Klassekampen.no
Fredag 30. juni 2017
FØRSTE KVINNE: Dagene for «første kvinne» er ennå ikke over i Kirke-Norge. I september blir Herborg Oline Finnset første kvinnelige biskop i Nidaros.
Religion
Biskop i blokk
Livet

Møt mennesker som har en historie å fortelle.

Herborg Oline Finnset bor i borettslag og deltar gjerne på ­dugnad. Til høsten blir hun den første kvinnelige ­biskopen i Nidaros.

En av naboene i oppgangen oppdaget det mens de sto og snakket om noe helt hverdagslig: Plutselig koblet hun de siste dagenes medieoppslag om den nytilsatte biskopen i Nidaros med denne nye naboen, som sto der i trappa og ville gi en beskjed.

– Jeg tror hun syntes det var litt skøy. Det ble blomster og greier, sier Herborg Oline Finnset, som sannsynligvis blir den første biskopen bosatt i en helt vanlig treroms leilighet i en blokk fra 1970-tallet.

Ennå er det uavklart hvor hun skal bo til høsten. Kanskje blir det den røde bispegården rett ved Nidaros­domen, eller kanskje fortsetter hun livet i blokka på Vestlia i Trondheim. Finnset sier hun i prinsippet ikke har noe imot å bli boende, med gode naboer, nærhet til marka og det som kreves av dugnadsinnsats.

– Så får det bli opp til Bispe­dømmekontoret å avgjøre hva som er rett tidsbruk i en travel arbeidshverdag.

Den påtroppende biskopen er en mild dame med en snerten, folkelig nord-norsk dialekt som liker å utfordre, men ikke provosere. I kampen for å få tillatt likekjønnet ekteskap har hun møtt motstand fra både læstadianere, høyrekirkelige og karismatiske kristne. Som biskop skal hun helst virke samlende, i en kirke som stadig mister medlemmer og hvor både antallet som døpes og konfirmerer seg stadig synker.

Fakta:

Herborg Oline ­Finnset

Alder: 56 år.

Yrke: Påtroppende biskop i Nidaros.

Sivilstand: Skilt, mor til Ingrid (27), Steinar (22) og Marianne (19).

Hvor er du i livet: Det siste året har jeg byttet jobb, landsdel og bosted. Det var et ganske kraftig grep å ta, litt sånn stage diving, men jeg har blitt tatt godt imot og er fornøyd. Det er godt å være «i min egen båt».

på sparket

Hva slags musikk hører du på?

– Jazz, som Pat Metheny, og kirkemusikk i utvidet betydning, for eksempel er Mikis Theodorakis’ rekviem en plate jeg har hørt mye på. Dessuten kan jeg nevne «La Linea del Sur» av Renaud Garcia Fons.

Hvilken bok har gjort sterkest inntrykk på deg?

– Her burde jeg jo si Bibelen, men det er så opplagt, at jeg får en sjanse til. Noen bøker bærer man med seg en stund, og «Alene sammen» av Abraham Verghese er en slik bok, om et tvillingpar fra Etiopia som begynner livet med sammenvokst hode, og siden forteller historien fra hver sin kant av verden.

Hva er din favorittfilm?

– Her sier jeg den siste jeg så på kino: «Hidden Figures» (2016) regissert av Theodore Melfi. Den handler om tre kvinnelige afroamerikanske matematikere som gjorde manuelle utregninger for Nasa før kalkulatoren kom. Hovedpersonen er så god at hun plukkes opp i den hvite avdelingen, hvor hun møter store utfordringer fordi hun er svart.

– Jeg vil ikke provosere, jeg er ingen aktivist, sier hun, og håper å holde på en skjør enighet om å være et trosfellesskap av uenige.

Dilemmaer og dyrekjøpt erfaring

Like fullt går hun ganske langt i verdispørsmål som får mange konservative i Kirka til å se rødt. Ta hva hun sier om abort som et eksempel. Det er diplomatisk og balansert, men tydelig:

– Vi vet at et foster sanser, føler og har et bredt spekter av erfaringer før det blir født. Det kan for eksempel kjenne igjen musikk og blir påvirket av sine omgivelser. Men noen ganger er det et mindre onde likevel at mor tar abort, enn at det barnet blir født, sier Finnset.

Likevel synes hun Kvinnefronten bommet da de nylig arrangerte abortfest. Og hun misliker at det lages realityprogram om unge mødre, hvor tenåringene som velger å bære fram barnet, presenteres som tapere.

– Vi skal la abort få lov til å være et dilemma. De som sto på barrikadene da abortloven ble kjempet igjennom på 1970-tallet, har gjort at det er ekstremt vanskelig å snakke skikkelig om disse spørsmålene fremdeles, sier hun.

I løpet av de to ukene som har gått siden hun ble utnevnt som biskop, har flere medier fokusert på at hun er skilt. De har skrevet at hun har «gnistrende grønne øyne», «fløyelsmyk stemme» og karakterisert henne som «feminist og singel». I en avis ble hun sitert på at hun «som nesten sekstiårig biskop kanskje ikke er den første kvinnen en mann prøver seg på».

– Jeg er sikker på at de ikke ville skrevet det samme om en mann.

Hun sier det med et smil. Hun er jo skilt, og hun er feminist, og hun tror på å svare pressen når de spør.

– Så vidt jeg vet, er jeg den første biskopen som er skilt. Det er ikke noe jeg er veldig stolt av, men det er en alminnelig erfaring.

Hun tror alle erfaringer er til for å brukes, også de alminnelige og til dels dyrekjøpte.

Statistisk tilfeldighet

Når hun vigsles i høst, blir hun den første kvinnelige biskopen i Nidaros.

– En statistisk tilfeldighet, svarer Finnset på spørsmål om det kan bli for mange kvinnelige kirkeledere.

Nå er Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd og Bispedømmerådet i Nidaros ledet av kvinner, i tillegg til at preses er kvinne. Finnset mener vi godt kan tåle en slik opphopning, når vi de siste 50 årene har klaget på at det er for mange menn.

– Da er det relativt kort horisont på at det er for mange kvinner.

Tilfeldigvis er hun født akkurat samme år som Norges første kvinnelige prest Ingrid Bjerkås reiste nordover til et virke som sokneprest på Senja, i 1961. Det er lenge siden, men noen av diskusjonene går fortsatt, ifølge Finnset. Før hun kom til Trondheim, jobbet hun tolv år som domprost i Tromsø. Der hadde hun sagt seg villig til å bli biskop i Nord-Hålogaland, men tapte av­stemningen i bispedømmerådet med én stemme, blant annet fordi læstadianerne manet til kamp.

– Jeg sa jeg var skuffet, og har blitt mye sitert på at jeg sa det, sier Finnset.

Hun beskriver det å ikke få bispestillingen som en skikkelig styver hun brukte lang tid på å komme seg over. Men da alle tre barna var ferdig med videregående skole og i gang med studier, kunne hun se framover mot neste epoke.

– Jeg tenkte: Skal jeg være domprost i 25 år, på samme sted? Nei, nei, det går ikke, sier Finnset, som sto overfor følgende valg: Enten bli værende i Tromsø og finne en jobb utenfor Kirka, eller søke seg til et nytt sted.

Dermed havnet hun i Trondheim, som prost i Strinda menighet og nok en nominasjonsprosess. Hun er lettet og glad for at det denne gangen gikk hennes vei, og at et enstemmig kirkeråd står bak henne.

Svært synlig rolle

Finnset vet en del om å jobbe i små lokalsamfunn, etter ti år som kapellan i Lenvik i Senja og deretter sju år som residerende kapellan i Hammerfest. Man er ikke den eneste synlige yrkesutøveren, men «det er nok ekstra interessant om presten går på snørra en lørdags kveld».

– Å være biskop er en enda mer synlig rolle. Den er med meg over alt, selv om jeg har fri, sier Finnset.

– Har du noen fritidssysler?

– I vår har jeg jobbet mye bare med å komme meg på plass. En ny hobby er å henge litt med døtrene mine, som begge bor og studerer i Trondheim.

Middag pleier å være et agn som fungerer, i tillegg til kafé og kulturelt påfyll som kino og kunstutstillinger. Hun er fornøyd med valgene hun har tatt, og glad for å seile trygt på egen kjøl. Innimellom går hun turer i marka, og strikker.

– I jobben min kan resultatene ofte være litt usynlige. Da er det godt å gjøre noe med hendene, og se at, ja, sånn ble det, sier Finnset.

Det er ikke bare hendene som skal settes i arbeid: I løpet av de siste årene har den påtroppende biskopen ved siden av jobben tatt fag på universitetet. Nå har hun to del­emner igjen på en årsenhet i kunsthistorie ved Universitetet i Tromsø.

– Det er herlig med et slikt pustehull inn i en helt annen kontekst, sier Finnset, som håper hun rekker å bli ferdig, selv i et travelt bispeliv.

Urfolkets talskvinne

En normal biskopuke vil sannsynligvis bestå av minst én reise. Blant pliktene er å lede og holde kontakt med de 130 prestene i Nidaros, fordelt på ti prosti. Og etter at Kirka skilte lag med staten, står kirke­lederne overfor tøffe valg og økonomiske utfordringer: Stillinger skal kuttes, og sokn skal slås sammen.

Dessuten lover Finnset å ta plass som en tydelig stemme i mediene, i følsomme verdidebatter, som den reist av Aksel Braanen Sterri om en med Downs syndrom kan leve et verdig liv, eller når ordskiftet går høyt om flyktninger, miljøvern og samenes rettigheter.

Som biskop i Nidaros overtar hun også ansvaret for den sørsamiske menigheten, med 500 medlemmer spredt over hele landet. Hun følger rettssaken som nå pågår i Trondheim, der sørsamer møter utbyggere som vil bygge vindkraftpark i reinbeiteområdene på Storheia på Fosen, og snakker gjerne om ILO-konvensjoner og urfolks rettigheter.

– Jeg tror det er viktig å få på plass en sannhetskommisjon, ikke bare for minoriteten, men for at majoriteten skal vite hva som skjedde. Det norske samfunnet trenger en slik kommisjon, sier Finnset.

I løpet av sommeren skal hun lære seg å lyse velsignelsen på sørsamisk. I prinsippet skal den høres sammen med den norske hver søndag i alle kirker i Nidaros.

– Majoriteten trenger å synliggjøre at her er vi flere. Dette er noe majoriteten er ansvarlig for, men det er en lang vei å gå.

Tror ikke på fortapelsen

Sommerferien går med til pilegrimsturer med gode venninner. I løpet av dagen har de alltid én stille time. Det gjør at tankene kan finne nye baner.

– Etter dag tre har du kommet på alt du hadde glemt å gjøre hjemme. Så blir det litt stille i hodet, og så kommer en ny måte å tenke på ting, sier hun.

– Tror du på helvete og fortapelse?

– Det er en ulykke at mange er blitt sittende fast i barndommens tankemodeller uten å få hjelp til å utvikle en mer voksen tilnærming til troen. Vi tror det vil finnes et sted Gud ikke er, og en dommens dag hvor rettferdigheten skal gjenopprettes. Dette vet vi ikke alt om: Svaret ligger i foldene på Guds store kappe. Men jeg tror på en Gud som er større enn disse spørsmålene. Jeg tror ikke på fortapelsen, jeg tror på frelsen.

fridag@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 19. juli 2017 kl. 14.33

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk