Klassekampen.no
Fredag 30. juni 2017
Rett fra kua: Forbudet mot organisert salg av upasteurisert melk i Norge er et av de store folkehelseframskrittene, skriver Øystein Heggdal. Foto: Istockphoto
At bestemor drakk rå melk uten å bli syk, betyr ikke at du bør gjøre det.
Et rått parti melk

På Norges alternative matscene er det opptøyer i disse dager. Den biodynamiske melkebonden Gustav Koot har blitt dømt til betinget fengsel i 14 dager for å ha solgt upasteurisert melk fra gården sin rett til forbrukere. I Norge har det vært forbud mot organisert salg av upasteurisert melk siden 1951. Det regnes som en av de store folkehelseframskrittene i det forrige århundret, sammen med vaksiner, antibiotika og rent drikkevann.

Ikke så for den alternative matscenen. Der hevdes det at pasteurisering av melk har gitt oss allergier, forstoppede blodårer, astma og en rekke diffuse helseplager. De mer moderate stemmene mener at lovverket hindrer bønder i å utvikle et marked for kortreist, småskala melkesalg og favoriserer store industrielle strukturer som Tine. De mer ytterliggående stemmene hevder forvaltningen, Mattilsynet og Veterinærinstituttet er sammen om en slags konspirasjon for storkapitalen. I tillegg til at anekdotene aldri er langt unna: «mine barn har drukket rå melk, og har ikke allergier», «jeg har drukket rå melk fra tanken hjemme og aldri vært syk» og «upasteurisert melk er jo natturli’».

For melkebonden er gevinsten relativt enkelt å se, da det er fullt ut mulig å ta både fem- og tiganger avregningsprisen som Tine eller Q tilbyr. Men det er også betydelige ulemper. For kyr lever ikke i et sterilt miljø, og melk er et perfekt vekstmedium for små skapninger som vi deler denne jorda med og ikke bryr seg om vår helse og velferd: bakteriene.

La oss se hvor lett dette kan gå galt og hvor ufattelige konsekvenser det kan ha. Og la oss bruke en anekdote, siden statistikk åpenbart ikke biter på den alternative matscenen.

I 2014 fikk den da fire år gamle jenta Kylee Young fra Oregon i USA ei ny nyre av sin mor Jill Brown. Grunnen var at Jill to år tidligere hadde servert jenta upasteurisert melk, ut fra et ønske om å unngå USAs «ødelagte industrielle matsystem». Familien hadde organisert seg på siden av dette systemet og opprettet sitt eget, da det også i Oregon er ulovlig å omsette upasteurisert melk. Men det fantes et smutthull: Ved at gårder solgte «buskaps-aksjer» kunne folk kjøpe seg inn i en melkegård og få tilgang til rå melk. Gården som Brown var deleier i ble drevet av familien til Brad Salyers, som hadde startet opp som rå melk-entusiast noen få år tidligere. Først hadde han bare ei ku til seg selv, men etter hvert flere kyr og flere deleiere. Da utbruddet av E. coli O157: H7 kom i 2012, var det 48 familier som fikk melk fra gården.

Allerede dagen etter at den to år gamle jenta drakk melka, var de første gang på sykehuset. Fem dager senere hadde nyrene hennes sluttet å fungere, og jenta ble koblet til et dialyseapparat. Toåringen fikk slag, sluttet å puste og de fikk ikke kontakt med henne. Uka etterpå ble hun diagnostisert med Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). Samtidig rant det inn hele 19 andre fra melkeringen, som ble innlagt med lignende sykdomsbilde. Men mens de andre etter hvert kunne dra hjem, forble Kylee på sykehuset mer eller mindre i to år, fram til hun fikk transplantert ei nyre i 2014. Det er noe som sannsynligvis må skje flere ganger i løpet av jentas liv.

Hvordan kom så bakterien inn i melka? Melkebonden Brad Salyers forteller at han i ettertid har lært at det ikke bare handler om å holde juret reint. Smittekilden kan komme fra noe så ubetydelig som en regndråpe som renner ned langs kua, plukker opp noen få celler med E. coli O157: H7 og renner ned på juret før melking. Det kreves bare én eller to bakterieceller for å smitte et parti melk. Salyers har nå solgt kyrne, og heldigvis for han gjorde sameieorganiseringen at han ikke kunne bli saksøkt. Men han må uansett leve med belastningen av å ha gjort 19 personer syke og nesten tatt livet av en toåring.

E. coli O157: H7 er en relativt ny og ekstremt potent variant. Den plukket sannsynligvis ikke opp genene som gjør mennesker syke før på slutten av forrige århundre. Det kan være noe av grunnen til at folk ikke skjønner hvorfor de ikke skal drikke upasteurisert melk når deres besteforeldre ikke ble syke av det.

Heldigvis for Kylee Young kom den moderne legevitenskapen henne til unnsetning, men det hadde hun sluppet om mora hennes hadde stolt på moderne matvitenskap i utgangspunktet. Heldigvis for Koot og hans melkering fikk de ikke noe utbrudd av E. coli, men om det hadde skjedd burde to uker betinget blitt to år ubetinget, spør du meg.

oystein.heggdal@gmail.com

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 19. juli 2017 kl. 14.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk