Torsdag 6. juli 2017
ENSOM SVALE: Eivind Brandt er en av få mannlige studenter på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen, og er positiv til at mannlige medstudenter vil kunne kvoteres inn.
Den nye likestillingsloven som er vedtatt i Stortinget åpner for å kunne kvotere inn menn:
Slipper menn fram i køen
Undersak

Utopisk

Politisk økonom i Civita Anne Siri Koksrud Bekkelund mener at om man først skal ha kvotering, er det positivt at reglene er like for kvinner og menn. Samtidig er hun skeptisk til kvotering i det hele tatt.

– Det er utopisk å tro at man skal ha et samfunn med perfekt kjønnsbalanse i alle yrker og på alle studier, som det virker som om mange ønsker.

Bekkelund mener at om man først skal bruke kvotering, bør det være i situasjoner der det er ekstrem kjønnsmessig ubalanse, og ikke 60–40 slik den nye loven legger opp til.

Hun ser flere negative konsekvenser ved kvotering både for menn og kvinner.

– For det første er det urettferdig. Hvorfor skal noen som er mindre kompetent basert på målene man har satt prioriteres over den mer kompetente?

Videre peker Bekkelund på at det ikke gir best mulig utnyttelse av kompetanse om man kvoterer framfor å velge bare basert på hvem som kan gjøre en best jobb. Riktignok understreker hun at mange som kvoteres inn, er kvalifiserte, men mener likevel at det er et prinsipielt problem.

– For det tredje kan personer av det underrepresenterte kjønn som ikke ble kvotert inn, bli sett på som innkvoterte på en arbeidsplass. Det er ikke heldig.

KVOTERING: Fra og med 2018 kan menn bli kvotert inn i yrker og på studier der gutteandelen er for lav.

Likestilling

Den nye likestillingsloven Stortinget vedtok før sommeren, slo sammen lovene om forbud mot diskriminering av kjønn, etnisitet og religion, funksjonsevne og seksuell orientering.

Loven har fått sterk kritikk

fra kvinneaktivister for å underspille kvinners særegne behov for diskrimineringsvern. Noe som har blitt mindre debattert, er at også menn har fått et styrket lovvern gjennom lovendringene.

Når loven trer i kraft, kan menn bli kvotert inn i både arbeidsliv og utdanning hvis kjønnsbalansen er skjevere enn 60–40.

Tidligere har det bare vært lov å kvotere inn kvinner, med unntak for menn i barne- og omsorgsyrker.

Fakta

Likestillingsloven:

• Er en sammenslåing av de fire diskrimingeringslovene som omhandlet henholdsvis kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering og etnisitet og religion.

• Har fått sterk kritikk for å ikke legge nok vekt på kvinners særegne behov for diskrimineringsvern.

• Gir generell adgang til kvotering av både kvinner og menn der kjønnsbalansen er mer enn 60–40.

• Trer i kraft 1. januar 2018.

Liten reell forskjell

Likestillingsforsker Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning ser positivt på muligheten til å kvotere menn.

– Dette sender et signal om at likestilling ikke bare går én vei, men begge veier.

Teigen mener også at de som argumenterer med at det i all hovedsak er kvinner som er ofre for negativ forskjellsbehandling i samfunnet i dag, og at det derfor er feil å fokusere på å fremme menns muligheter, er inne på feil spor.

– Det er til fordel for kvinner med jevnere kjønnsbalanse på de aller fleste områder. Likestillingen er ikke tjent med at stereotype oppfatninger om «manne- eller kvinneyrker» får fortsette å leve, sier likestillingsforskeren.

Riktignok tror hun ikke at vi bør sette all vår lit til at mannskvotering vil føre til en dramatisk utjevningseffekt i arbeidslivet.

– Situasjoner der arbeidsgiver vurderer søkere som er helt like kompetansemessig, og kjønn derfor blir avgjørende, er sjeldne. Så den reelle påvirkningen vil nok være liten. Men kanskje vil vi se en effekt på enkelte studieprogram, som for eksempel psykologi.

– Pasienter trenger menn

Teigens spådom kan fort komme til å treffe på det punktet. Både universitetene i Oslo og Bergen har svært lav andel av menn på psykologistudiene, og har tidligere fått avslag på søknader om å kvotere dem inn. Begge universitetene bekrefter til Klassekampen at de nå vil ta det opp på nytt.

Én av dem som kunne nytt godt av et slikt kvoteringssystem, er nåværende psykologstudent Eivindt Brandt. Han hadde marginalt for lave karakterer da han søkte opptak ved universitetet i Bergen i 2011, og måtte ta opp fag han hadde hatt tidligere for å få gode nok resultater til å komme inn året etter.

Som en mannlig psykologstudent med stor overvekt av kvinnelige medstudenter, ser han fordel med å kunne kvotere inn gutter.

– Det er en stor fordel å ha et helsevesen bestående av både kvinner og menn, siden flere mannlige pasienter kan foretrekke mannlige behandlere. Selv om de ikke får dårligere behandling eller blir dårligere forstått av en kvinne, kan pasienten være ukomfortabel i timen og dermed oppleve at prosessen er dårligere. Det må vi forsøke å unngå.

Brandt har stor forståelse for at kvinnelige psykologspirer som ikke kommer inn på studiet mens menn med dårligere karakterer får plass vil føle at det er urettferdig, men mener det må ses i en større sammenheng.

– Når vi som samfunn er enige om at vi ønsker å ha nok mannlige psykologer, så må vi akseptere at vi må ta i bruk et urettferdig virkemiddel for å oppnå det.

Studine ønsker velkommen

Også kvinnelige psykologistudenter ønsker guttekvotering velkommen.

– For å sette det på spissen, kan vi ikke bare ha hvite, skoleflinke middelklassejenter som psykologer i framtida, sier Helen Ingrid Andreassen, psykologistudent ved Universitetet i Oslo.

Hun understreker viktigheten av at norske psykologer, i den grad det er mulig, gjenspeiler demografien i det norske samfunnet som helhet, og mener at guttekvotering vil bidra til det.

– Men kvoteringen løser ikke det bakenforliggende problemet. Vi må fortsette å se på årsakene til denne ubalansen, selv om den vil jevnes ut av kvoteringen.

martinf@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
SMITTE: Smittede nektes behandling for sykdommen hepatitt C. Senterpartiets Kjersti Toppe sier ingen andre pasientgrupper ville blitt behandlet på denne måten, og vil utrydde sykdommen.
Lørdag 22. juli 2017
TILBAKE: Utøya har reist seg og er igjen et levende leirsted for nye engasjerte ungdommer. Men bak latteren, flørtinga, fotballturneringene og bading i Tyrifjorden ligger også alvoret.
Fredag 21. juli 2017
FORNØYD: I en valgkampreklame på radio hevder Høyre at det har blitt ­lavere ledighet og høyere vekst de fire siste årene. Det stemmer ikke.
Torsdag 20. juli 2017
OPP: Omfanget av arbeidskraftinnleie øker. I Oslo-området er rundt hver sjette bygningsarbeider innleid. Fellesforbundet mener det trengs strengere regulering.
Onsdag 19. juli 2017
HARD NØTT: Jonas Gahr Støre innrømmer at det er svært vanskelig å hindre større forskjeller, men mener en styrket fagbevegelse er et godt sted å starte.
Tirsdag 18. juli 2017
ALEINE: Medan EU og OECD publiserer fattigdomstal, har Statistisk sentralbyrå gått over til omgrepet låginntekt. Det meiner omgrepet «fattig» blir for sterkt i norsk samanheng.
Mandag 17. juli 2017
Fattigdom: Barnefattigdommen i Norge har økt kraftig. Organisasjoner for vanskeligstilte i Norge krever strakstiltak.
Lørdag 15. juli 2017
FORSKJELL: Norsk arbeidsliv blir tryggare, tydar tal frå Arbeidstilsynet. Men det gjeld ikkje utanlandske arbeids­takarar. – Uakseptabelt, seier LO-topp.
Fredag 14. juli 2017
INNSATS: Arbeidsmiljøloven settes til side for å gjennomføre et skippertak på vedlikehold. Tillitsvalgt mener Forsvaret kaller vanlig arbeid for «øvelse» for å unngå normale arbeidstidsregler.
Torsdag 13. juli 2017
DYRT: Venner og fagfolk samlet inn penger så Ronny Bjørnestad kunne kjøpe en kur mot hepatitt C i utlandet. Det kostet 7500 kroner. I Norge koster samme medisin over en halv million.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk