Onsdag 5. juli 2017
Byliv: Ayan Karie var bosatt i småkommunen Råde i Østfold, men har flyttet til Oslo med sin datter Amira (7).
• Flyktninger forlater de nordligste fylkene og Sogn og Fjordane • Arbeid er nøkkelen
Flyktningene drar til byen
Undersak

– Mer åpent

Somaliske Ayan Kariye har selv opplevd å flytte fra småsted til storby. Klassekampen møter henne og datteren Amira på Grünerløkka i Oslo, et område som nok alene blir besøkt av flere personer daglig enn hennes gamle hjemkommune Råde i Østfold.

Hun er ikke nødvendigvis enig i at integrering er enklere i en liten kommune.

– Det var mye bra i Råde, vi hadde leilighet og fikk god norskopplæring. Men miljøet der var mer lukket enn i Oslo, forteller hun.

Etter fem år i Råde flyttet Kariye til Oslo for tre år siden på grunn av at det er bedre utdanningsmulighetene i hovedstaden.

Kariye forteller at hun trives bedre sosialt i Oslo, både med det somaliske miljøet og med nordmenn.

– Samtidig er det vanskelig å få et sted å bo i Oslo. Jeg har søkt om kommunal bolig og fått avslag tre ganger nå. Nå bor vi hos venner.

Kariye ønsker å utdanne seg til sykepleier, og hun forteller at når den tid kommer, vil hun være villig til å flytte på seg.

– Det viktigste er at jeg får jobbe og har leilighet et sted. Om det er i Oslo eller et annet sted, det får vi se på.

FLYTTER: Flyktninger trekker i hopetall inn mot Oslo, viser en ny rapport. Senterpartiet mener distriktene er en uutnyttet ressurs for inte­grering.

Integrering

De aller fleste flyktninger som får oppholdstillatelse, blir tildelt sin første bosettingskommune etter tida i asylmottak av staten. Slik spres personer med flyktningbakgrunn mellom både by og distrikt. Men det er ikke nødvendigvis der de blir boende på sikt.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ser på bostedsmønsteret til personer med flyktningbakgrunn i Norge i perioden 2005 til 2014, viser at tallet på dem som blir boende, er lavest i fylkene Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Av dem som forlater kommunen de først bosatte seg i, flytter én av fire til Oslo.

Fakta

Fraflytting blant flyktninger:

• Rundt 80 prosent av personer med flyktningbakgrunn blir boende i kommunen de først bosatte seg i.

• I fylkene Nord-Trøndelag, Sogn- og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark er andelen mellom 60 og 70 prosent.

• Halvparten av de som flytter, har ikke jobb og er ikke i utdanning.

• Av de som flytter drar én av fire til Oslo, én av fire til en annen kommune i samme fylke og to av fire til et annet fylke.

De dårlig integrerte flytter

SSB-forsker Minja Dzmarija forteller at flytting ofte er en indikator på integrering.

– De som velger å bli boende, er stort sett bedre integrert i det lokale miljøet enn de som flytter. Jo flere som blir boende der de først bosatte seg, jo bedre er det for den norske integreringen totalt sett.

De totale tallene for Norge er godt nytt for integreringen i så måte: Tallet på dem som blir boende, har økt de siste årene sett under ett.

Samtidig framhever Dzmarija utfordringen knyttet til fraflytting fra de nordligste fylkene og Sogn og Fjordane.

– Dette er områder som har høy grad av utflytting og trenger all arbeidskraft de kan få. At de med flyktningbakgrunn ikke blir boende her, er uheldig i så måte.

Arbeid er nøkkelen

Senterpartiets innvandringspolitiske talsperson Heidi Greni har klare formeninger om hva som er grunnen til at personer med flyktningbakgrunn velger å flytte fra distriktene.

– Jeg vil si at de tre viktigste tiltakene her er arbeidsplasser, arbeidsplasser og arbeidsplasser. Hvis man har en jobb, flytter man stort sett ikke, med mindre det er snakk om å komme nærmere på familien.

Det er også tall i SSB-rapporten som støtter opp under Grenis mening. Av dem som flytter fra sin opprinnelige bosettingskommune, er bare hver femte i lønnet arbeid, mens halvparten står helt utenfor arbeidsstyrken.

Småsteder integrerer

Greni mener at den sittende regjeringen har feilet i å tilrettelegge for arbeidsplasser i distriktene, og at det dermed ikke er rart at mange med flyktningbakgrunn flytter til byene.

– De regionale tildelingene har blitt redusert med 47 prosent fra vårt budsjettframlegg i 2013 til årets statsbudsjett. Da legger man ikke akkurat til rette for vekst i antall arbeidsplasser, sier hun.

Greni mener at distriktene slik blir en uutnyttet ressurs, siden de på mange områder er bedre egnet for integrering enn storbyene.

– På et lite sted med få mennesker reduseres mulighetene for segregering og radikalisering. Har man ikke mange folk som snakker samme språk og har samme kulturelle bakgrunn som deg, tvinges man til å ta mer del i det lokale samfunnslivet og dermed å integreres man.

Samtidig avviser Greni at det kreves store innvandringspolitiske distriktstiltak, men mener at de samme grepene som vil styrke distriktene generelt, også vil styrke integreringen i distriktene.

– Det er så enkelt som at hvis vi som politikere kan legge til rette for at det finnes mange typer jobber overalt i landet, vil både personer som er født i Norge og personer med flyktningbakgrunn bli boende der disse jobbene er.

Bør bo billigst

Frp vil ikke være med på at de har nedprioritert distriktene.

«Frp i regjering har økt overføringene til fylkesveiene mer enn hva kuttet i utviklingsmidler har vært. Det betyr at vi har satset på utbygging og vedlikehold av veiene ute i distriktene, noe som gir økt aktivitet, arbeidsplasser og ikke minst tryggere veier», skriver Helge Andre Njåstad i en epost til Klassekampen.

Likevel mener også Njåstad at det er en fordel om personer med flyktningbakgrunn bor i distriktene, og trekker fram at det er en fordel også når de ikke er i arbeid.

«I Oslo har vi nå flere delbydeler hvor den store majoriteten er ikke-vestlige innvandrere, noe som raskt fører til sosiale problemer og tilløp til parallellsamfunn (…) Flyktninger som lever av offentlige stønader og overføringer, bør i prinsippet bo der hvor det er rimeligst å bo. Har man ingen inntekt og lever av staten, er det uhensiktsmessig å finansiere livsopphold i de store byene hvor kostnadene er svært mye høyere enn i distriktene. Det er ikke et godt argument å påstå at det er vanskelig å få jobb ute i distriktene all den tid man kan søke på alle slags jobber i hele landet, uavhengig av hvor du fysisk oppholder deg», skriver han.

martinf@klassekampen.no

Onsdag 18. juli 2018
VERRE: Meieri­giganten Tine fryktar mjølkemangel dersom mykje storfe blir slakta på grunn av fôrmangel. Tine vil ha krisemøte med bøndene og regjeringa.
Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.
Tirsdag 10. juli 2018
TRYGD: Regjeringen vil hindre at trygde­ytelser eksporteres ut av landet. Men internasjonale avtaler gjør at forslagene får få konsekvenser. – Prinsipielt viktig, sier Erlend Wiborg (Frp).
Mandag 9. juli 2018
GASS: I Kirkenes er det på nytt håp om gassvirksomhet etter framstøt fra det russiske selskapet Novatek. Ordfører Rune Rafaelsen tror Russland vil bestemme om prosjektet får lov til å starte.
Lørdag 7. juli 2018
HARDHENDT: KrF-leder Knut Arild Hareide får en opptur på tampen av sin mektigste stortingsperiode, men får mest skryt av velgerne for å ha presset ut Sylvi Listhaug (Frp).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk