Mandag 3. juli 2017
Samfunnsoppdrag: Universitetene står i et ansvarsforhold til samfunnet, mener historieprofessor John Peter Collett, som frykter at internasjonaliseringen av akademia vil føre til at avstanden til folk flest øker. Foto: Ingrid Styrkestad
Universitetene har vært en viktig del av sivilsamfunnet, men nå kan det endre seg, mener professor:
Frykter eliteinstitusjon
Internasjonaliseringen av akademia kan føre til at norske universiteter blir eliteinstitusjoner uten kontakt med resten av samfunnet, mener John Peter Collett.

quo vadis Akademia

– Universitetene står i et ansvarsforhold til det øvrige samfunnet, sier historieprofessor John Peter Collett.

I forrige uke uttrykte statsviteren Øyvind Østerud bekymring over den økte internasjonaliseringen av norske universiteter i Klassekampen. De siste årene har det vært høy vekst av utenlandske forskere ved norske universiteter.

Østerud pekte på at det blir stadig færre vitenskapelige ansatte som har god kjennskap til norsk historie og politiske forhold.

Nå får han støtte fra John Peter Collett, professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han er bekymret for at internasjonaliseringen av universitetene fører til at vi nå får institusjoner som er uten kontakt med storsamfunnet.

– På lik linje med andre nasjonale institusjoner skal også universitetene gjøre en jobb for landet. Spørsmålet er om veksten i antall utenlandske forskere er et tegn på at universitetene ikke lenger skal forholde seg til sitt eget omland, sier han.

Fakta

Internasjonalisering:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på internasjonaliseringen av akademia.

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlende veksten i antall forskere ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt en eneste norsk statsborger i vitenskapelige rekrutteringsstillinger.

• Øyvind Østerud etterlyste i forrige uke en strategi for å få bedre balanse blant ansatte på norske universiteter.

• Giuliano D’Amico mente på sin side at det var kvalifikasjoner, ikke nasjonalitet, som skulle være det avgjørende ved ansettelser.

Akademisk elite

Collett frykter at norske forskningsmiljøer skal bli mer opptatt av å gjøre seg gjeldende i det han omtaler som en internasjonal vitenskapelig offentlighet.

– Jeg er skeptisk til en utvikling hvor de som jobber ved universitetene, tilhører en internasjonal akademisk elite som beveger seg fritt mellom ulike land og kulturer.

Han understreker samtidig at det ikke er noe galt i å ansette utenlandske statsborgere ved norske universiteter.

– Det er selvsagt fint at det kommer forskere til Norge med oppdaterte kunnskaper og andre perspektiver. I løpet av de 200 årene vi har hatt universitet i Norge, har det vært ansatt mange utlendinger, og de har levert viktige bidrag til norsk forskning, sier Collett, som var hovedredaktør for nibindsverket om Universitetet i Oslo som kom ut i 2011.

– Et tap

Nå går han altså til angrep på den økende internasjonaliseringen av den 200 år gamle institusjonen han kjenner så godt.

– Det ser ut som vi er i ferd med å lage et universitet som er mer opptatt av å forholde seg til en slags overnasjonal vitenskapelig verden enn å ta ansvar for sine lokale omgivelser, sier Collett og legger til:

– Da vil vi ha tapt noe viktig.

Tall fra Forskningsrådet viser at fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter.

– Det ser jo ikke så bra ut om vi framskriver dette tallet ytterligere. For vil vi egentlig ha en universitetssektor hvor de fleste forskerne publiserer sine artikler på engelsk, og hvor brorparten av dem som underviser ikke har bakgrunn fra Norge, spør han.

Litteraturforskeren Giuliano D’Amico, som har bakgrunn fra Italia, sa til Klassekampen i forrige uke at det er kvalifikasjoner og ikke nasjonalitet som må være avgjørende når universitetene skal ansette forskere.

Dette poenget har han også utbrodert på Aftenpostens debattsider.

Det blir for enkelt, mener Collett.

– Hvis man bare skal være opptatt av kvalifikasjoner ut fra en universell standard, vil man likevel havne i et dilemma. For hvem skal ta ansvar for samfunnet rundt? I andre deler av verden har ikke den akademiske eliten det samme forholdet til samfunnsoppdraget som norske forskere har.

Nordisk modell

Det som risikerer å gå tapt med den økende internasjonaliseringen, er ifølge Collett en særegen nordisk universitetsmodell.

– I Norge har vi tradisjon for å ha kort avstand mellom den akademiske eliten og folk flest og hvor tilliten til de som innehar eliteposisjoner er relativt høy, sier han.

Collett peker på at norske forskere gjerne er lett tilgjengelige for journalister og at mange ser det som en plikt å ta del i samfunnsdebatten.

– Vi forventer jo at en norsk universitetsprofessor er i stand til å melde seg på i offentlige debatter, sier han.

Det å få en fast stilling ved et norsk universitet er ikke det samme som å ta et skritt ut av den norske befolkningen og inn i en eliteverden.

– Vi skal ikke så langt før denne avstanden blir betraktelig større, sier Collett og peker på de kjente britiske eliteuniversitetene Oxford og Cambridge.

– I Storbritannia er universitetene med på å opprettholde det britiske klassesamfunnet. Nordmenn som gjester disse institusjonene blir ofte sjokkert når de ser hvor stor avstand det er mellom den akademiske eliten og det øvrige samfunnet, sier Collett, som selv har vært gjesteforsker ved Universitetet i Cambridge.

Her hjemme er det annerledes, mener han.

– Vi tenker jo at de som er ansatt ved universitetet, også skal stå i tjeneste for samfunnet som er med på å finansiere det.

Ifølge Collett er det ikke så mange utenlandske akademikere som deltar i diskusjoner i norsk presse.

– De er både dyktige og hardtarbeidende, men det er ikke så lett å forestille seg at de skal gå inn i en rolle man forventer av norske forskere. At de skal innta posisjonen som en offentlig intellektuell.

– Utenlandske forskere skal vel først og fremst bringe vitenskapen til nye høyder og ikke bli rikssynsere?

– Universitetene har vært regnet som en vesentlig del av sivilsamfunnet. En stemme som ikke er diktert av økonomiske eller politiske hensyn. Hvis universitetet mister denne rollen, vil det også ha store konsekvenser for samfunnet, sier Collett, og viser til at verden stadig blir mindre.

Lokale fag

– Globaliseringen har gjort det viktigere med kunnskap om norsk historie. I møte med fremmede kulturer må vi i enda større grad reflektere over vår egen historie og identitet, sier han.

Collett mener en viktig drivkraft bak internasjonaliseringen i norsk akademia, er tanken om at universitetsfagene er tid- og stedløse.

– Det kan stemme at en del disipliner innenfor naturfagene er universelle, som for eksempel medisin. Men vi må ikke glemme at det også er en rekke fag som er lokale i sin natur, sier Collett og viser til sitt eget spesialfelt.

– De fleste forstår at et fag som norsk historie er tett knyttet til norsk språk og kultur. Hvis historikerne ved Universitetet i Oslo skal orientere seg mer internasjonalt, betyr det også at dette fagfeltet vil bli nedprioritert.

For hvilke andre forskningsinstitusjoner rundt om i verden vil da ta ansvar for norsk historie?, spør Collett retorisk.

– Det er jo ikke slik at universiteter i Tyskland og USA vil prioritere opp forskning på norsk historie når vi prioriterer det ned for å kunne bli mer internasjonale.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk