Onsdag 5. juli 2017
Byliv: Ayan Karie var bosatt i småkommunen Råde i Østfold, men har flyttet til Oslo med sin datter Amira (7).
• Flyktninger forlater de nordligste fylkene og Sogn og Fjordane • Arbeid er nøkkelen
Flyktningene drar til byen
Undersak

– Mer åpent

Somaliske Ayan Kariye har selv opplevd å flytte fra småsted til storby. Klassekampen møter henne og datteren Amira på Grünerløkka i Oslo, et område som nok alene blir besøkt av flere personer daglig enn hennes gamle hjemkommune Råde i Østfold.

Hun er ikke nødvendigvis enig i at integrering er enklere i en liten kommune.

– Det var mye bra i Råde, vi hadde leilighet og fikk god norskopplæring. Men miljøet der var mer lukket enn i Oslo, forteller hun.

Etter fem år i Råde flyttet Kariye til Oslo for tre år siden på grunn av at det er bedre utdanningsmulighetene i hovedstaden.

Kariye forteller at hun trives bedre sosialt i Oslo, både med det somaliske miljøet og med nordmenn.

– Samtidig er det vanskelig å få et sted å bo i Oslo. Jeg har søkt om kommunal bolig og fått avslag tre ganger nå. Nå bor vi hos venner.

Kariye ønsker å utdanne seg til sykepleier, og hun forteller at når den tid kommer, vil hun være villig til å flytte på seg.

– Det viktigste er at jeg får jobbe og har leilighet et sted. Om det er i Oslo eller et annet sted, det får vi se på.

FLYTTER: Flyktninger trekker i hopetall inn mot Oslo, viser en ny rapport. Senterpartiet mener distriktene er en uutnyttet ressurs for inte­grering.

Integrering

De aller fleste flyktninger som får oppholdstillatelse, blir tildelt sin første bosettingskommune etter tida i asylmottak av staten. Slik spres personer med flyktningbakgrunn mellom både by og distrikt. Men det er ikke nødvendigvis der de blir boende på sikt.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ser på bostedsmønsteret til personer med flyktningbakgrunn i Norge i perioden 2005 til 2014, viser at tallet på dem som blir boende, er lavest i fylkene Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Av dem som forlater kommunen de først bosatte seg i, flytter én av fire til Oslo.

Fakta

Fraflytting blant flyktninger:

• Rundt 80 prosent av personer med flyktningbakgrunn blir boende i kommunen de først bosatte seg i.

• I fylkene Nord-Trøndelag, Sogn- og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark er andelen mellom 60 og 70 prosent.

• Halvparten av de som flytter, har ikke jobb og er ikke i utdanning.

• Av de som flytter drar én av fire til Oslo, én av fire til en annen kommune i samme fylke og to av fire til et annet fylke.

De dårlig integrerte flytter

SSB-forsker Minja Dzmarija forteller at flytting ofte er en indikator på integrering.

– De som velger å bli boende, er stort sett bedre integrert i det lokale miljøet enn de som flytter. Jo flere som blir boende der de først bosatte seg, jo bedre er det for den norske integreringen totalt sett.

De totale tallene for Norge er godt nytt for integreringen i så måte: Tallet på dem som blir boende, har økt de siste årene sett under ett.

Samtidig framhever Dzmarija utfordringen knyttet til fraflytting fra de nordligste fylkene og Sogn og Fjordane.

– Dette er områder som har høy grad av utflytting og trenger all arbeidskraft de kan få. At de med flyktningbakgrunn ikke blir boende her, er uheldig i så måte.

Arbeid er nøkkelen

Senterpartiets innvandringspolitiske talsperson Heidi Greni har klare formeninger om hva som er grunnen til at personer med flyktningbakgrunn velger å flytte fra distriktene.

– Jeg vil si at de tre viktigste tiltakene her er arbeidsplasser, arbeidsplasser og arbeidsplasser. Hvis man har en jobb, flytter man stort sett ikke, med mindre det er snakk om å komme nærmere på familien.

Det er også tall i SSB-rapporten som støtter opp under Grenis mening. Av dem som flytter fra sin opprinnelige bosettingskommune, er bare hver femte i lønnet arbeid, mens halvparten står helt utenfor arbeidsstyrken.

Småsteder integrerer

Greni mener at den sittende regjeringen har feilet i å tilrettelegge for arbeidsplasser i distriktene, og at det dermed ikke er rart at mange med flyktningbakgrunn flytter til byene.

– De regionale tildelingene har blitt redusert med 47 prosent fra vårt budsjettframlegg i 2013 til årets statsbudsjett. Da legger man ikke akkurat til rette for vekst i antall arbeidsplasser, sier hun.

Greni mener at distriktene slik blir en uutnyttet ressurs, siden de på mange områder er bedre egnet for integrering enn storbyene.

– På et lite sted med få mennesker reduseres mulighetene for segregering og radikalisering. Har man ikke mange folk som snakker samme språk og har samme kulturelle bakgrunn som deg, tvinges man til å ta mer del i det lokale samfunnslivet og dermed å integreres man.

Samtidig avviser Greni at det kreves store innvandringspolitiske distriktstiltak, men mener at de samme grepene som vil styrke distriktene generelt, også vil styrke integreringen i distriktene.

– Det er så enkelt som at hvis vi som politikere kan legge til rette for at det finnes mange typer jobber overalt i landet, vil både personer som er født i Norge og personer med flyktningbakgrunn bli boende der disse jobbene er.

Bør bo billigst

Frp vil ikke være med på at de har nedprioritert distriktene.

«Frp i regjering har økt overføringene til fylkesveiene mer enn hva kuttet i utviklingsmidler har vært. Det betyr at vi har satset på utbygging og vedlikehold av veiene ute i distriktene, noe som gir økt aktivitet, arbeidsplasser og ikke minst tryggere veier», skriver Helge Andre Njåstad i en epost til Klassekampen.

Likevel mener også Njåstad at det er en fordel om personer med flyktningbakgrunn bor i distriktene, og trekker fram at det er en fordel også når de ikke er i arbeid.

«I Oslo har vi nå flere delbydeler hvor den store majoriteten er ikke-vestlige innvandrere, noe som raskt fører til sosiale problemer og tilløp til parallellsamfunn (…) Flyktninger som lever av offentlige stønader og overføringer, bør i prinsippet bo der hvor det er rimeligst å bo. Har man ingen inntekt og lever av staten, er det uhensiktsmessig å finansiere livsopphold i de store byene hvor kostnadene er svært mye høyere enn i distriktene. Det er ikke et godt argument å påstå at det er vanskelig å få jobb ute i distriktene all den tid man kan søke på alle slags jobber i hele landet, uavhengig av hvor du fysisk oppholder deg», skriver han.

martinf@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.
Lørdag 6. januar 2018
GODT, NYTT ÅR: Om dette blei valresultatet, ville Ap gjere det dårlegare enn det katastrofale 2001-valet. Nestleiar Hadia Tajik peikar på «krevende uker». På Jeløya er det derimot kjempestemning.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk