Torsdag 6. juli 2017
Betenkt: Professor Vigdis Ystad mener internasjonaliseringen av akademia har gått for langt. Skal man forske på Ibsen, må man kjenne den kulturelle og språklige tradisjonen i Norge til bunns, sier hun. FOTO: Christopher Olssøn
Det blir flere utenlandske forskere i Norge. Ibsen-forsker Vigdis Ystad mener kvotering kan være nødvendig
– Forskningen forringes
Ved Universitetet i Oslo leser studentene Henrik Ibsen på engelsk. Professor Vigdis Ystad mener internasjonaliseringen av norske universiteter forringer det faglige nivået.

Quo vadis akademia

– Internasjonaliseringen i akademia har gått for langt, sier litteraturforskeren Vigdis Ystad.

Klassekampen har i det siste skrevet flere artikler om internasjonaliseringen av norske universiteter. De siste årene har det vært høy vekst av utenlandske forskere i akademia. I forrige uke uttrykte statsviteren Øyvind Østerud bekymring over situasjonen.

Det blir stadig færre vitenskapelige ansatte som behersker norsk språk og har god kjennskap til historiske og politiske forhold i Norge, mener Østerud.

Akkurat det kan Vigdis Ystad, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, skrive under på.

Hun har i mange år vært forsker ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo (UiO), og sett hvordan internasjonaliseringen har forandret fagmiljøet.

– Vi har nå begynt å undervise i Henrik Ibsens skrifter med utgangspunkt i de engelske oversettelsene. Det er rett og slett akademisk forkastelig, sier hun.

Fakta

Internasjonalisering:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på internasjonaliseringen av akademia.

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt en eneste norsk statsborger.

• Øyvind Østerud etterlyste i forrige uke en strategi for å få bedre balanse blant ansatte på norske universiteter.

• Tidligere har vi også snakket med Giuliano D’Amico, John Petter Collett og Kalle Moene.

– Henter fra utlandet

Bakgrunnen for at studenter nå må lese bøkene til det norske dikterikonet på engelsk når de tar et Ibsen-emne på UiO, er ifølge Ystad at det ikke har vært god nok rekruttering i Norge.

– Derimot har det for eksempel vist seg å være svært enkelt å hente inn doktorgradsstipendiater fra utlandet, og de må undervises på engelsk, sier hun.

Tall viser også at det i perioden 2010–2016 har vært en vekst på 10 prosent i andelen utenlandske statsborgere som tar doktorgrad i Norge. I fjor var den rekordhøy med 38 prosent.

– Internasjonaliseringen fører til en rask og sterk endring av norske universiteter, og nå er det på tide at vi diskuterer denne utviklingen. Universitetene er helt sentrale institusjoner i det norske samfunnet, og noe som berører hele nasjonen både kulturelt og politisk, sier Ystad.

Ikke helt på topp?

Hun viser blant annet til hvordan internasjonaliseringen forringer forskningen på Henrik Ibsens forfatterskap.

– Når man ikke lenger bruker de norske originaltekstene, men engelske oversettelser som attpåtil er av dårlig kvalitet, må det nødvendigvis endre det faglige nivået.

Det er vanskelig å få med seg alle språklige nyanser og historiske referanser i en oversettelse, slår Ystad fast.

– For å kunne arbeide med Ibsen på et faglig nivå som holder mål, er man nødt til å beherske det norske språket. Akkurat som en Shakespeare-forsker må være kompetent i engelsk, sier hun og legger til:

– Når det nå kommer forskere fra andre verdensdeler og kulturer for å arbeide med Ibsen ut fra engelske oversettelser som ikke er gode, så kan man vel si at forskningsresultatene heller ikke blir helt på topp.

Samtidig understreker Ystad at utenlandske forskere også har stått for gode funn og oppdagelser i Ibsens forfatterskap.

– Men det er noe med mangelen på den språklige kompetansen her som gjør meg betenkt, sier hun.

Krav

Tidligere har Giuliano D’Amico, som er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU, uttalt til Klassekampen at det ikke er noe i veien for å stille krav til utenlandske forskere. D’Amico, som selv har bakgrunn fra Italia, og som for øvrig er Ibsen-ekspert, mener nyansatte forskere med utenlandsk bakgrunn bør kunne kvalifisere seg i fagområder som norsk språk og kultur gjennom et kurs. Det har Vigdis Ystad liten tro på.

– En utenlandsk forsker tilegner seg neppe tilstrekkelig kompetanse innen et nasjonalt fag ved å delta på et norskkurs i to år. Det blir for enkelt, sier hun.

Og de nasjonale fagene er helt sentrale ved ethvert universitet, mener Ystad.

– Universitetsfag som språk, litteratur, historie og kultur har som oppgave å forvalte nasjonens bevissthet.

En sentral drivkraft bak internasjonaliseringen har vært det politiske kravet om å utvikle «verdensledende forskningsmiljøer».

– Det er ingen motsetning mellom å være på topp akademisk og samtidig drive forskning som er relevant i et nasjonalt perspektiv. Vi skal ikke stenge oss ute fra resten av verden, men om ikke norske universiteter tar ansvar for norsk litteratur, historie og kultur, er det ingen andre som vil gjøre det, sier hun.

Trekker en grense

Tidligere denne uka sa økonomiprofessor Kalle Moene til Klassekampen at internasjonaliseringen av universitetet har vært en berikelse for hans eget fagfelt. Han påpekte blant annet at utenlandske forskere bidrar med nye perspektiver og er flinke til å utfordre etablerte fagtradisjoner.

– Betyr ikke dette at internasjonaliseringen bidrar til å utvikle en sunn akademisk kultur, Ystad?

– Jeg er enig inntil et visst punkt. Som sagt skal vi ikke isolere oss fra omverdenen, og vi er nødt til å ha internasjonale kontakter. Men ett sted må det gå en grense.

Skal man for eksempel forske på Henrik Ibsens forfatterskap, holder det ikke at man har stjernestatus i utlandet, mener Ystad.

– Skal man være toppforsker på dette området, er det helt avgjørende at vedkommende kjenner den politiske, kulturelle, litterære og språklige tradisjonen i Norge til bunns, sier hun.

Øyvind Østerud har etterlyst en strategi for å bedre balansen mellom ansatte på norske universiteter.

– Hva tenker du man kan gjøre for å bedre på dette?

– Det kommer mange utenlandske forskere til norske universiteter fordi de ikke får jobb i sine egne hjemland, og det er vanskelig å vite hvordan man skal begrense dette.

Ystad mener det kan være fornuftig å diskutere kvotering av utenlandske forskere ved norske universiteter.

– Jeg synes jo i utgangspunktet at man alltid skal ansette den beste kandidaten, men det er ikke alltid så enkelt. Hvis en toppforsker søker en stilling innen fagfeltet nordiske studier, men ikke har kompetanse i nynorsk, så får vi et problem. Derfor er det mulig kvotering er eneste veien å gå, sier Ystad.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 21. november 2017
Nettstedet Medier24 navngir en overgrepsanklaget Schibsted-topp med innvandrerbakgrunn. Redaktør Gard L. Michalsen synes det er «påfallende» at svenske medier anonymiserer ham.
Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk