Torsdag 6. juli 2017
Betenkt: Professor Vigdis Ystad mener internasjonaliseringen av akademia har gått for langt. Skal man forske på Ibsen, må man kjenne den kulturelle og språklige tradisjonen i Norge til bunns, sier hun. FOTO: Christopher Olssøn
Det blir flere utenlandske forskere i Norge. Ibsen-forsker Vigdis Ystad mener kvotering kan være nødvendig
– Forskningen forringes
Ved Universitetet i Oslo leser studentene Henrik Ibsen på engelsk. Professor Vigdis Ystad mener internasjonaliseringen av norske universiteter forringer det faglige nivået.

Quo vadis akademia

– Internasjonaliseringen i akademia har gått for langt, sier litteraturforskeren Vigdis Ystad.

Klassekampen har i det siste skrevet flere artikler om internasjonaliseringen av norske universiteter. De siste årene har det vært høy vekst av utenlandske forskere i akademia. I forrige uke uttrykte statsviteren Øyvind Østerud bekymring over situasjonen.

Det blir stadig færre vitenskapelige ansatte som behersker norsk språk og har god kjennskap til historiske og politiske forhold i Norge, mener Østerud.

Akkurat det kan Vigdis Ystad, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, skrive under på.

Hun har i mange år vært forsker ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo (UiO), og sett hvordan internasjonaliseringen har forandret fagmiljøet.

– Vi har nå begynt å undervise i Henrik Ibsens skrifter med utgangspunkt i de engelske oversettelsene. Det er rett og slett akademisk forkastelig, sier hun.

Fakta

Internasjonalisering:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på internasjonaliseringen av akademia.

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt en eneste norsk statsborger.

• Øyvind Østerud etterlyste i forrige uke en strategi for å få bedre balanse blant ansatte på norske universiteter.

• Tidligere har vi også snakket med Giuliano D’Amico, John Petter Collett og Kalle Moene.

– Henter fra utlandet

Bakgrunnen for at studenter nå må lese bøkene til det norske dikterikonet på engelsk når de tar et Ibsen-emne på UiO, er ifølge Ystad at det ikke har vært god nok rekruttering i Norge.

– Derimot har det for eksempel vist seg å være svært enkelt å hente inn doktorgradsstipendiater fra utlandet, og de må undervises på engelsk, sier hun.

Tall viser også at det i perioden 2010–2016 har vært en vekst på 10 prosent i andelen utenlandske statsborgere som tar doktorgrad i Norge. I fjor var den rekordhøy med 38 prosent.

– Internasjonaliseringen fører til en rask og sterk endring av norske universiteter, og nå er det på tide at vi diskuterer denne utviklingen. Universitetene er helt sentrale institusjoner i det norske samfunnet, og noe som berører hele nasjonen både kulturelt og politisk, sier Ystad.

Ikke helt på topp?

Hun viser blant annet til hvordan internasjonaliseringen forringer forskningen på Henrik Ibsens forfatterskap.

– Når man ikke lenger bruker de norske originaltekstene, men engelske oversettelser som attpåtil er av dårlig kvalitet, må det nødvendigvis endre det faglige nivået.

Det er vanskelig å få med seg alle språklige nyanser og historiske referanser i en oversettelse, slår Ystad fast.

– For å kunne arbeide med Ibsen på et faglig nivå som holder mål, er man nødt til å beherske det norske språket. Akkurat som en Shakespeare-forsker må være kompetent i engelsk, sier hun og legger til:

– Når det nå kommer forskere fra andre verdensdeler og kulturer for å arbeide med Ibsen ut fra engelske oversettelser som ikke er gode, så kan man vel si at forskningsresultatene heller ikke blir helt på topp.

Samtidig understreker Ystad at utenlandske forskere også har stått for gode funn og oppdagelser i Ibsens forfatterskap.

– Men det er noe med mangelen på den språklige kompetansen her som gjør meg betenkt, sier hun.

Krav

Tidligere har Giuliano D’Amico, som er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU, uttalt til Klassekampen at det ikke er noe i veien for å stille krav til utenlandske forskere. D’Amico, som selv har bakgrunn fra Italia, og som for øvrig er Ibsen-ekspert, mener nyansatte forskere med utenlandsk bakgrunn bør kunne kvalifisere seg i fagområder som norsk språk og kultur gjennom et kurs. Det har Vigdis Ystad liten tro på.

– En utenlandsk forsker tilegner seg neppe tilstrekkelig kompetanse innen et nasjonalt fag ved å delta på et norskkurs i to år. Det blir for enkelt, sier hun.

Og de nasjonale fagene er helt sentrale ved ethvert universitet, mener Ystad.

– Universitetsfag som språk, litteratur, historie og kultur har som oppgave å forvalte nasjonens bevissthet.

En sentral drivkraft bak internasjonaliseringen har vært det politiske kravet om å utvikle «verdensledende forskningsmiljøer».

– Det er ingen motsetning mellom å være på topp akademisk og samtidig drive forskning som er relevant i et nasjonalt perspektiv. Vi skal ikke stenge oss ute fra resten av verden, men om ikke norske universiteter tar ansvar for norsk litteratur, historie og kultur, er det ingen andre som vil gjøre det, sier hun.

Trekker en grense

Tidligere denne uka sa økonomiprofessor Kalle Moene til Klassekampen at internasjonaliseringen av universitetet har vært en berikelse for hans eget fagfelt. Han påpekte blant annet at utenlandske forskere bidrar med nye perspektiver og er flinke til å utfordre etablerte fagtradisjoner.

– Betyr ikke dette at internasjonaliseringen bidrar til å utvikle en sunn akademisk kultur, Ystad?

– Jeg er enig inntil et visst punkt. Som sagt skal vi ikke isolere oss fra omverdenen, og vi er nødt til å ha internasjonale kontakter. Men ett sted må det gå en grense.

Skal man for eksempel forske på Henrik Ibsens forfatterskap, holder det ikke at man har stjernestatus i utlandet, mener Ystad.

– Skal man være toppforsker på dette området, er det helt avgjørende at vedkommende kjenner den politiske, kulturelle, litterære og språklige tradisjonen i Norge til bunns, sier hun.

Øyvind Østerud har etterlyst en strategi for å bedre balansen mellom ansatte på norske universiteter.

– Hva tenker du man kan gjøre for å bedre på dette?

– Det kommer mange utenlandske forskere til norske universiteter fordi de ikke får jobb i sine egne hjemland, og det er vanskelig å vite hvordan man skal begrense dette.

Ystad mener det kan være fornuftig å diskutere kvotering av utenlandske forskere ved norske universiteter.

– Jeg synes jo i utgangspunktet at man alltid skal ansette den beste kandidaten, men det er ikke alltid så enkelt. Hvis en toppforsker søker en stilling innen fagfeltet nordiske studier, men ikke har kompetanse i nynorsk, så får vi et problem. Derfor er det mulig kvotering er eneste veien å gå, sier Ystad.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.
Tirsdag 12. september 2017
Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.
Mandag 11. september 2017
Står regjerings­alternativene for ulike veivalg i kultur­politikken? Ideologisk ja, i praksis nei, svarer forskere.
Lørdag 9. september 2017
I ti år ledet de Utenriksdepartementet fra Victoria terrasse i Oslo. Nå advarer fire tidligere utenriksministre regjeringen mot å samlokalisere departementet i nytt regjeringskvartal.
Fredag 8. september 2017
Forfatter Olaug Nilssen har skrevet bok om sin autistiske sønn. – Autisme kan ikke fascinere meg, slik det kanskje fascinerer andre, sier hun.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk