» står oppført med et underskudd på 6,3 millioner kroner for 2015, etter den første filmen. Film nummer to gikk litt bedre, men også den vil gå med noen millioner i underskudd, ifølge produsenten. På toppen av det hele gikk Filmkameratene AS 18,7 millioner kroner i minus i 2015.

– Det er klart at disse «Børning»filmene ikke var noe moro for oss, reint bortsett fra at det var moro å lage dem. Nå står det bedre til, etter at vi har klart å styre unna de verste problemene og fått til en refinansiering av selskapet, sier produsent Jacobsen.

For å unngå flere krasjlandinger, har Filmkameratene søkt om 15 millioner kroner i forhåndsstøtte fra Norsk Filmfond. Planen er dessuten at «Børning 3» skal få en tysk medprodusent, med innspilling i Tyskland til neste år og kinolansering i begge landene. I så fall kan det hende at bilene i den neste filmen får tyske bilskilt, ikke norske.

– Det kan hende vi legger hele greia til Tyskland, denne gangen med innleie av tyske biler. Jeg skulle ønske at Kulturdepartementet hadde trampet gassen i bånn for å få denne saken i havn.

Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kulturdepartementet skriver i en e-post at reglene på dette området er klare og innarbeidet.

«Fradragsretten for moms gjelder ikke anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy til tross for at bilene kun ble brukt som rekvisitter i de to filmene», skriver han.

jonas.braekke@klassekampen.no

Tirsdag 21. november 2017
Nettstedet Medier24 navngir en overgrepsanklaget Schibsted-topp med innvandrerbakgrunn. Redaktør Gard L. Michalsen synes det er «påfallende» at svenske medier anonymiserer ham.
Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk