Onsdag 5. juli 2017
Byliv: Ayan Karie var bosatt i småkommunen Råde i Østfold, men har flyttet til Oslo med sin datter Amira (7).
• Flyktninger forlater de nordligste fylkene og Sogn og Fjordane • Arbeid er nøkkelen
Flyktningene drar til byen
Undersak

– Mer åpent

Somaliske Ayan Kariye har selv opplevd å flytte fra småsted til storby. Klassekampen møter henne og datteren Amira på Grünerløkka i Oslo, et område som nok alene blir besøkt av flere personer daglig enn hennes gamle hjemkommune Råde i Østfold.

Hun er ikke nødvendigvis enig i at integrering er enklere i en liten kommune.

– Det var mye bra i Råde, vi hadde leilighet og fikk god norskopplæring. Men miljøet der var mer lukket enn i Oslo, forteller hun.

Etter fem år i Råde flyttet Kariye til Oslo for tre år siden på grunn av at det er bedre utdanningsmulighetene i hovedstaden.

Kariye forteller at hun trives bedre sosialt i Oslo, både med det somaliske miljøet og med nordmenn.

– Samtidig er det vanskelig å få et sted å bo i Oslo. Jeg har søkt om kommunal bolig og fått avslag tre ganger nå. Nå bor vi hos venner.

Kariye ønsker å utdanne seg til sykepleier, og hun forteller at når den tid kommer, vil hun være villig til å flytte på seg.

– Det viktigste er at jeg får jobbe og har leilighet et sted. Om det er i Oslo eller et annet sted, det får vi se på.

FLYTTER: Flyktninger trekker i hopetall inn mot Oslo, viser en ny rapport. Senterpartiet mener distriktene er en uutnyttet ressurs for inte­grering.

Integrering

De aller fleste flyktninger som får oppholdstillatelse, blir tildelt sin første bosettingskommune etter tida i asylmottak av staten. Slik spres personer med flyktningbakgrunn mellom både by og distrikt. Men det er ikke nødvendigvis der de blir boende på sikt.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ser på bostedsmønsteret til personer med flyktningbakgrunn i Norge i perioden 2005 til 2014, viser at tallet på dem som blir boende, er lavest i fylkene Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Av dem som forlater kommunen de først bosatte seg i, flytter én av fire til Oslo.

Fakta

Fraflytting blant flyktninger:

• Rundt 80 prosent av personer med flyktningbakgrunn blir boende i kommunen de først bosatte seg i.

• I fylkene Nord-Trøndelag, Sogn- og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark er andelen mellom 60 og 70 prosent.

• Halvparten av de som flytter, har ikke jobb og er ikke i utdanning.

• Av de som flytter drar én av fire til Oslo, én av fire til en annen kommune i samme fylke og to av fire til et annet fylke.

De dårlig integrerte flytter

SSB-forsker Minja Dzmarija forteller at flytting ofte er en indikator på integrering.

– De som velger å bli boende, er stort sett bedre integrert i det lokale miljøet enn de som flytter. Jo flere som blir boende der de først bosatte seg, jo bedre er det for den norske integreringen totalt sett.

De totale tallene for Norge er godt nytt for integreringen i så måte: Tallet på dem som blir boende, har økt de siste årene sett under ett.

Samtidig framhever Dzmarija utfordringen knyttet til fraflytting fra de nordligste fylkene og Sogn og Fjordane.

– Dette er områder som har høy grad av utflytting og trenger all arbeidskraft de kan få. At de med flyktningbakgrunn ikke blir boende her, er uheldig i så måte.

Arbeid er nøkkelen

Senterpartiets innvandringspolitiske talsperson Heidi Greni har klare formeninger om hva som er grunnen til at personer med flyktningbakgrunn velger å flytte fra distriktene.

– Jeg vil si at de tre viktigste tiltakene her er arbeidsplasser, arbeidsplasser og arbeidsplasser. Hvis man har en jobb, flytter man stort sett ikke, med mindre det er snakk om å komme nærmere på familien.

Det er også tall i SSB-rapporten som støtter opp under Grenis mening. Av dem som flytter fra sin opprinnelige bosettingskommune, er bare hver femte i lønnet arbeid, mens halvparten står helt utenfor arbeidsstyrken.

Småsteder integrerer

Greni mener at den sittende regjeringen har feilet i å tilrettelegge for arbeidsplasser i distriktene, og at det dermed ikke er rart at mange med flyktningbakgrunn flytter til byene.

– De regionale tildelingene har blitt redusert med 47 prosent fra vårt budsjettframlegg i 2013 til årets statsbudsjett. Da legger man ikke akkurat til rette for vekst i antall arbeidsplasser, sier hun.

Greni mener at distriktene slik blir en uutnyttet ressurs, siden de på mange områder er bedre egnet for integrering enn storbyene.

– På et lite sted med få mennesker reduseres mulighetene for segregering og radikalisering. Har man ikke mange folk som snakker samme språk og har samme kulturelle bakgrunn som deg, tvinges man til å ta mer del i det lokale samfunnslivet og dermed å integreres man.

Samtidig avviser Greni at det kreves store innvandringspolitiske distriktstiltak, men mener at de samme grepene som vil styrke distriktene generelt, også vil styrke integreringen i distriktene.

– Det er så enkelt som at hvis vi som politikere kan legge til rette for at det finnes mange typer jobber overalt i landet, vil både personer som er født i Norge og personer med flyktningbakgrunn bli boende der disse jobbene er.

Bør bo billigst

Frp vil ikke være med på at de har nedprioritert distriktene.

«Frp i regjering har økt overføringene til fylkesveiene mer enn hva kuttet i utviklingsmidler har vært. Det betyr at vi har satset på utbygging og vedlikehold av veiene ute i distriktene, noe som gir økt aktivitet, arbeidsplasser og ikke minst tryggere veier», skriver Helge Andre Njåstad i en epost til Klassekampen.

Likevel mener også Njåstad at det er en fordel om personer med flyktningbakgrunn bor i distriktene, og trekker fram at det er en fordel også når de ikke er i arbeid.

«I Oslo har vi nå flere delbydeler hvor den store majoriteten er ikke-vestlige innvandrere, noe som raskt fører til sosiale problemer og tilløp til parallellsamfunn (…) Flyktninger som lever av offentlige stønader og overføringer, bør i prinsippet bo der hvor det er rimeligst å bo. Har man ingen inntekt og lever av staten, er det uhensiktsmessig å finansiere livsopphold i de store byene hvor kostnadene er svært mye høyere enn i distriktene. Det er ikke et godt argument å påstå at det er vanskelig å få jobb ute i distriktene all den tid man kan søke på alle slags jobber i hele landet, uavhengig av hvor du fysisk oppholder deg», skriver han.

martinf@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
SMITTE: Smittede nektes behandling for sykdommen hepatitt C. Senterpartiets Kjersti Toppe sier ingen andre pasientgrupper ville blitt behandlet på denne måten, og vil utrydde sykdommen.
Lørdag 22. juli 2017
TILBAKE: Utøya har reist seg og er igjen et levende leirsted for nye engasjerte ungdommer. Men bak latteren, flørtinga, fotballturneringene og bading i Tyrifjorden ligger også alvoret.
Fredag 21. juli 2017
FORNØYD: I en valgkampreklame på radio hevder Høyre at det har blitt ­lavere ledighet og høyere vekst de fire siste årene. Det stemmer ikke.
Torsdag 20. juli 2017
OPP: Omfanget av arbeidskraftinnleie øker. I Oslo-området er rundt hver sjette bygningsarbeider innleid. Fellesforbundet mener det trengs strengere regulering.
Onsdag 19. juli 2017
HARD NØTT: Jonas Gahr Støre innrømmer at det er svært vanskelig å hindre større forskjeller, men mener en styrket fagbevegelse er et godt sted å starte.
Tirsdag 18. juli 2017
ALEINE: Medan EU og OECD publiserer fattigdomstal, har Statistisk sentralbyrå gått over til omgrepet låginntekt. Det meiner omgrepet «fattig» blir for sterkt i norsk samanheng.
Mandag 17. juli 2017
Fattigdom: Barnefattigdommen i Norge har økt kraftig. Organisasjoner for vanskeligstilte i Norge krever strakstiltak.
Lørdag 15. juli 2017
FORSKJELL: Norsk arbeidsliv blir tryggare, tydar tal frå Arbeidstilsynet. Men det gjeld ikkje utanlandske arbeids­takarar. – Uakseptabelt, seier LO-topp.
Fredag 14. juli 2017
INNSATS: Arbeidsmiljøloven settes til side for å gjennomføre et skippertak på vedlikehold. Tillitsvalgt mener Forsvaret kaller vanlig arbeid for «øvelse» for å unngå normale arbeidstidsregler.
Torsdag 13. juli 2017
DYRT: Venner og fagfolk samlet inn penger så Ronny Bjørnestad kunne kjøpe en kur mot hepatitt C i utlandet. Det kostet 7500 kroner. I Norge koster samme medisin over en halv million.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk